Jodstatus hos gravide og barn i Norge og risiko for redusert psykomotorisk utvikling

Melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til næringsstoffet jod. Norsk jordsmonn har lite jod, og utenom fisk er det få naturlige, gode kilder til jod i det norske kostholdet. Fôret til kuene ble jodberiket på 1950-tallet av dyrhelsehensyn, og det førte til at melk fikk et økt jodinnhold. Før 1950 var det utbredt med struma i befolkningen forårsaket av jodmangel, men etter 1950 har man antatt at nordmenn har hatt god jodstatus. Nyere undersøkelser viser imidlertid at trender i kostholdet har medført at grupper av befolkningen igjen er utsatt for mild- til moderat jodmangel. Alvorlig jodmangel har store konsekvenser for barns utvikling, men det har vært mindre kjent hvorvidt mild- til moderat jodmangel hos gravide kan gi varige, negative effekter. Nyere studier fra Storbritannia og Australia antyder at mild- til moderat mangel i svangerskapet er relatert til redusert kognitiv utvikling ved skolealder. Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) er en stor studie ved Folkehelseinstituttet der mer enn 100 000 svangerskap er inkludert. Formålet med studien er å studere årsaker til sykdom for å kunne forebygge helseskade hos mor eller barn. Resultater fra MoBa viser at en betydelig andel av de gravide i studien hadde et jodinntak som indikerte mild- til moderat jodmangel. I dette nærings-ph.d.-prosjektet brukte vi data fra MoBa for å se på sammenheng mellom jodstatus i svangerskapet og mål på nevroutvikling hos barna. Resultatene indikerer at mild- til moderat jodmangel er assosiert med språkforsinkelse, atferdsproblemer og forsinket finmotorisk utvikling ved tre års alder og med redusert språk og læring ved 8 års alder. En tredjedel av mødrene i MoBa rapporterte å bruke kosttilskudd med jod i svangerskapet. Bruk av jodtilskudd så imidlertid ikke ut til å ha beskyttende effekt, og forskerne spekulerer i om det kan være for sent å forebygge jodmangel når man først har blitt gravid. Det kan også være lite gunstig med en brå økning i jodinntak dersom man har hatt et lavt inntak fra før. Vi så bl.a. økt risiko for ADHD hos barn der mødrene har startet å ta et jodholdig tilskudd i første trimester. På verdensbasis har ca. 2 milliarder mennesker jodmangel. Mer kunnskap om konsekvenser av jodmangel er viktig for å kunne forebygge redusert nevroutvikling hos barn. Hensikten med prosjektet for TINE var å få mer kunnskap om jod og om betydningen av å sikre nok jod i kostholdet hos barn og gravide. Resultatene kan bidra til å underbygge meieriproduktenes viktige rolle i et sunt kosthold. Prosjektet har vært et samarbeid mellom TINE, Folkehelseinstituttet og OsloMet - storbyuniversitetet. Samlet sett antyder resultatene fra prosjektet at det er viktig å forebygge jodmangel hos unge kvinner for å sikre en optimal fosterutvikling. Resultatene har fått mye oppmerksomhet og har blant annet bidratt til at helsemyndighetene nå har satt i verk flere tiltak for å øke jodinntaket. De anbefaler nå tre porsjoner meieriprodukter om dagen for å få nok jod og tilskudd med jod til de som har et lavt melkeinntak. I tillegg vurderes en økt jodtilsetning i salt.

- Bedre kunnskap om assosiasjon mellom mild- til moderat jodmangel i svangerskapet og hjernens utvikling i fosterlivet. - Jodmangel er fortsatt utbredt i svært mange land, også i høyinntektsland. Prosjektet bidrar derfor til å synliggjøre behovet for økt innsats for å forebygge jodmangel også internasjonalt. - Økt kunnskap og kjennskap om jod i befolkningen og blant helsepersonell (mye hjulpet av aktiv kommunikasjon fra Opplysningskontoret for meieriprodukter) - Resultatene har vært med og bidratt til at Helsedirektoratet har igangsatt tiltak for å forebygge jodmangel i befolkningen. - Økt fokus på jod også internt i TINE har medført at vi nå har bedre kontroll på hvor mye jod som finnes i TINEs produkter og faktorer som bestemmer variasjon i innholdet. Denne kunnskapen har også bidratt til at TINE melk nå har et mer stabilt jodinnhold. - Kompetanseheving for TINE - en medarbeider med doktorgrad i ernæringsepidemiologi - Nettverksbygging mellom TINE og fagmiljøer innen ernæring

Melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til næringsstoffet jod og bidrar med om lag 60 % av jod i kosten. Norsk jordsmonn har lite jod, og utenom fisk er det få naturlige, gode kilder til jod i det norske kostholdet. Da fôret til kuene ble jodberiket på 1950-tallet ble jodmangelsykdommen struma nærmest utryddet over natten i Norge. Siden da har man antatt at nordmenn har hatt god jodstatus. Nyere undersøkelser viser imidlertid at grupper av befolkningen er utsatt for mild- til moderat jodmangel. Alvor lig jodmangel har store konsekvenser for barns utvikling, men det har vært mindre kjent hvorvidt mild- til moderat jodmangel hos gravide og barn kan gi varige, negative effekter. Nyere studier fra Storbritannia og Australia indikerer at mild- til moderat mangel i svangerskapet er relatert til redusert kognitiv utvikling ved skolealder. Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) er en stor studie ved Folkehelseinstituttet der mer enn 100 000 svangerskap er inkludert. Formålet med studien er å studere år saker til sykdom for å kunne forebygge helseskade hos mor eller barn. Resultater fra MoBa viser at 16 % av de gravide i studien har et jodinntak som indikerer mild- til moderat jodmangel. I dette nærings-ph.d.-prosjektet vil vi bruke data fra MoBa for å se på sammenheng mellom jodstatus i svangerskapet og ved 8-års alder og psykomotorisk utvikling hos barna ved 3 og 8-års alder. På verdensbasis har ca. 2 milliarder mennesker jodmangel. Mer kunnskap om konsekvenser av jodmangel er viktig for å kunne for ebygge redusert psykomotorisk utvikling hos barn. Hensikten med prosjektet for TINE er å få mer kunnskap om jod og om betydningen av å sikre nok jod i kostholdet hos barn og gravide. Resultatene vil kunne bidra til underbygge meieriproduktenes viktige rol le i et sunt kosthold. Prosjektet vil være et samarbeid mellom TINE, Folkehelseinstituttet og Høgskolen i Oslo og Akershus.