2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Diverse

Ukjent

Landbruks- og matdep

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Troms - Romsa - Tromssa

Oslo

Vestland

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

Nordland - Nordlánnda

Ukjent Fylke

Innlandet

Instituttsektor

UoH-sektor

Næringsliv

Øvrige

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Russland

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Research Infrastructure Services for Renewable Energy

The European Green Deal aims to transform the EU into a modern, resource-efficient and competitive economy with zero net greenhouse gas emissions by 2050. To achieve more efficient, competitive and cost-effective energy systems and devices, RISEnergy fosters a European ecosystem of industry, research organizations and funding agencies aimed at developing novel energy technologies and concepts. RISEnergy brings together a consortium of 69 beneficiaries from 23 countries: ERIC institutions, technology institutes, universities and industrial partners, to jointly improve the economic performance of technologies. Members of the European Energy Research Alliance are establishing the core European ecosystem. The main objectives of RISEnergy are: 1.) enable research and innovation to increase energy efficiency and reduce the cost of energy technologies to foster wider use of renewables into energy systems through proactive innovation management having single entry point with tailor-made access roads for academics, industry, and SMEs, and advising RI providers, all acces Users, and policy makers on LCA, ICT development and networking issues; 2.) provide efficient transnational access (TNA) to facilities to support renewable energy technologies and systems: Provide more than 2,500 days of access to major European and international world-leading analytical facilities; 3.) reach out to all stakeholders performing research along the value chain, from materials and technology development to applications in the eight most relevant fields of PV, CSP/STE , hydrogen, biofuels, offshore wind, ocean energy, integrated grids, and energy storage, research infrastructure providers and policy makers; 4.) provide comprehensive services of unprecedented quality: new cross-RI services, a single entry point, tailor-made access roads for academia industry, and SMEs with a particular focus on scientists from research fields in which the use of research infrastructures is not yet established.


Cooperation and AgReements enhancing Global interOperability for Aerosol, Cloud and Trace gas research infrastructures

The goal of CARGO-ACT is to deliver a clear roadmap for sustainable global cooperation between key
ground-based aerosol, cloud and trace gas research infrastructures, each having invested in infrastructure and services to support their observing networks with a long-term perspective, with a view to consolidating into a sustainable global research infrastructure in the future. There is a strong desire for global integration from the research community, including weather, climate, and air quality monitoring and modelling, 
and in particular from space agencies, since global networks of ground-based observations are an essential component complementing Earth Observation from space, providing calibration and validation of the remote sensing information collected by current and future satellite missions. The integration of the current ground-based networks, which may have different interests and priorities, requires cooperation and agreements at the global level, including engagement with relevant stakeholders. Their service provision is not limited to data services, but includes access to the measurement facilities, reference instruments, reference standards and laboratories, all of which are topics to be assessed in CARGO-ACT.  

The specific objectives of CARGO-ACT are to, develop sustainable partnerships and decision making processes with relevant partners, demonstrate the benefits of converging interoperability and standards to stakeholders and the global research community, establish the mechanisms for providing  international access to distributed research infrastructures and develop a roadmap for upscaling towards an integrated global research infrastructure for aerosol, cloud and trace gases.


Contextualized pathways to reduce housing inequalities in the green and digital transition.

The project Reducing housing inequalities in the green and digital transition (ReHousIn) is committed to better understand the impacts of recent crises on housing inequalities across different European regions, especially with regard to the implementation of the green transition launched by the EU. The overall aim is to explore the mechanisms affecting the (re)production of housing inequalities under recent crisis conditions, and the impacts of the EU induced green transition in different national contexts and along different degrees of urbanisation. Based on a contextualized and comparative understanding of the mechanisms (re)producing housing inequalities, ReHousIn inquiries into multi-level pathways and inclusive local housing initiatives to spark innovative EU, national and local policy solutions towards inclusionary and quality housing, mitigating the possible negative impacts of the EU induced green transition. It conducts a comparative, multi-level analysis in 9 European countries – Austria, France, Hungary, Italy, Norway, Poland, Spain, Switzerland, United Kingdom – focusing on attractive metropolitan regions, middle-sized cities and rural areas by means of a mixed-method project design. A quantitative data analysis on recent trends in housing inequalities and their relation to crises across different levels of urbanization will provide the framework for 27 local cases studies in which the impact of multi-level trajectories of housing-system, welfare regimes and environmental policy instrumentations on the (re)production of local housing inequalities and the emergence of inclusive housing initiatives are analyzed. Based on this, ReHousIn compares mechanisms of differentiation feeding into policy labs, aiming to formulate recommendations on how to tackle negative social externalities related the EU green transition at EU, national and local levels.

