2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2013

2012

2009

2008

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Helse- og omsorgsdep

Diverse

Utdannings- og forsk

Medisin og helsefag

Annet

Matematikk og naturvitenskap

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

UoH-sektor

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Frittstående prosjekter

Programmer

Forvaltning

Sverige

Tyskland

Storbritannia

Sveits

Israel

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Ingen søknadstype

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Grunnforskning

Bransjer og næringer

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på år

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fylker

Midlene fra PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020 fordelt på fagområde

Partner

Endelig software utvikling: debugging beta versjon, testing og kvalitetssikring
Utvikle tilleggsfunksjoner some pre-definerte meldinger, eller ikoner som indikerer hva slags type hendelse innringeren rapporterer og dessuten en chat-funksjon

I løpet av Fa se 1 er det primære målet å få frem en fult operativ løsning, installert ved en AMK sentral for "proof of concept" og for demonstrasjonsformål. 

En undersøkelse av alle AMK sentraler i Skandinavia, for å kartlegge om politiske eller juridiske forhold vil  hindre dem fra å installere Smart113. Kartlegging av de forskjellige AMKers tekniske løsninger vil også gjennomføres og danne grunnlag for en vurdering av hvilke tekniske tilpasninger som må gjøres i hvert enkelt tilfelle.

Utvikle en markedsstrategi: Hv ordan få løsningen ut i de forskjellige  markeder, via hvilke partnere, potensielle kunder, B2B og B2C, 

Vurdering av prisstrategi: Hvilke prisstrukturer er aktuelle for forskjellige kundegrupper. Disse vil bli tested i Norge før man går ut i andre marke der.

Endelig "feasibility" Rapport og forretningsplan

Smart113

Autoimmun binyrebarksvikt (Addisons sykdom) fører til ødeleggelse av binyrebarken og mangel på de essensielle hormonene kortisol og aldosteron. Sykdommen rammer individer i deres mest produktive år med et flertall av kvinner. Addisons sykdom er dødelig hvis den ikke behandles, men med tilpasset  erstatningsbehandling med hormoner kan de fleste pasienter leve produktive liv. Imidlertid har vi nå ingen behandling som kan stoppe den autoimmune prosessen og forhindre utvikling av binyrebarksvikt.

To tredjedeler av pasientene har også andre organspesifikke autoimmune sykdommer som autoimmun skjoldbruskkjertelsykdom (både hypo- og hypertyreose), type 1 diabetes og tidlig overgangsalder som vi ser hos ti prosent av kvinnene. Som sådan er Addisons sykdom en interessant modellsykdom for å studere mekanismene for autoimmunitet.

Hovedmålet med studien er å utnytte det unike norske nasjonale Addisonregisteret med pasientdata og blodprøver, ulike modellsystemer og immunologiske og genetiske kartlegginger for å lære i detalj hva sykdomsmekanismene ved autoimmun biinyrebarksvikt er. Vi vil utføre en detaljert kartlegging av immunsystemet og genetikken til berørte personer og en tilsvarende musemodell. Prosjektet inkluderer også en klinisk studie der pasienter med risiko for autoimmun Addisons sykdom vil bli fulgt prospektivt med hensyn til utvikling av binyrebarksvikt, for å identifisere utløsende hendelser og faktorer som er viktige for progresjon av den immunologiske ødeleggelsen av binyrebarken.

Med denne informasjonen er vi sikre på at vi vil kunne gi forbedrede risikoestimater til dem som risikerer å få binyrebarksvikt og tilby fremtidig behandling rettet mot å stoppe sykdommen før binyrene ødelegges og kanskje til og med reversere binyrebarksvikt og relaterte sykdommer

Autoimmune diseases affect several hundred millions of patients worldwide. Collectively, they are among the leading causes of morbidity, chronic illness and death. Among these, autoimmune Addison's disease (AAD) is a unique model disease as patients develop autoreactivity towards one specific target (21-hydroxylase), and most patients manifests an autoimmune polyendocrine syndrome (APS) with familial clustering. Many aspects of the pathogenesis of AAD are unknown due to insufficiently sized patient cohorts, unavailability of tissues, and nonexistence of a relevant mouse model. 

