FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Dette prosjektet undersøker forståelser og praksiser relatert til spørsmål om hva en person er sett i sammenheng med miljøendringer og miljøødeleggelser. Slike forståelser og praksiser utforskes i forhold til utvinningsprosjekter og statsdannelse i den nordlige peruanske og sørlige ecuadorianske Amazonas regionen. Basert på feltarbeid i Kichwa-lokalsamfunn i Peru og i Shuar-lokalsamfunn i Ecuador, viser denne studien at personforståelse har betydning for måtene folk forholder seg til olje- og gullutvinning og miljøødeleggelser. Personforståelse refererer i denne sammenhengen til forestillinger om og praksis vedrørende utformingen av kjønnede personer og kropper, og der ulike forhold mennesker i mellom, og mellom seg selv og planter og dyr virker inn. Denne studien viser at i likhet med hvordan Kichwa- og Shuar-folk forholder seg til planter og dyr, forholder de seg også til olje og gull som livgivende og dødbringende vesener, og ikke bare som naturressurser som kan utvinnes. Denne studiens fokus på forståelser og praksisene relatert til personer, kropper, olje og gull, benytter seg av to forklaringsregistre som står i et spenningsforhold til hverandre. . Jeg argumenterer for at det kun er mulig å fullt ut forstå hvordan mennesker takler utvinningsaktiviteter og deres effekter ved å gi disse registrene lik analytisk vekt. Noen av begrepene som jeg har utviklet for å holde sammen disse registrene er 'det å være eier', 'skade/ødeleggelse' og 'åpne kollektiver'. Bruken av disse begrepene sammen med et systematisk veksling mellom forklaringsregistre organiserer presentasjonen av noen av de viktigste funnene mine. Å være eier refererer her til en essensiell eksistenstilstand i verden som ikke utelukkende er menneskelig. Å være eier er grunnleggende i forholdene Kichwa- og Shuar-folk etablerer med andre personer, og med planter og dyr. Ved å være eier kan en person skape relasjoner som gjør livet menings- og verdifullt. Kichwa og Shuar anser det som mulig at planter, dyr og mineraler også kan være eiere. Å være eier er imidlertid ikke det samme som eierskap, ettersom sistnevnte forutsetter et klart skille mellom subjektet som eier og gjenstanden som eies. Å være eier forutsetter tvert imot at eide gjenstander også kan bli subjekter som eier. Olje og gull blir tenkt som eiere som kan overta kontroll over en persons liv, forvandle dens kropp og til og med drepe den. Denne tilnærming til det å eie beveger seg innenfor det ene forklaringregistret. Det andre registeret, som er like viktig, har å gjøre med å kunne være eiere av gull- og olje. Ettersom olje og gull som mineraler er forskjellige, innebærer det å være eier av olje hos Kichwa å kunne kontrollere og eie etterlatte rester fra oljeutvinning. Shuarene har som mål å sikre seg muligheten til å eie gull gjennom kollektiv eiendom av land, tilgang til utvinningkonsesjoner og gjennom av småskala- og mekanisert utvinning. Skade/ødeleggelse beskriver handlinger og forhold som gjør en person syk. For både Kichwa- og Shuar-folk innebærer det å være syk en ubestemmelig, ukjent tilstand. Denne ubestemmelige tilstanden er relatert til forståelser som understreker den iboende transformative karakteren av alle kropper. En persons kropp kan forvandles gjennom en annen persons handlinger og dårlige intensjoner, som kan resultere i sykdom og død. Å helbrede og komme seg innebærer alltid å identifisere og avvikle forholdene, personene og tingene som gjør en person syk. I det andre forklaringregisteret har den ubestemmelige og ukjente karakteren til sykdom å gjøre med de materielle muligheter og tekniske instrumenter legepersonale har for å etablere en biomedisinsk diagnose. Diagnoser av sykdommer er alltid ustabile i den forstand at de ikke etableres som medisinske tilstander. Behandling som tilbys er palliativ. For folk i lokalsamfunnene er det ustabile ved biomedisinsk diagnostisering og behandlingpraksiser bevis på at biomedisinen ikke kan helbrede. Skade/ødeleggelse betegner også miljøødeleggelser forårsaket av dagens utvinningsmetoder. Denne studien viser at måling av miljøgifter i jord, vann og i menneskelige væsker og vev gjør det mulig å etablere forekomst av hydrokarboner og tungmetaller. Mens målinger gjør miljøforurensning og menneskers plager synlige, blir de siste ikke behandlet. Menneskekropper ender i hovedsak opp med å bli brukt som miljøindikatorer. Åpne kollektiviteter viser til lokalsamfunns flytende karakter. Lokalsamfunn flyttes og landsbyboere flytter kontinuerlig over store områder. Sosiale kollektivers flytende karakter reflekteres ikke, og benektes av landenes eksisterende lover og tilgjengelige juridiske mekanismer. Gjennom kunnskapspraksis og gjennom statens kontrollpraksis av utvinning, dannes lukkede, forurensede områder. Slik avgrensning og lukking tar ikke hensyn til forurensningens romlige og tidsmessige flytende karakter, og skaper på denne måten nye ekskluderingsformer.

I samarbeid med lokalbefolkning og en lærerorganisasjon en skolebok på Kichwa, det lokale språket, ble publisert. Boka handler om historien til lokalsamfunnene i Alto Tigre i Peru og om oljeutvinning. Den brukes som lesetekst og er ment til å styrke barnas leseferdigheter på eget språk og samtidig øke bevissthet om miljøproblemer. I samarbeid med et lokal universitet og med Shuar landsbybeboere kartla vi forekomst av tungmetaller i fiskevev. Dette ble utgangpunkt for lokal læring om bio-akkumulering og fiskefangst. Prosjektet bidrar til økt forståelse av miljøeffektene. Det viser menns og kvinners ulike deltakelse i utvinningen, og deres ujevne eksponering til forurensning. Fokus på indiansk samfunn som deltar i utvinning, samt vektlegging av kunnskapsproduksjon om forurensing og statens kontrollpraksiser, kompliserer forestillinger om urfolks motstand og om homogene statsapparater. Folks oppfatninger av olje og gull, av sykdom og skade, og av lokalsamfunns organisering vises.

This comparative project seeks to explore the intersections of personhood, environmental change and degradation, economic relations and state formation in Southern Ecuadorian and Northern Peruvian Amazonia. Ecuador´s and Peru´s national economies have experienced sustained economic growth since the beginning of this century, due to the expansion of extractive industries; a trend favored also by the rise in international prices of crude oil and metals (ECLA 2012).Most of extraction activities influence rural and indigenous livelihoods since oil and mineral concessions overlap with their land and with water resources and drainage basins. Poor environmental management has led to extensive contamination of water sources and soils. Social movements in both countries question economic and environmental policies linking issues of social and ethnic exclusion, citizenship and state formation with the uneven distribution of environmental hazards and with claims of environmental justice. Aiming to produce fine-grained ethnographic knowledge, this study focuses on people's perceptions and daily experiences of environmental degradation due to extractive activities, and on people's coping strategies. It examines the connections different groups of people establish between their gendered bodies and the bodies and materialities of particularly valued non-human species in contaminated sites. The project proposes to link these perceptions and practices to knowledge production and to the politics through which culturally diverse communities frame contamination -especially its toxicity-, contest state projects and, at the same time, negotiate their inclusion. Eight months fieldwork will be conducted in the Peruvian and Ecuadorian Amazonia, in three localities, that although ethnically different, share cultural notions, perceptions and practices in relation to the non-human environment. These communities have longstanding experiences with extractive activities.