Midlene fra GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen fordelt på år

Midlene fra GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen fordelt på fylker

Midlene fra GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen fordelt på fagområde

Professor

Skips A/S Tudors gave til Senter for eierforskning (CCGR)

Innenfor strategilitteraturen blir det framhevet at høy grad av vertikal integrering mellom leddene i en verdikjede gir bedre muligheter for kvalitetskontroll og større evne til å styre råvarekvalitet og sikre matvaretrygghet å være viktige konkurransefor trinn i den økende globale konkurransen i matvareindustrien. Det er derfor overraskende at det i litteratuen er rapportert så få grundige empiriske analyser om temaet. I dette prosjektet vil vi utvikle ny kunnskap om hvordan den vertikale organiseringen a v verdikjeden påvirker bedriftenes evne til å styre råvarekvalitet og lykkes med prosess- og produktutvikling. Prosjektet vil basere seg på empirisk tallmateriale hentet fra ulike vertikale organisasjonsmodeller som er i bruk i norsk matvareproduksjon.

Vertikal organisering av matvareproduksjon - konsekvenser for kvalitetskontroll og innovasjonsevne.

Opplevingsturismen på Vestlandet brukar kulturlandskapet i fruktdistrikta som ein bærebjelke i marknadsføringa mot kundane sine. Kulturlandskapet i desse fruktområda gjennomgår store endringar. Areal gror att eller vert nytta til andre fruktkulturar enn e ple, som før har vore dominerande. Reiselivsnæringa på Vestlandet er uroa over ei slik utvikling. I dette prosjektet vil ein granska korleis økonomi, marknadsføring og aktivitetstilbod i opplevingsturismen på Vestlandet vert påverka av endringar i kulturl andskapet i dei tunge fruktregionane i Hardanger, Sogn og Nordfjord. Viktige delmål i prosjektet er kartlegging av kulturlandskapet som faktor i opplevings-turismen, av endringar i det biologiske mangfaldet, årsakene til endringane slik som økonomiske råm evilkår for fruktdyrkaren og kart- og modellutvikling for endringane som føregår. Kunnskapstilfanget kan delvis danne grunnlag for tilrådingar om framtidige satsingsområde for norsk fruktproduksjon i Vestlandsfylka, der også turistnæringa sine interesser vert ivaretekne. FoU-delen i prosjektet skal løysast i fellesskap av Planteforsk, Institutt for Geografi, UiB og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) i Bergen. Dette representerer nye samarbeidsrela sjonar over instituttgrenser. Vidare er prosjektet sektorovergripande, der turisme og fruktproduksjon vert sett i samanheng.

Kulturlandskap i endring i Hardanger, Sogn og Nordfjord - konsekvensar for opplevingsturismen på Vestlandet.

Dekke koordineringsarbeidet for prosjekt hovedprosjekt 156883/i10 "Levekår i landbruksbefolkningen 2002 - status og endring 1995 - 2002", som inngår i den nye satsingen på levekår i landbruket. Forskningssjef Kari Skrede og Forsker Anders Barstad er ansva rlig for koordineringsfunksjonene.

Levekår i landbruksbefolkningen 2002 - status og endring 1995 - 2002 - Koordineringsarbeid.

Norsk fiskeindustri står ovenfor store utfordringer med hensyn til rekruttering av ledere når den generasjonen født på 1940-tallet går av med pensjon. Håndtering av endringsprosesser blir stadig viktigere i næringen og ledere er avhengig av legitimitet ho s de ansatte for å kunne oppnå ønsket utvikling av bedriften. Dette kan tenkes å variere med lederes generasjonstilhørighet, sosiale bakgrunn og kjønn. Studien tester dette blant et utvalg av 145 fiskeindustribedrifter. I tillegg utføres livshistorieinter vjuer med et engere utvalg for å kunne utvikle kunnskap om hvordan ledere selv ser sitt livsløp, sine veivalg og sin lederrolle og hvordan de ser seg selv i forhold til andre generasjoner. Resultatene i prosjektet er ment å danne et utviklingsverktøy for å forstå betydningen av generasjoner, for eksempel i sammensetting av lederteam, i mentor- og styreprogrammer. Prosjektet vil ha en løpende kontakt med Fiskerinæringens kompetansesenter, samt med enkeltbedrifter i Tromsømodulens  VS2010portefølje.

Leders holdninger og adferd: En komparativ studie av tre historiske generasjoner.