As a world-leading capacity in the field, we are now in the position to overcome these limitations by access to the world's largest registries and biobanks on AAD. Our recently published and first ever genome-wide association study of AAD and APS type 2 identified several novel genetic associations, among them coding variants in the autoimmune regulator (AIRE) gene, hitherto only implicated in the monogenic autoimmune disease APS type 1. However, the overall impact of of AIREon central immune tolerance in autoimmune endocrine disorders, and why AIRE seems to be specifically related to AAD, is yet to be determined. 

To fill these knowledge gaps, we will elucidate the functional impacts of genetic variants associated with AAD (in particular AIRE-variants), and develop novel mouse models. We will perform extensive single cell characterisations of the immune cell landscape in both adrenals and peripheral blood, and study the natural course of AAD development by following 21-hydroxylse-positive individuals from normal adrenal function to overt AAD by a range of techniques.

The results will provide new insights beyond the state of the art into the fundamental questions on how AAD and organ-specific autoimmune diseases arise, deliver improved and personalized diagnostic and prognostic tests, and lay the foundations for targeted treatment and prevention of  AAD and APS in the future.

Pathogenesis of autoimmune Addison’s disease and polyendocrine syndromes – identifying pathologies and pathways for future treatment

Primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom) er en sjelden, men potensielt livstruende hormonsykdom. Selv ved best tilgjengelige behandling erfarer mange pasienter redusert helsestatus og livskvalitet. Sykdommen skyldes vanligvis autoimmun destruksjon av binyrebarken. Man har gått ut fra at når pasienten først har fått diagnosen er egenproduksjonen av binyrebarkhormonene opphørt. Vi og flere andre har imidlertid funnet individer med noe restfunksjon selv etter flere års sykdom. En teori er at dette kan skyldes stamceller i binyrebarken som har utviklet seg til hormonproduserende celler hos disse pasientene. Fram til nå har vi imidlertid ikke visst hvor vanlig restfunksjon er. På jakt etter svar utførte vi en klinisk studie med totalt 192 pasienter med autoimmun Addisons sykdom i Norge, Sverige og Tyskland.  

Restfunksjon ble definert som målbare verdier av binyrebarkhormonene kortisol og/eller aldosteron i tillegg til deres respektive forløperhormoner. Vi fant at en overraskende stor andel av studiepasientene, hele 30%, hadde bevart egenproduksjon av binyrebarkhormoner selv flere år etter sykdommen. Restfunksjon var vanligere blant pasienter med kortere sykdomsvarighet, men også tilstede hos enkelte med sykdomsvarighet på over 40 år. Det var en klar overvekt av menn blant pasientene med restproduksjon, til tross for at kvinner utgjorde mesteparten av studiekohorten. Vi fant imidlertid ingen sammenheng med andre kliniske kjennetegn, for eksempel medikamentdoser, livskvalitet eller forekomst av binyrekriser. Studien ble publisert våren 2020 i Journal of Clinical Endocrinology Metabolism.

Vi har så undersøkt mulige kliniske og fysiologiske konsekvenser av restfunksjonen. Både kortisol fra binyrebarken og katekolamin fra binyremargen er viktige stresshormon, og normalt påvirker disse hormonene hverandres produksjon og funksjon. Binyremargen er vanligvis bevart ved Addisons sykdom, og vi undersøkte derfor om det er forskjeller i stressrespons fra binyremargen hos pasienter med og uten restfunksjon. Dette gjorde vi ved å måle nivå av katekolamin i serum hos 50 pasienter med og 20 pasienter uten restfunksjon før og etter en stimuleringstest av binyrebarken (synacthen-test). Vi fant at selv lave nivå av egenprodusert kortisol påvirket nivået av katekolaminer ved Addisons sykdom, men at stimuleringstesten ikke førte til ytterligere økning. Studien ble publisert våren 2023 i Journal of Clinical Medicine.

