Språkkartlegging av flerspråklige barn. Et hinder eller et redskap for inkludering.

Barnehagen regnes som språkarena for både etniske norske og flerspråklige barn. Språkopplæring regnes som en av barnehagens viktigste oppgaver. Det sies også at språk er avgjørende for inkludering av minoritetsspråklige barn. Imidlertid er debatten rundt språkkartleggingspraksisen preget av store uenigheter. En gjennomgang av debatten viser at praksisen er kontroversiell både politisk og pedagogisk. Hovedargumenter for kartlegging i barnehagen er at praksisen er et forebyggende tiltak som kan sikre barn den oppfølgingen de har behov for og et viktig virkemiddel for å utligne sosiale forskjeller. På annen side hevdes det at kartlegging kan utgjøre en trussel mot viktige verdier i barnehagen. Barnehageforskeren Berit Bae sier at styrken ved den nordiske barnehagemodellen er at det legges vekt på barns og barndommens egenverdi, setter lek i sentrum og tilpasser pedagogikken til lokale forhold. Dette er noe som står i motsetning til å vurdere enkeltindivider ved bruk av standardiserte måleinstrumenter. Det argumenteres også med at kartlegging i seg selv ikke gir noen garanti for kvalitetsutvikling og at praksisen kan være med på å sette barn i bås. Videre hevder kritikere at i språkkartlegging rettes for mye fokus på hva barn ikke kan, heller enn de ressurser de sitter inne med. Her ligger en potensiell spenning i forhold til inkludering: Dersom oppmerksomhet mot minoritetsgrupper i stor grad forankres i et problemperspektiv kan stigmatisering, fremmedgjøring, og i siste instans ekskludering heller enn inkludering være resultatet. Mine funn viser at både motstandere og tilhengere av kartlegging er opptatt av barns inkludering i barnehagen. Det er ikke uenighet om at integrering er viktig og riktig, men det er en uenighet om hvorvidt språkkartlegging er et godt virkemiddel for inkludering. Hovedmålet for prosjektet har vært å belyse følgende spørsmål: Hvordan kan forholdet mellom språkkartleggings- og inkluderingsdiskursene av flerspråklige barn beskrives? Hvordan møtes inkluderings- og kartleggingsdiskursene i praksis i barnehagen? Forskningsspørsmålene er besvart gjennom kvalitative metodiske innganger: Først er kjernen i kontroversen om språkkartlegging analysert i forhold til inkludering ved å kartlegge og gjennomgå den offentlige, politiske og pedagogiske diskursen ved hjelp av diskursteori og kritisk diskursanalytiske metoder. I den andre delen av prosjektet har jeg bevegd meg fra produksjon og fortolkning av sentrale tekster til analyse av konsumpsjon i den diskursive praksisen. Her har jeg i tillegg til data fra del 1 også benyttet intervjuer og observasjoner i barnehagen. Datainnsamling foregikk i barnehager som har erfaring med kartleggingspraksis og med stor andel barn med minoritetsbakgrunn. I prosjektets første periode var tre ting i fokus: for det første en gjennomgang av prosjektbeskrivelse. For det andre kurs i vitenskapsteori, og litteratur gjennomgang og et til slutt paper knyttet til en analyse av kartleggingsdiskursen som en vitenskapelig kontrovers. På slutten av denne perioden fikk jeg publisert artikkelen: Språkkartlegging av flerspråklige barn i barnehagen - fra kontrovers til kompromiss? I prosjektets andre periode gjennomført jeg kurs i kvalitative metoder. Her skrev jeg et essay med tittelen: Fra samtykke til samhandling. Etiske refleksjoner om forskning på språkkartlegging av flerspråklige barn. Videre tok jeg substanskurs innenfor pedagogisk grunnlagstenkning kombinert med selvvalgt pensum. I den forbindelse skrev jeg essayet: Flerspråklige barn i barnehage mellom danning, inkludering og kartlegging. Jeg har også vært med på ulike ph.d kurs. Et av kursene handlet om diskursteori og diskursanalyse. Et annet omhandlet den sosiale barne- og barndomsforskningen. Teoretiske innfallsvinkler i tverrfaglig barneforskning. I den siste fasen av prosjektet har jeg gjennomført datainnsamling hvor data er observasjoner og intervjuer. Jeg har observert kartleggingssituasjoner som involverer fem barn og fem pedagoger fra fem ulike barnehager. I tillegg har jeg intervjuet pedagogene. Både intervjuene og samtalene i observasjonene ble transkribert og analysert. Dette har resultert i to artikler. Den ene er publisert og har tittelen "Språkkartlegging av flerspråklige barn - ekskludering i praksis?". Den andre, som har tittelen "Den «føyelige» pedagogen - Kartlegging som disiplinering av pedagogisk praksis" ligger til fagfellevurdering i et tidsskrift. Avhandlingen består av tre artikler og en sammenskrivingsdel. Den ble levert inn i desember og resultatet vil bli klart i løpet av mai.

Prosjektet handler om språkkartlegging av flerspråklige barn i forhold til inkludering. Språkkartlegging i barnehagen er et forholdvis nytt fenomen, og kan sees i lys stadig sterkere vekt på førskolealderens betydning for læring i et livslangt perspektiv. Språkkartleggingspraksisen er likevel omdiskutert. Et hovedargumentet for kartlegging er at dette sikrer barn den oppfølgingen de har behov for, og dermed er et viktig virkemiddel i arbeidet med å utligne sosiale forskjeller. Gjennom kartlegging og oppfølging kan man bidra til bedre inkludering. Kritikerne hevder på den andre siden kartleggingsinteressen i for stor grad bygger på et problemperspektiv - hva barn ikke kan, heller enn de ressurser de sitter inne med. Når problemperspektivet knyttes til bestemte grupper er dette i seg selv en inkluderingsutfordring. Hovedmålet for dette prosjektet er å bidra til god kartleggingspraksis og bedre inkludering av flerspråklige barn i barnehage og skole. For dette er det formulert tre delmål: 1) å bidra til en større forståelse av forholdet mellom språkkartlegging og inkludering gjennom å kartlegge og analysere den offentlige, politiske og pedagogiske diskursen om flerspråklighet; 2) å bidra med forskningsbasert kunnskap om kompetanse og kompetansebehov knyttet til flerspråklighet og språkets betydning i inkluderingsprosessen blant de som kartlegger, samt hvilke kompetansebehov som etterspørres; 3) å undersøke hvordan resultatene av språkkartleggingen anvendes, og hvordan barna følges opp. Prosjektet vil benytte ulike typer data og metoder, noe som innebærer forskningsutfordringer knyttet til datainnsamling og bruk av data. En annen type utfordring er knyttet til barn og familier i sårbare situasjoner. Dette krever oppmerksomhet på etiske vurderinger. Videre er språkkartlegging et felt hvor mange pedagoger har sterke meninger og prosjekt må forholde seg til dette med et faglig utgangspunkt. Prosjektet er utformet for å være anvendbart i arbeid med språk og inkludering