Formålet med prosjektet er å finansiere et opphold ved Senter for fiskeriøkonomi, NHH/SNF og ved Norges Fiskerihøyskole, Universitetet i Tromsø. Vetemaa vil oppholde seg to måneder på hvert av disse stedene.

Under sitt opphold i Norge vil Vetemaa arbeide  med følgende prosjekter, som alt er påbegynt:
- Auksjoner av fiskekvoter i fiskeriene på Russlands Stillhavskyst
- Analyse av auksjonene av fiskerettigheter i Estland 2001 - 2003 
- Lønnsomhet i de etniske trålfiskerier ved bruk av data envelopment analy sis.

Professor Rögnvaldur Hannesson er samarbeidspartner i de to første av disse prosjektene.

Vetemaas opphold har videre det formål å bli kjent med den forsknings- og undervisningsaktivitet som foregår på de to nevnte steder. Vetemaa er engasjert i und ervisning og forskning ved Universitetet i Tartu, og dette forskningsoppholdet har til dels det formål å bli oppdatert på relevante fagfelt.  


Gjesteforskerstipend for Markus Vetemaa.

Tradisjonelt har det vært stor sesongvariasjon i verdiskapingen i fiskeriene. Sesongsvingningene i det norske torskefisket skyldes hovedsakelig variasjoner over året i fiskens tilgjengelighet for ulike redskap og i forskjellige områder, samt varierende rå stoffkvalitet, markedspris og råfiskpris. I fiskeindustrien har bedriftene ulike muligheter til å utnytte råstoffets varierende kvalitet, størrelse etc. Den reguleringsform som myndighetene velger kan derfor ha virkninger også for foredlingsindustrien og omsetningsleddet, og ikke bare for fangstleddet. Et av spørsmålene er om torskeråstoffets potensielt gode egenskaper for markedet blir godt nok utnyttet i foredlingsindustrien med det eksisterende reguleringssystem – som inkluderer ikke-omsettelige fartøy kvoter og gruppekvoter i kystfisket. Problemstillingen i prosjektet er derfor å undersøke verdiskapingen og den  samfunnsøkonomiske effektivitet av bl.a. kvoter, konsesjoner og avgifter. Både fangst og foredlingsindustrien  vil bli undersøkt. I den anvendte studien av nåværende og alternative reguleringsformer for torskefisket tas det sikte på å gjøre en komparativ analyse, bl. a. ved hjelp av økonomisk teori og forvaltningsorienterte modeller som f.eks. ECONMULT. Den teore tiske delen vil inkludere bruk av matematisk analyse, herunder kontrollteori.

Sesongvarierende verdiskapning i kommersielle fiskerier - norsk-arktisk torsk.

Det er fortsatt langt fra oppnådd full likestilling i jordbruket. Utvalget for likestilling og rekruttering i landbruket påpeker at primærlandbruket er mannsdominert og at jenter møter flere hindringer enn gutter når de skal gå inn i næringen. Innenfor de t konvensjonelle landbruket er en av ti gårdbrukere kvinner mens det er det dobbelte innenfor økologisk landbruk. Denne trenden innenfor økologisk landbruk kan vi også se i andre europeiske land, uten at forskjellene så langt har vært gjenstand for videre  studier.  Det blir ofte hevdet at menn og kvinner på grunn av ulike verdiorienteringer ønsker å drive landbruk på ulike måter. Det er særlig påstandene om at kvinner praktiserer et mer økologisk forvaltningsprinsipp enn menn som har dannet grunnlag for slike antake lser. I dette prosjektet vil vi undersøke empirisk hvorvidt kvinner faktisk representerer ulike holdninger og verdier og en annen praksis i landbruket enn det menn gjør, og diskutere hvilke konsekvenser dette eventuelt kan ha for rekrutteringen av kvinner  til det norske landbruket.

Kvinner i landbruket. Tilpasning til eller utfordring av en etablert mannlig driftskultur?

Prosjektet skal bidra til å utvikle kompetanse om rettslege problemstillingar innafor kystsoneforvalting knytta til oppdrett/havbeite og forvaltinga av kystsona.

Rettslege problemstillingar innafor kystsoneforvaltning - kompetanseutvikling, dr.gr.stip.