Videre har vi kartlagt forskjeller i 177 biomarkører for hjerte- og karsykdom og inflammasjon hos Addisonpasienter med og uten restfunksjon sammenlignet med friske kontroller. Det er fra tidligere kjent at pasientgruppen har dårligere metabolsk helse, høyere forekomst av hjertesykdom som hjerteinfarkt og generelt økt behov for medikamenter forbundet med hjerte- og karsykdommer, men mulige patomekanismer er lite kjent. Vi identifiserte 19 biomarkører med signifikant endret nivå hos pasienter sammenlignet med friske kontroller. Det var imidlertid ingen forskjell i biomarkørprofil mellom pasienter med og uten restproduksjon. Én markør (reseptor for avanserte glykosylerte endeprodukter) var assosiert med forekomst av binyrekriser og livskvalitet hos pasientene. Hos pasienter uten restproduksjon av kortisol falt nivået av to biomarkører (programmert celledød ligand 2 og leptin) etter stimuleringstest av binyrebarken med ACTH, og dermed oppfattet som en direkte effekt av ACTH og uavhengig av kortisol. Studien er under fagfellevurdering i European Journal of Endocrinology (revidert versjon innsendt). 

Hos et utvalg av pasienter med restfunksjon har vi startet å samle inn hormonprøver gjennom to døgn, først ett døgn med medisiner og deretter ett døgn uten, for å kartlegge de hyppige svingningene i hormonnivå som normalt gjennom forekommer i løpet av døgnet, den såkalte ultradiane rytmen. Foreløpige resultat tyder på at utskillelsen av kortisol hos Addisonpasienter med restfunksjon følger samme døgnrytme og svingninger som hos friske, inkludert stigning på etternatten før medikamenttilførsel. Videre har vi samlet inn hårprøver fra Addison-pasienter med og uten restfunksjon, og vi arbeider nå med å etablere referanseområde får hårkortisol basert på hårprøver fra friske kontroller for å sammenligne total kortisol-eksponering. 

Parallelt holder vi på å utvikle nye cellekulturmodeller som kan brukes til å studere restfunksjon. Det er etisk og teknisk komplisert å isolere binyrevev fra mennesker og det er ennå ingen som har lykkes med å produsere en god dyremodell for Addison. Vi dyrker derfor frem binyrebarkhormonproduserende celler fra stamceller skilt ut i urin. Ved å kombinere dette med pasientens egne immunceller får vi en helt unik modell som kan brukes til å studere samspillet mellom binyrebark og immunsystemet. Vi har etablert urinderiverte stamcellelinjer fra pasienter og differensierer disse til å bli lik binyrebarken. Vi ser oppregulering av gener involvert i steroidsyntese og verfiserer nå om de produserer steroider.

Autoimmune Addison’s disease (AAD) is caused by destruction of the adrenal glands by the body’s immune system. AAD is rare (about 200 per million inhabitants), more common in women than in men, and also affects children. Despite best practice replacement therapy with corticosteroids many patients experience reduced health-related quality of life (HRQoL) and increased mortality and morbidity.

It is assumed that all adrenocortical tissue is destroyed by autoreactive immune cells, leaving replacement therapy with steroids as the only viable treatment option. However, anecdotal reports and our own observations indicate that a subgroup of patients retain a certain residual steroid producing capacity. Furthermore, emerging evidence suggest that adrenal stem cells located under the adrenocortical capsule have the ability to differentiate into new steroid-producing cells.

Building on these observations, our aim is to investigate the frequency of residual adrenocortical steroid production using ultra-sensitive mass spectrometry methods. The clinical implications of residual steroid production will be mapped in terms of medication, HRQoL and complications (adrenal crises, infections, cardiovascular morbidity, and bone health) in close collaboration with patient representatives. In parallel the genetic and immunological variants of those with and without residual function will be defined to generate clues as to the etio-pathogenic mechanisms involved in AAD and to define biomarkers of residual function. Finally we will perform an exploratory trial combining trophic stimulation by adrenocorticotrophic hormone (ACTH) and immunomodulation (e.g. by rituximab) to revive adrenal function.

