Insurgent Citizenship in Brazil: the Role of Mega Sports Events.

Rio de Janeiro arrangerte både fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016, verdens største sportsbegivenheter. Det å gjennomføre slike mega-eventer har store økonomiske kostnader og stor innvirkning på vertsbyer. Siden årtusenskiftet har vertsbyer derfor vektlagt å skulle etterlate en positiv arv («legacy») etter slike arrangementer. Rio de Janeiro er en by preget av stor sosial ulikhet, sosial segregering mellom «formelle» og «uformelle» nabolag (såkalte favelas) og store sikkerhetsutfordringer. En fjerdedel av befolkningen bor i favelaer som preges av et stort etterslep etter tiår med manglende offentlige investeringer i infrastruktur, helse, utdanning, og sikkerhet. Rios bud på de Olympiske 2016-lekene vektla at arrangementet ville etterlate en «positiv sosial balanse» for byens befolkning. Dette ble knyttet opp mot den styrende arbeiderparti-regjeringen. Valget av Inácio Lula da Silva (Arbeiderpartiet, PT) som landets president i 2002 hadde satt Brasils dyptliggende sosiale ulikheter på agendaen. Lula konkretiserte i sin andre presidentperiode (2007-2010) en ambisiøs utviklingsagenda for industri, infrastruktur og velferd. I Rio ble disse programmene koblet til byens forberedelser av fotball-VM i 2014 og sommer-OL i 2016. Store forventninger til disse programmene ble gradvis erstattet med økende frustrasjon blant sosiale bevegelser og favela-beboere. Massive tvangsforflyttinger av fattige mennesker, økte levekostnader uten nevneverdige bedringer i offentlige tjenester som transport, helse og utdanning samt en økende militarisering av sikkerhetspolitikken, er noen av utfordringene som sto fram. I respons, tok millioner av mennesker til gatene i Juni 2013, under prøve-VM. En hoved-parole var kravet om «FIFA-standard» på offentlige tjenester, som tydelig satt forberedelsene til sportsarrangementene opp mot befolkningens faktiske behov. Dette prosjektet har tatt for seg forholdet mellom sportsarrangementer, medborgerskap, og sosiale mobiliseringer. Prosjektet har søkt å svare på følgende spørsmål: I hvilken grad, og hvordan, påvirker internasjonale sportsarrangementer innbyggernes sosiale og politiske mobiliseringer? Hvordan kan disse mobiliseringene sette kvaliteten på medborgerskap på den offentlige dagsorden? Funnene kan bli oppsummert på denne måten: (i)De synlige resultatene av mega sportsarrangementene har ikke blitt som folk forventet, særlig ikke når det gjaldt oppgradering av slumområdene og offentlig sikkerhet. (ii)Tvert imot har de viktigste synlige resultatene av sportsarrangementene - de nye idrettsarenaene - blitt et ytterst trist skue. De viktigste arenaene har ikke blitt vedlikeholdt og dessuten blitt stengt for videre bruk. (iii) Mange av disse resultatene skyldes vanstyre og overdådig misbruk av offentlige midler (korrupsjon). Guvernøren som styrte delstaten Rio de Janeiro fra 2008 til 2013 og de viktigste byggherrene for anleggene ble satt i fengsel og idømt lange fengselsdommer. (iv) Den økonomiske krisen som rammet Brasil i 2014 og den viktige oljeindustrien i Rio de Janeiro er en del av forklaringen på at alle forbedringene, som ble lovet som følge av fotball-VM 2014 og OL 2016, har uteblitt. (iv)Mindre synlige, men viktige resultat kan likevel spores i form av økt bevissthet og debatt blant folk og i offentligheten angående medborgernes rettigheter. Den radikale svarte feministen Marielle Franco, fra en av Rios største favelaer, representerte de gryende bevegelsene som uttrykte denne nye bevisstheten. Hun ble myrdet i mars 2018, men dette har ikke hindret bevegelsene i å vokse videre. (v)Likevel ble de viktigste politiske effektene av mega-eventene, og av de økonomiske og øvrige krisene, at folk mistet tilliten til de tradisjonelle politikerne både til venstre, i sentrum og til høyre. Ved lokalvalgene i Rio de Janeiro i 2016 sto borgermestervalget mellom en religiøs kandidat fra pinsebevegelsen og en menneskerettighetsaktivist fra ytre venstre. Begge var kritiske til måten sportsarrangementene ble planlagt og gjennomført på. Den religiøse kandidaten vant. I valgene i 2018 ble en ekstremt konservativ kandidat fra et ubetydelig parti valgt til guvernør, og den høyreekstreme Jair Bolsonaro vant i Rio de Janeiro en særlig knusende seier over de andre presidentkandidatene. (vi)Dette viser at megasports-eventene i Brasil brakte tett sammen populistiske og korrupte politikere, grådige entreprenører beslutninger og internasjonale organisasjoner som ikke tar ansvar. Demokratiet var for svakt til å hindre tragiske beslutninger med negative konsekvenser for folk flest. Men demokratiet var i Brasil sterkt nok til å sikre et visst rom for folkelig motstand og protester.

«To reach a deeper understanding of the encounters between citizens (communities) and mega sports events in Brazil» (primary objective): 3 books, 7 scientific articles in books, and 6 scientific journal articles. In addition, 6 draft articles submitted to international journals. Celina M.Sørbøe to defend her PhD dissertation by the end of 2020. «To enhance knowledge in Norway about Brazil and certain cultural, social and political processes surrounding the mega sport events hosted by that country» (secondary objectives): 19 popular science publications; 62 publications and appearances (interviews) in the media 60 meetings/conferences attended with target groups (e.g. sports organisations, journalists and media student, and schools). A main outcome was the documentary film «The Olympic Dream» with versions in Norwegian, English and Portuguese In addition, an extensive network for further international research collaboration has been created.

The quality of democracy ?the capacity of a liberal democracy to treat all its citizens equally and to secure their civilian, social, economic and cultural rights ? is today challenged from above by neo-liberal economic globalization. The quality of democracy is also challenged from below, by citizens creating their own terms of engagement in the face of deteriorating social and political rights. This phenomenon of insurgent citizenship is assumed to be unfolding in Brazil today. The last decades Brazil has made significant progress towards enabling greater citizen participation through a myriad of participatory processes consolidated on a federal, state, and municipal level. At the same time, the urban governance in Rio has taken a neoliberal turn, using global mega sports events as a strategy to enhance private economic development in the city. Modern mega sports events ? such as FIFA World Cup and the Olympic Games ? represent new global coalitions of international organizations and multinational corporations and juxtapose the competition between large cities to attract international investors to promote post-fordist and service-sector based growth. This project seeks to reach a deeper understanding of the encounters between citizens (communities) and mega sports events in Brazil. The main research question is: To what extent, and how, do international mega sports events spur citizens? social and political mobilizations? The additional question is: How do these mobilizations consequently set the quality of citizenship on the public agenda in the host city/country? Empirically this will be done by studying the preparations for mega sports events and their impacts on people in three selected communities, in addition to wider political spaces addressing city-wide issues.