Hvordan myndighetene velger å regulere fisket får stadig større oppmerksomhet. I dette prosjektet vil oppmerksomheten være rettet mot hvordan fangstreguleringene påvirker ulike ledd i verdikjeden og deres evne til å generere verdifulle produkter som både gir bedre marginer i produksjonen og tilfredse kunder. Fordi norsk fiskerinæring består av ulike ledd i en verdikjede, er det nødvendig å legge et verdikjedeperspektiv på en evaluering av hvilken effekt ulike reguleringer har for næringens markedsorienter ing og verdiskaping. I reguleringssammenheng vil en analyse som kun baserer seg på målinger i fangstleddet være mangelfull fordi næringens markedsorientering og verdiskaping først og fremst synliggjøres i produksjons- og salgsleddet. Med verdikjedeperspek tivet som utgangspunkt vil dette prosjektet bidra til kunnskap om sammenhengen mellom fangstregulering og produkt- og markedstilpasning. Det åpner for nye på et reguleringsregimes suksess. Dersom det er slik at råstoffets  beskaffenhet legger føringer på hva råstoffet kan anvendes til og hvilken betalingsvilje konsumenten har, er det ikke sikkert at en optimal tilpasning i flåteleddet medfører en optimal tilpasning i hele verdikjeden. Verdikjedeperspektiv stiller strenge k rav til bredde på datagrunnlaget for å bringe fram kunnskap omkring hvordan fangstadferden påvirker muligheten til å produsere ulike potensielle produkter fra en bestand. Dette er essensielt for å evaluere både i hvor stor grad reguleringsregimet bidrar t il å utnytte verdiskapningspotensialet i en bestand godt. Hensikten med prosjektet er derfor å studere hvordan utformingen av reguleringen kan utvikles for å nå overordnede fiskeripolitiske målsetninger ved å påvirke fangstadferden slik at fisken som fang es har de egenskapene som utnyter markedspotensialet til bestanden best mulig.

Markedstilpassede høstingsstrategier (videreføring)

I dette prosjektet vil vi undersøke hvordan prissignaler og annen informasjon beveger seg gjennom verdikjeden for laks. Selv om denne vil være hovedfokus vil vi også sammenligne den med verdikjeden for torsk. Kunnskap om hvordan informasjon beveger seg gj ennom verdikjeden er viktig fordi en ofte observerer at mellomledd sine marginer blir redusert (for en tid) når pris på første hånd øker, og også  at pris til konsument reagerer lite på endringer i førstehåndsprisen. Hvor stor er disse forsinkelsene, hva er årsaken og er det slik at pris går lettere opp er naturliger spørsmål gitt disse observasjonene. For laksenæringen er de spesielt viktig siden lakseavtalen, forkvotene og andre reguleringer har til formål å støtte prisen på laks i EU. Hvordan effekten av reguleringene går gjennom verdikjeden er da et viktig moment. Viktig er også effekten av valutaendringe gjennom verdikjeden. Faglig vil vi bidra med teori og metode for verdikjeder som krysser landegrenser. Dette har vært lite undersøkt, men er viktig da fokus oftest har vært på innenlandske verdikjeder eller på handel som sådan. Vi vil også bidra med å tester for om det er opp strøms eller nedstrøms bevegelser som er viktigst for prisendringene i de forskjellige ledd.

Verdikjeden for laks: Overføring av prissignaler mellom detaljist og produsent.

Prosjektet er et brukerstyrt prosjekt med Eksportutvalget for fisk som koordinator, og dessuten med deltakelse på brukersiden fra Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes forbund, Norges sildesalgslag og Norges  råfisklag. Prosjektet har en samlet økonomisk ramme på 3 mill. NOK over 2003-2005, med halvparten finansiert av brukerne. På forskersiden vil prosjektets ledes av Norsk utenrikspolitisk institutt. I tillegg er det deltakelse fra Fiskerihøgskolen og Unive rsitetet i Oslo, og andre partnere vil trekkes inn underveis.  Prosjektet fokuserer på handelspolitiske utfordringer og rammevilkår for norsk fiskerinæring, og vil analysere: - Utenlandsinvesteringer i fiskerinæringen: Omfang, motiver og konsekvenser for handelspolitikk. - Markedsadgang og handelspolitikk: Økonomiske virkninger for sjømateksporten av WTO og regionale handelsavtaler. Disse temaene er viktige for fiskerinæringen og de står høyt på dagsordenen i internasjonal handelspolitikk. Prosjektet ønsker å bidra til en klarere forståelse av de mulige virkningene, og på grunnlag av dette en klarere formulert politikk. Formidling, i nternasjonal kontakt og kontakt med brukerne vil stå sentralt.

Markedsadgang og utenlandsinvesteringer: Globale utfordringer for fiskenæringen.