The results of the project will not only help patients with this rare disorder, but will also increase our understanding of the pathogenesis of autoimmune diseases in general and could potentially lead to novel therapeutic strategies for treating common autoimmune disorders.

Residual adrenocortical function in patients with autoimmune
Addison`s disease

Utstyrsinvestering i massespektrometer med IonKey-systemet og integrert høytrykks væskekromatografi (ekstrautstyr) muliggjør sikker måling av svært lave konsentrasjoner av hormoner i ulike prøvematerialer, inkludert mikrodialysat. Instrumentet øker kapasiteten for slike målinger slik at en kan måle gjentatte prøver hos same individ og dermed få kunnskap om hormonsvingningene gjennom døgnet. 
Med denne kunnskapen kan sykdommer diagnostiseres mer presist og det gir samtidig gi et mer detaljert bilde av behandlingsresultatene. Teknikken vil kunne forenkle diagnostikken ved at kompliserte og tidkrevende tester inneliggende i sykehus blir overflødige.

Utstyrsfinansiering, massespektrometer m/ekstrautstyr

K.G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer består av epidemiologier, biologer, molekylærbiologer og leger som forsker på autoimmune sykdommer med en sterk arvelig komponent. Senteret skal forsøke å finne årsaksmekanismene bak sykdommene, for å kunne tilby bedre behandling, med færre bivirkninger.

Forsker-teamet samarbeider med forskere fra Karolinska instituttet, Weizmann Institute of Science, samt et nettverk av leger og pasienter i Norge og Sverige – pasientenes bidrag med opplysninger og prøver er helt avgjørende for at slik forskning skal kunne bedrives.
Grunnsteinen i senteret er register for organ-spesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) og dets tilhørende biobank. ROAS ble etablert i 1996 for å samle et materiale som var representativt og med en størrelse som gjorde det mulig å forske på sjeldne sykdommer med tilstrekkelig statistisk styrke. I starten ble pasienter kun rekruttert fra Helse Vest, men registeret ble gradvis og systematisk bygget opp og ut, og fikk i 2013 status som Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister.
Senteret har egen webside med linker til publikasjoner  og omtaler av forskingen.

K.G. Jebsen-senter for diabetesforskning

Autoimmunitet rettet mot hormonproduserende organer står samlet for mer enn halvparten av alle former for organspesifikk autoimmunitet. Mange mennesker er rammet av to eller flere av disse sykdommene, ofte med en familiær opphopning hvor en eller flere av disse tilstandene oppstår i flere generasjoner og på tvers av søskenkull. Den rådende oppfatning er at de aller fleste av disse sykdommene er forårsaket av den samlede effekten av variasjoner i flere risikogener i samspill med miljøfaktorer. 

Vi har imidlertid nylig identifisert en rekke hittil ukjente dominante mutasjoner i autoimmun regulator (AIRE) genet. I stedet for alvorlig autosomal recessiv sykdom med debut i barndommen (APS-1), har pasientene med dominante mutasjoner en mildere fenotype med senere debut. I samarbeid med Weizmanninstituttet i Israel har vi etablert og karakterisert en rekke CRispr/Cas9 musemodeller der vi kan vise at de dominante mutasjonene i heterozygot tilstand hemmer AIRE-regulert transkripsjon på samme måte som de recessive. En artikkel med resultatene er publisert i J Experimental Medicine (Goldfarb et al 2021). Parallelt arbeider vi i Bergen med 2 tilsvarende musemodeller, blant annet en spleisemutasjon funnet i 2 familier med mild sykdom. Musemodellen med spleisemutasjon viser mildere fenotype enn en ren knockout, muligens grunnet en ufullstending spleising som gir noe uttrykk av villtype protein. Dette arbeidet vil publiseres i 2022.
 Videre undersøker vi varianter i AIRE som er funnet hos pasienter med alvorlig forløp av Covid-19. Om lag 10% av disse har autoantistoffer mot interferoner, noe de har felles med pasienter med autoimmun polyendokrint syndrom type 1 (APS-1), resultater som er publisert i tidsskriftet Science (Bastard et al, Science, 25 September 2020) og vi har sett på hva som skjer med APS-1 pasienter som har fått Covid-19 (Bastard et al. J Exp Med 2021).

Nylig startet vi to nye prosjekter med mål om å studere sirkulerende immunceller hos APS-1 pasienter. Vi har etablert 10x sin single cell teknologi på UiB og samarbeider tett med kjernefasiliteter for sekvensering og bioinformatikk for å bygge lokal kompetanse. Teknologien muliggjør å se på det totale genuttrykket i et stort antall immunceller samtidig som man sekvenserer reseptorene til T-cellene. Vi tror at dette vil avdekke tidligere ukjente irregulariteter i immunsystemet. Vi har til nå analysert alle immuncellene 8 pasienter og 8 kontroller og resultatene forventes å publiseres i 2022. I tillegg har vi sortert ut og ekspandert regulatoriske T-celler hos 8 pasienter og 8 kontroller og vil analysere disse i løpet av 2022.

I det andre prosjektet vil vi etablere en standarisert «high throughput»-metode for å kunne karakterisere immuncellene hos ett stort antall norske Addison pasienter. Dette vil bli gjort med CyTOF som lar oss se på 37 forskjellige cellemarkører samtidig, og dermed beskrive mange ulike cellepopulasjoner ned til enkeltcelle-nivå. Vi har til nå analysert 50 pasienter og 50 kontroller, og resultatene vil publiseres i 2022.

Vi har akkurat gjennomført den første genomvide assosiasjonsstudien (GWAS) på autoimmun binyrebarksvikt (1223 norske og svenske pasienter med autoimmun binyrebarksvikt og 4097 kontroller). Dette er den suverent største genetiske undersøkelsen av autoimmun binyrebarksvikt som noensinne er gjort og artikkelen ble publisert i Nature Communications (Eriksson et al. 2021) Analysene viste blant annet at en kodende variant av AIRE-genet kan gi økt risiko for autoimmun binyrebarksvikt. Vi er allerede i gang med oppfølgingsstudier for å karakterisere denne tidligere ukjente variantens påvirkning på proteinets funksjon, analysere proteinkrystallstrukturen og generere en Crispr/Cas9 modell. Som en oppfølgerstudie til GWAS vil vi i det samme datamaterialet nå se på kjønnsulike genetiske endringer (for eksempel X-kromosomet, XWAS), kopinummervariasjon, polygen risikoscore og mitokondrie-DNA varianter. 

Fra GWAS har det også blitt slått fast at vanlige autoimmunitets-gener også predisponerer for Addisons sykdom, deriblandt CTLA-4. Dette er en hemmende reseptor på T celler, og spesielt på T celler med funksjon å slå av aktivering av immunsystemet, såkalte regulatoriske T celler. Vi vil undersøke celler fra pasienter og kontroller med og uten «CTLA-4 risk-varianten» for å kaste lys over den funksjonelle effekten av riskvarianter i dette genet. Målet vil være å se om man kan bruke noen av disse variantene/genene som terapeutiske mål.

Det andre store delprosjektet har som mål å direkte identifisere nye monogene årsaker til autoimmunitet ved hjelp av helgenomsekvensering. 200 personer ble sekvensert i 2020 og analyseres nå. Det vil også komme en artikkel som beskriver familer med opphopning av Addison

Autoimmune diseases affect several hundreds of millions of patients worldwide. Collectively, they are among the leading causes of morbidity, chronic illness and death. Autoimmunity directed towards the thyroid, pancreatic islets, gastric mucosa, and adrenal cortex, accounts for more than half of all forms of organ-specific autoimmunity in the USA and Europe. Many individuals are affected by two or more of these diseases with familial clustering. Current dogma dictates that the vast majority of these disease are caused by the collective effects of multiple susceptibly genes (30-50)in interaction with environmental factors. 