I markedsføringen av norsk fisk i utlandet spiller Eksportutvalget for fisk (EFF) en meget sentral rolle. EFFs hovedoppgave er å øke etterspørselen etter norsk sjømat i sentrale eksportmarkeder gjennom generiske reklamekampanjer for norsk sjømat. For å ta  ut effektene av denne reklamen, er det avgjørende at den enkelte eksportør samordner sin markedsføring med EFFs kampanjer. Med bakgrunn i sentrale teorier om produktvurderinger og reklame-effektivitet, vil vi fokusere på to viktige faktorer for en vellyk ket samordning i dette prosjektet.  1. Visuelle og budksapsmessige felles-elementer. Den generiske reklamen bygger positive assosiasjoner til norsk sjømat som må ”vekkes” i reklamen for det enkelte produkt. Vi vil studere hvordan ulike visuelle koblinger (f.eks logo, fargebruk etc.) og buds kapsmessige koblinger mellom generisk reklame og kommunikasjon for enkeltprodukter kan styrke vurderingene av norske sjømatprodukter. 2. Timing. En annen avgjørende faktor for effekten av generisk reklame er timingen mellom de generiske kampanjene og eksportørenes egne markedsaktivitet. Her vil vi, ved å variere tiden mellom de generiske kampanjene og eksportørenes aktiviteter, finne fr em til optimale ”time-lags”, samt hvilke forhold som modererer effekten av tid (f.eks kjennskap til produktene).

Hvordan kan norske fiske-eksportører best utnytte Eksportutvalgets generiske markedsføring av norsk sjømat i utlandet?

Grønn omsorg er fellesbetegnelse på en rekke tiltak og arrangementer i regi av bønder som søker å utvide muligheter for verdiskapning på gården. Grønn omsorg er tuftet på samarbeid med og finansiering gjennom det offentlige. Argumentene for Grønn omsorg e r mangfoldige og sammensatte. Fra en gårdbrukers perspektiv kan målet om fortsatt drift, bosetting og ønske om å være til samfunnsnytte, utfylle de rene økonomiske målene. Man kan spørre om det ”grønne” og det agrare representerer en ny verdiorientering o m jordbrukets og gårdsarbeidets kvaliteter i omsorgs- og opplæringsøyemed sett i forhold til etterkrigstidens produksjonisme. Grønn omsorg kan forstås i en post produksjonistisk kontekst som en form for fleksibel spesialisering. Uttrykket har en positiv k lang og gir assosiasjoner til ”det gode livet på gården” i det grønne, sunne og norske naturlige. Vi ønsker å undersøke Grønn omsorg som postproduksjonistisk fenomen gjennom å undersøke det som tilpasningstrategi eller ”nisjeproduksjon” for ei næring i omstilling, og hvilken rolle dette innebærer for bonden. Et sentralt anliggende blir å undersøke hvilke kriterier som må være til stedet for at Grønn omsorg kan være både verdiskapning i et næringsperspektiv og i et  perspektiv for omsorg, læring og livskvalitet.

Grønn omsorg - fleksibel spesialisering, eller tradisjonelt mangesysleri?

In Norway, with about 80% of the people living within 10 km from the shore, there is a strong concentration of economic activities in the coastal zone. The aquaculture sector alone is currently expanding with some 10 to 15% per year. As the coastal zone i s also an important area for cultural and recreational activities, and for the conservation of biodiversity, this is increasingly leading to conflicts. It is widely recognised that the present economic models cannot be expected to sufficiently reflect the  different non-economic interests. Multi Criteria Analysis (MCA) has been acknowledged as an appropriate tool for the involvement of both economic and non-economic interests in decision making, and to plan the allocation of economic and natural resources in the coastal zone in a participatory and sustainable way.  The main purpose of this project is to develop an appropriate, MCA-based tool to support integrated coastal zone management in Norway. This tool would allow the enhanced participation of stakeholders, and the inclusion of economic, social and ecological i nterests in the decision making processes. The MCA method will be developed on the basis of existing MCA models, taking into account the specific requirements of integrated coastal zone management in Norway. Subsequently, the method will be tested and val idated in three selected coastal areas in Norway with different conflicts between productive and non-productive uses, and the potential strengths and weaknesses of applying MCA will be evaluated  (see Appendix 1).

Application of multi criteria analysis in coastal zones in Norway: A tool for development of compromise solutions for different uses.

Jordvernet blir kontinuerlig utfordret av ønsker om utbygging, særlig i områder med et stort utbyggingspress. Utenom den planmessige omdisponeringen av dyrket/dyrkbare arealer til utbygging i kommuneplanens arealdel, skjer det også andre endringsprosesser  i jordbruksområdene som følge av lokale vedtak om omdisponering av landbruksjord på eiendommer under 2 da, og gjennom ulike omlegginger av driftsforhold i landbruket. Flere bruk legger om driften til andre typer servicenæringer slik som turistanlegg, noe  som kan bety en gradvis urbanisering av landsbygda gjennom spredt boligbygging og næringsvirksomhet. Avhengig av omfanget av denne omdisponeringen kan dette “punktere” landbruksområdene og gi dårligere forhold for drift av jordbrukseiendommer. Den første delen av prosjektet er en deskriptiv del som søker å si noe om omfanget av denne omdisponeringsvirksomheten gjennom registerbaserte data (GAB, Landbrukstelling osv.). I del 2 vil vi med utgangspunkt i regimeteori undersøke hvilke lokalpolitiske  trekk som avgjør vektleggingen mellom langsiktig ressursbevaring til landbruksdrift og økonomiske interesser knyttet til eiendomsutvikling og næringsutvikling utenfor primærnæringene. Gjennom studie av to kommuner med liberal praksis og en kommune med re striktiv praksis vil vi studere hvilke styringskoalisjoner som utvikles. Prosjektet vil også bidra til teoretisk nyskaping gjennom bruk av regimeteori for å forstå utvikling i rurale områder. Prosjektet er et samarbeid mellom NIBR og SSB.

Arealspill i norske kommuner - lokal praksis og lokale styringskoalisjoner i jordvernsaker.

Rettssituasjonen for betydelige deler av utmarka i Norge er  uklar/omstridt. Pågående diskurser (Samerettsutvalget, Fjellovens virkeområde, revideringen av PBL), og  ytre press (kommersialisering, internasjonale og nasjonale miljøkrav) gjør at framtida sy nes   usikker for lokale interesser. Det er også uklart hvilke forvaltningsystemer lokale interesser vil være tjent med. Normative spørsmål om grensene mellom grunneierskap og samfunnstyring, og grunnlaget for rettferdighet i forvaltning av utmark fortjen er å bli utforsket. Vi planlegger et felles prosjekt for Nord-, og Midt-Norge som fokuserer 1)grunnleggende institusjonelle forhold og 2)det filosofiske grunnlaget for rettferdighet, både proseduralt og distributivt. Det teoretiske grunnlaget søker vi i 1 ) en flerdisiplinærtilnærming mred utgangspunkt i allmenningsteori og 2)teori om lokal rettferdighet            Basert på teoretiske studier vil vi foreta en komparativ analyse mellom 2 landsdeler med fokus på lokale studieområder hvor det er er eller forventes klare konflikter i forvaltning av utmarksarealer ved både kvalitative og komparative metoder. Vi anser at studien har betydelig generell relevans i forhold til en generell diskurs om forholdet mellom grunneierskaqp og samfunnstyring i utmarka. Spesielt relevent vil den være i forhold til en diskusjon om utvidelse av Fjellovens virkeområde, Sameret tsulvalgets og Planlovutvalgets arbeider  samt krysningspunkter dem i mellom.

Institusjonell endring i utmarka: Konfliktlinjer, forvaltningssystemer og rettferdighet.

Dette samarbeidsprosjektet mellom FNI og Universitetet i Tromsø vil se på sertifisering og miljømerking som sikter mot å påvirke forvaltningen av skog- og fiskeressurser. Både i skog- og fiskerisektoren har private flernasjonale organisasjoner basert i mi ljøbevegelsen etablert en praksis med akkreditering og overvåking av sertifiseringsorganer som gis rett til å utstede miljømerker til produkter framskaffet i samsvar med organisasjonenes prinsipper og retningslinjer – hhv. Forest Stewardship Council og Ma rine Stewardship Council. Disse møter konkurranse fra private organisasjoner med annen forankring. Eksempelvis er Pan European Forest Certification Council en paraplyordning for nasjonale sertifiseringsordninger i skogsektoren, herunder den norske. På fis kerisiden foregår det et arbeid både på nordisk og på FN-nivå omkring miljømerking. Prosjektet vil undersøke (1) utviklingen og utbredelsen av forvaltningsrettet sertifisering og miljømerking i disse to sektorene; (2) ordningenes forankring i politiske-, forvaltnings- og næringslivsprosesser; (3) hvordan de ulike ordningene berøres av gl obale og regionale handelsregler; og (4) hvilke faktorer, herunder pkt. 1-3, som påvirker den potensielle effekten av sertifisering og miljømerking på forvaltningspraksis innenfor skogbruk og fiskeri. Underspørsmålet om forholdet til internasjonale handel sregler er interessant ikke bare for sertifiserings-ordningenes effekter men også fordi forholdet mellom globale handelsavtaler og staters ønske om miljømerking står på dagsordenen for den nye forhandlingsrunden under WTO – og vil gjøres til gjenstand for  en egen delstudie.