We recently identified a number of hitherto unknown dominant mutations in the autoimmune regulator (AIRE) gene. Instead of the severe autosomal recessive childhood onset autoimmune polyendocrine syndrome type 1 (APS-1), these individuals presented with a milder phenotype with later onset, often masquerading as common organ-specific autoimmunity. Based on these and similar findings we now hypothesize that single gene mutations in key pathways involved in immunological tolerance are much more common than previously acknowledged. 

Bringing together leading experts in the fields of immunology, endocrinology, genetics, and bioinformatics with access to a European network of patient registries and biobanks, state-of-the-art genetic and bioinformatics tools and technologies, we aim to identify new monogenic causes of autoimmunity, to unravel the pathways involved, and to describe their clinical presentation and epidemiology.

The findings will provide new insights into the fundamental questions on how organ-specific autoimmune diseases arise and possibly why endocrine tissues and glands are particularly often targeted, as well as deliver improved and personalized care for patients with organ-specific autoimmune diseases.

Identifying new monogenic autoimmune syndromes

I prosjektet "The death of adrenocortical cells in autoimmune Addison's disease - Homocide or suicide" har vi studert de molekylære og cellulære mekanismene (patogenesen) bak utviklingen av Addisons sykdom (primær binyrebarksvikt). Addisons sykdom er en klassisk autoimmun sykdom hvor immunforsvaret av ukjent grunn går til angrep og dreper de hormonproduserende celler i binyrebarken. Dette fører til at binyrebarken ikke lengre er i stand til å produsere de livsviktige steroid hormoner kortisol og aldosteron. Sykdommen er derfor dødelig dersom den ikke diagnostiseres i tide, og pasientene må behandles livet ut med tilførsel av hormoner i form av tabletter. Vi vet svært lite om årsakene til at Addisons sykdom oppstår, men dette er viktig å finne ut av for å forbedre behandling og livskvalitet hos pasientene. 
Et av prosjektets hovedmål har vært å utvikle en dyremodell for sykdommen. I samarbeid med ledende europeiske miljøer ved universitetene i Oxford og Basel har vi nå utviklet en musemodell for Addisons sykdom som gjenspeiler mange av særtrekkene ved sykdommen hos menneske. Sykdommen hos musene kan også behandles ved å tilsette steroid hormoner til drikkevannet. Publikasjoner som beskriver denne musemodellen er under utarbeidelse. 
En av prosjektets hovedhypoteser var at binyrebarkceller i stor grad påvirker måten Addisons sykdom oppstår på og hvordan betennelse/inflammasjon i binyrebarken opprettholdes. Tradisjonelt har man gått ut fra at autoimmune lidelser som Addisons sykdom primært skyldes at celler fra immunforsvaret av en eller annen grunn går til angrep på kroppens egne organer, og dreper celler der. Vi tror at cellene i binyrebarken selv spiller en viktig rolle i denne prosessen, ved å rekruttere og aktivere celler fra immunforsvaret. Dette har vi nå vist eksperimentelt gjennom tre ulike publikasjoner (Bratland et al Mol Cell Endocrinol 2013, Hellesen et al Clin Exp Immunol 2014, Edvardsen et al J Interferon Cytokine Res 2015), og ytterligere to publikasjoner er under utarbeidelse.
Vi har også, sammen med et stort nettverk av Europeiske kollegaer, kartlagt i detalj hvordan hvite blodceller (lymfocytter) fra pasienter med Addisons sykdom gjenkjenner proteiner i binyrebarken og dreper binyrebarkceller. Dette er et betydelig gjennombrudd innen forskning på mekanismene bak Addisons sykdom, og funnene ble publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Journal of Immunology i 2014. Et oppfølgingsarbeid som vil sette disse funnene i sammenheng med bedre diagnostikk og mulig ny behandling for Addisons sykdom er under utarbeidelse.