Miljømerking, handelsregler og forsvarlig forvaltning av skog og fiske.

Hovedproblemstillingen for prosjektet er å undersøke om regional kystsoneplanlegging bidrar til en integrert kystsoneforvaltning. Prosjektet er todelt: En studie av norsk regional kystsoneforvaltning og en komparativ studie.  Den første delen omfatter en studie av norsk regional kystsoneplanlegging, i form av fylkesdelplanlegging. Fylkesplanleggingen studeres både som et redskap for overordnet styring og som et redskap for styring gjennom governance. Resultatet av denne planle ggingen studeres primært gjennom kommunal oppfølging. En sentral problemstilling er derfor hvordan fylkesplanleggingen, både som prosess og innhold, legger til rette for en integrert kystsoneforvaltning på lokalt nivå. Vi er også interessert i hvorvidt ul ike utfordringer for kystsoneforvaltningen påvirker mulighetene for å komme fram til en integrert kystsoneplanlegging. I prosjektet gjennomgås godkjente fylkesdelplaner for kystsonen. Det blir foretatt en nærmere studie av planleggingsprosessene og den lo kal oppfølgingen av disse i tre fylker. Metoden som benyttes er sammenlignende casestudier.  I den komparative delen sammenlignes den norske modellen for regional kystsoneplanlegging med land i Nordsjøregionen som har valgt andre forvaltningsmodeller. Formålet med dette er å høste erfaringer fra land som har valgt andre forvaltningssystemer og so m står overfor andre problemstillinger med hensyn til å få etablert en integrert forvaltning av kystområdene.

Regional kystsoneplanlegging - et redskap for en integrert kystsoneforvaltning?

Prosjektet skal gjennomføre en generell kartlegging av levekårene i landbruksbefolkningen 2002. Analsen skal dekke de samme levekårsomårder som analysen av 1995-undersøkelsen: sosio-demografiske kjnneetegn, utdanning, boforhold og materialle goder, arbeid sforhold og arbeidsmilø, yrkeskombinasjon, helse, omsorg og bruk av ofentlige tjenster, sosialt nettverk, fritid, trivsel og vurdering av egen livssitasjonen, samt inntekt. Prosjektet skal også belyse utviklingen av levekårene over perioden 1995-2002, ved  sammenlikning av resultatene fra 1995- og 2002- undersøkelsen, samt gjennomføre en sammenlikning av levekårene i landbruksbefolkningen med levekårene i befolkningen som helhet. Til sammenlikningen med befolkningen som helhet skla vi benytte data både fra  Folke- og boligtellingen 2001 (FoB 2001) og data fra de årlige temaroterende levekårsundersøkelsene fra perioden 1996-2001. Datamaterialet fra FoB gir mulighet til å sette levekårene i landbruksbefolkningen på sentrale områder som utdanning, boforhold og inntekt inn i en bred kartlegging av fordelingen av tilsvarende levekårskomponenter for befolkningen som hethet, både på individnivå etter alder og kjønn og på husholds- og parnivå (ektefeller og samboere). Datamaterielt fra 2002-u ndersøkelsen og de temaroterende levekårsundersøkelsene gir mulighet for mer dyptgående analyser av andre levekårskomponenter, så som arbeidsforhold og arbeidsmiljø, helse omsorg og bruk av offentlige tjenester, sosialt nettverk, fritid og trivsel, i till egg til supplerende opplysninger om boforhold og materielle goder og om yrkeskombinasjoner og preferanser. Intervjuopplegget for 2002-undersøkelsen gjlr det mulig å gå dypere inn på preferanser og vurderinger av egen livssituasjon enn det som var mulig i 1995-undersøkelsen.

Levekår i landbruksbefolkningen 2002 - status og endring 1995 - 2002

Hva blir konsekvensene for landbruket dersom mange dyktige og dynamiske brukere forlater næringa og kunnskapsrike og kreative ungdommer velger andre yrker? Hvis dette hindrer fornyelse i landbruket og bygde-Norge bryter det med viktige landbrukspolitiske målsettinger. I dette forskningsprosjektet settes søkelys på rekrutteringen til landbruket og hva som påvirker denne. Teoretisk baserer vi oss på et relasjonelt perspektiv; rekruttering handler ikke om hva bønder er i seg selv, men om de prosessene som sk aper bønder og som former det som vi til enhver tid forbinder med begrepet landbruk. I særlig grad vil vi fokusere på vekselvirkningene mellom politiske, institusjonelle og økonomiske rammebetingelser, landbruksbefolkningens individuelle valg (herunder he l- og deltidsstrategier) og rekruttering. Dette innebærer at rekruttene må tilpasse seg landbruket, men landbruket må også tilpasse seg rekruttene. Det empiriske grunnlaget vil være en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data.  I en viss utstrekning vil vi søke å utnytte eksisterende datasett, bl.a. levekårsundersøkelsene i landbruket fra 1995 og 2002. Kvalitative data vil bli skaffet til veie via dokumenter, samt gjennom intervjuer med landbrukshushold og med sentrale aktører.