Autoimmune Addisons disease (AAD) is an immunological and endocrine disease resulting from the immune systems destruction of hormone producing cells in the adrenal cortex. Diagnosis is frequently first established after a life-threatening adrenal crisis h as occurred, often resulting in untimely fatalities. The disease is more common in women than in men, and also affects children. AAD very frequently concurs with other autoimmune diseases, such as type 1 diabetes mellitus, autoimmune thyroid disease and/o r premature ovarian failure, but still very little is known about its pathogenesis. Based on national and European networks of patient registries and biobanks and a translational approach, the project aims to unravel the pathogenesis of AAD, ultimately to  improve diagnosis and treatment as well as offer strategies for disease prevention. The cellular and molecular mechanisms of autoimmunity directed at the adrenal cortex will be unravelled both in humans with ADD and in a novel mouse model for this disord er.

Together, these efforts will increase our still incomplete understanding of pathogenic pathways operational in AAD and pave the way for new therapies of this debilitating disorder. As a model disease for organ-specific autoimmunity the results of the  project will not only lead to the development of novel diagnostic and therapeutic interventions for Addison patients, but also increase our understanding of the pathogenesis of autoimmune diseases in general. Such knowledge may ultimately lead to entirel y new strategies for prevention, diagnosis and treatment of common autoimmune disorders.

The death of adrenocortical cells in autoimmune Addison's disease: Homicide or suicide?

Autoimmune polyendocrine syndrome type-I (APS-I) is one of very few monogenic autoimmune diseases. It usually presents in childhood and affects multiple organs. The clinical diagnosis requires two or more of the main components: hypoparathyroidism, primar y adrenal failure and chronic mucocutanous candidiasis, but a number of other endocrine and non-endocrine tissues are affected. The disease is characterized by autoantibodies against several defined antigens, most often tissue-specific key enzymes. Likewi se, T cells show affinity towards discrete structures in the same tissues. APS-I is caused by mutations in the AUTOIMMUNE REGULATOR (AIRE) gene, and studies of both humans and Aire-knockout mouse models have proved APS-I to be a powerful model for autoimm une disease. Studies in mice have revealed that Aire is an important transcriptional regulator of protein expression in thymic medullary epithelial cells, regulating the expression of an array of proteins not normally found in the thymus, but in other tis sues of the body. This shadow of self is presented to immature T cells, and autoreactive cells are purged from the T cell repertoire. When Aire is defective, such cells escape to the periphery, giving rise to autoimmune disease. 

Although there are clear  similarities between the disease in Aire-knockout mice and man, there are also important differences as to which organs are affected and the severity of manifestations. To bridge this gap we will develop novel Aire-knockout models with partially humanize d immune systems to see if more human-like APS-I phenotypes develop. The advantage of humanized Aire-knockout models is potentially far-reaching. A closer replica of the human disease thus generated in mice, would teach us much more about the autoimmune p rocess in humans. Novel modalities of diagnosis and treatment could be tested, ultimately helping us to devise improved diagnostic and therapeutic approaches for patients with APS-I and other autoimmune diseases.

Organ-specific autoimmunity in humanized murine models of autoimmune polyendocrine syndrome type-I (APS-I).

Autoimmune polyendocrine syndrome type I (APS-I) (OMIM 240300), is a rare autosomal recessive disorder caused by mutations in the autoimmune regulator (AIRE) gene. The disorder typically begins in early childhood and the patients gradually develop autoimm une destruction of different endocrine and non-endocrine tissues and, in addition, mucocutaneous candidiasis. The disease is characterized by autoantibodies against several, defined antigens, most often tissue-specific enzymes with important functions in the affected tissues and identical to those found in more common isolated autoimmune disorders such as type 1 diabetes mellitus and Addison?s disease. 