Rekruttering til landbruket - et spørsmål om landbrukets rekrutter eller rekruttenes landbruk.

Due to changes both in sawmill companies external environment and in their internal organizations and strategies, there is a strong need to think more thoroughly through the principles and systems for costing, budgeting and performance management. The pro ject will aim at improving the understanding of this issue. This should make the industry able to make better decisions regarding market positioning and internal process improvements.  The project will first undertake a literature review and an assessment of the statue of cost and performance management systems in the Norwegian sawmill industry. The past 10-20 years has seen the development of new theories for cost and performance manag ement, while an impression is that the sawmill industry is lagging behind.  In the case studies, we will suggest how then participating sawmills can improve their systems, and we will develop generic or “ideal” models cost and performance management systems for the sawmill industry. The project will in particular consider how the  so-called “sawmill paradox” should be dealt with.

Cost and Performance Management Systems in the Sawmill Industry.

Verdiskapningen innen pelagisk sektor har økt kraftig de siste årene. En kan ikke forvente vesentlige økninger i kvotene for sild og makrell de nærmeste årene. For å opprettholde og øke lønnsomheten i pelagisk sektor i årene som kommer er det avgjørende a t vi kan levere og omsette produkter av ypperste kvalitet. I prosjektet skal en rette fokus på kvalitet i hele verdikjeden fra havmiljø til marked.  I markedsarbeidet skal en fokusere på kvalitetsaspektet knyttet til omsetting av sild, makrell og lodde. Hovedfokus vil bli lagt på norsk vårgrytende sild makrell. En skal sette seg inn i tidligere FoU arbeid og regelverk for kvalitetsstandarder for pelag isk fisk. Videre skal en dokumentere ulike markedssegment sine kvalitetskrav til pelagisk råstoff landet fra kystfartøy, trålere og ringnotfartøy. Markedsarbeidet vil omfatte undersøkelser hos kontrollører, importører og reprodusenter i de viktigste marke dssegmentene. En vil rette hovedfokus på Japan, Tyskland og Øst-Europa i markedsarbeidet.  Totalprosjektet ”Pelagisk kvalitet – fra hav til fat” er et tverrfaglig integrert prosjekt i regi av Pelagisk forum i FHL. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Sildealgslag, 4 pelagisk fartøy, 4 industri og eksportbedrifter og 3 forskningsinstitutt og  Pelagisk Forum. Næringsaktørene har stor egeninnsats i prosjektet. Denne søknaden omfatter restfinansiering av markedsarbeidet i totalprosjektet.

Pelagisk råstoff som attraktivt kvalitetsprodukt.

Fritidsfiske i sjøen.

I dette prosjektet vil den tradisjonelle organiseringen av råvareflyten (med fiskefartøy som lander fersk fisk til lokal fiskeindustri) sammenlignes med en ny form for organisering (råstoff som prosesseres/fryses om bord på fiskefartøy og lagres, omsettes  og distribueres ut fra nye uavhengige fryseterminaler). Prosjektet vil rette oppmerksomheten mot konkurranseforholdet mellom disse to alternative måtene å organisere verdikjeden på både når det gjelder råvarepris, volum, verdiskaping og lønnsomhet. I til legg vil prosjektet være opptatt av å studere hvordan konkurranseposisjonene til de ulike aktørene endres ved denne formen for globalisering av det lokale råvaremarkedet for fisk. Prosjektet har et analytisk perspektiv som bygger på næringsøkonomi og fore taksstrategi, og tar utgangspunkt i et unik tallmateriale fra de årlige driftsundersøkelsene i fiskeindustrien. Prosjektgruppen består av et team som både har en inngående kunnskap om de teoretiske perspektivene som anvendes, den konteksten som studeres og det datamaterialet som skal benyttes.

GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen

Skips A/S Tudors gave til Senter for eierforskning (CCGR)

Tildelt: kr 1,0 mill.

Budsjettformål:

GAVEFORST-Gaveforsterkningsordningen

Finansieringskilder

Temaer og emner