The expression of AIRE in the thymus indicates a central function in the negative selection of T cells . It is thought that AIRE somehow regulates the expression of tissue-specific proteins in the thymus. This promiscuous expression is probably necessary to remove autoreactive T cells against these various self-proteins. With defective AIRE function, autor eactive cells escape into the circulation, which later can trigger an autoimmune disease process. This key-role in T-cell selection indicates that AIRE may be an important determinant for more common organ-specific autoimmune diseases such as autoimmune t hyroid disease, type 1 diabetes and celiac disease.

Using a European patient registry and bio bank, and international research network organised within EU?s 6th framework program and a 3-step integrated approach involving genetics, immunology and clinica l research, APS I will be used as a model to understand the pathogenesis of autoimmune diseases. We will focus on studies of patients and human samples. Other members of the network will study aire knock-out models. Hopefully this mouse-man cross talk wil l improve our understanding of the pathogenic mechanisms, which should lead to novel strategies for diagnosis, treatment and prevention of autoimmune diseases.

Autoimmune polyendokrine syndrome type I- model disease for autoimmunity

Climatic and sea level changes are complex  processes which require very advanced mathematical and physical skills for proper dynamic modeling. For example; glacial isostatic adjustment (GIA) after deglaciation caused central parts of Fennoscandia to rais e roughly 1000 m over the last 10000 years. However deglaciation released huge amounts of water causing the global sea level to increase ca 125 m hence ancient shore lines are mapable far inland of present day Norway. This GIA process depends on the thich nesses of the ice sheet covering Fennoscandia, mantle rheological properties and climate variations as well. The speciality of geologists and geophysicists are observations of manifestations of these in fact cyclic variations while physicists are far bett er in dynamic modeling of these processes. We feel confident that a combination of modeling and observational efforts in these fields would prove mutual beneficial. Just note that the first of GIA models (of Peltier et al.) dates back to 1980-ties and jus t recently has been refined to an extent that we may be able to reconstruct the sea level history of W. Norway in such detail that it may be helpful in archelogical reconstructioning the early settlements of nomadic tribes in Norway - a major goal of the ICEHUS project. Likewise; ongoing global warming is generally attributed to enhanced releases of socalled breenhouse gases but projected rapid climatic changes in the past are well documented so better insight into these processes are critical.A major fac tor here may be fresh water influx into the N. Atlantic from melting Artic ocean and NE Canada ice covers and hence strongly affect the Atlantic meridional overturning and hence rapid climate variations.

Modeling climate, glaciation and sea level changes in the N. Atlantic  and human migration aspects of early Fennoscandian settlements.

Paraneoplastiske nevrologiske syndromer er en felles betegnelse på tilstander der en kreftsvulst affiserer nervesystemet. En har påvist flere autoantistoffer (bl.a anti-Yo, anti-Ri, anti-Hu) mot nervevev som kan korreleres med ulike typer av paraneoplasti ske syndromer. Antigenene Yo, Ri og Hu er bare delvis karakteriserte. Sannsynligvis finnes det flere varianter innenfor hver type. En antar at disse proteinene er involvert i proteinsyntese. 
Prosjektet vil søke å identifisere nye antigener og korrelere d isse til type malign sykdom og paraneoplastisk syndrom. Prosjektet vil benytte cDNA ekspressjonsbibliotek etablert fra hjerne og pasientsera til å identifisere positive kloner. Alternativt vil prosjektet bruke en radioaktiv probe til å fiske ut det intere ssante cDNA. De positive klonene vil bli sekvensbestemt og videre vil prosjektet karakterisere antigenet ved hjelp av western blott, immunoprersipitering, northern blott, RT-PCR, in situ hybridisering, samt studier av genekspresjon med mikroplater. 
Paran eoplastiske nevrologiske tilstander er en alvorlig komplikasjon til malign sykdom, og kan debutere før den maligne sykdommer gir seg til kjenne. Identifisering av autoantigener kan klargjøre patogenesen samt øke vår kunnskap om nervesystemets funksjon og  øke vår mulighet for diagnostisering av denne og andre autoimmune sykdommer.

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Smart113

Tildelt: kr 27 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

Finansieringskilder

Temaer og emner