Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Utvikling og gjennomføring av program for helsestasjonstjenesten- fokus på mor og barn helse, tidlig intervensjon og innovasjon.

Alternativ tittel: Development and implementation for program for the public health station (mother and child care)

Tildelt: kr 1,5 mill.

Målsetningen med denne PhD var å utvikle en helsefremmende og forebyggende modell i samsvar med politiske signaler og behov for at helsestasjonstjenesten videreutvikles i henhold til sine brukeres behov. Gjennom PhD-en ønsket vi å bygge et tidlig intervensjonsprogram som benyttet og videreutviklet helsestasjonens potensiale, og som på sikt skulle breddes ut både i Oslo kommune og på nasjonalt nivå. Følgeevaluering skulle sikre tett oppfølging og evaluering underveis av resultatmål, effektmål og implementering av korrigerende tiltak. Resultatet ble intervensjonsprogrammet «Nye mødre», senere endret navn til "Nye familier", et program som ble utviklet gjennom tett samarbeid med Bydel Stovner, Universitetet i Oslo, brukere og ansatte i helsestasjonstjenesten. Programmet ble bygget på en salutogenetisk teori, og metoder for gjennomføring bygget på motiverende samtale, mestringstro og empatisk kommunikasjon. Helsesykepleier tilbød i starten alle førstegangsfødende i bydelene hjemmebesøk fra uke 28 til barnet er to år. Dette ble etter hvert utvidet til også å gjelde nye adoptivforeldre, flerbarnsfamilier med behov og de som fikk sitt første barn i Norge. Fokuset var å skape en tett og god relasjon mellom helsesykepleier og foreldrene, for på kort- og langsiktig ville fungere som støtte og hjelp med de behov familien selv definerte. Det var samme helsesykepleier som fulgte foreldre og barn i ordinær tjeneste og som gjennomførte hjemmebesøk i «Nye mødre»/"Nye familier".

Målet var å bygge et tidlig intervensjonsprogram og implementere dette i helsestasjonstjenesten i Bydel Stovner. Programmet "Nye familier" ble det vi kan kalle en suksess. Byrådet bevilget økonomisk støtte til å implementere programmet i samtlige av Oslos bydeler, noe som ble gjort fra 2016 til 2018. Den økonomiske støtten gikk til å ansette flere helsesykepleiere i helsestasjonstjenesten. Totalt ble 42 nye stillinger opprettet og bemannet som følge av Nye familier. Per i dag 2023 er programmet fremdeles i full drift, og det er ansatt en egen programkoordinator i Helseetaten i Oslo kommune som er ansvarlig for opprettholdelse og drift av programmet. Videre forskning på programmets effekter gjøres per i dag på VID. Totalt fire PhDer og en post.doc arbeider med forskning på Nye familier. Det gis også forelesning på VID helsesykepleierstudie om programmet.

Det er en økende tendens i Oslo og samfunnet, der det brukes stadig større ressurser på sekundær og tertiærtiltak i et mer komplekst samfunn med store sosiale forskjeller. Flere studier antyder at grunnlaget for ulikhetene legges tidlig i livet. Barn med tiltak i barnevernet har økt risiko for senere frafall i videregående skole og fravær fra arbeidslivet. Dersom helseutgifter og kriminalitet også inkluderes, er det antydet at hvert enkelt individ som ikke deltar i utdanning og arbeid fra 18-67 år koster samfunnet totalt mer enn 100 millioner kroner. Ved å intervenere på et tidlig tidspunkt vil det være mulig å forhindre, eller begrense et slikt utfall. Prosjekt «Nye mødre» er i stor grad en innovasjon av dagens måte å tilpasse tilbudet i helsestasjonstjenesten. Flere internasjonale studier viser gode kort- og langsiktige resultater som følge av tidlig intervensjon rettet mot mor og barn. Vi vil ta utgangspunkt i godt dokumenterte intervensjoner og tilpasse disse det norske helsesystem og de utfordringer vi har. «Nye mødre» er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo kommune v/Helseetaten, Bydel Stovner og Institutt for helse og samfunn v/Universitetet i Oslo. Det er forankret i bydelens helsestasjon og retter seg mot nye mødre, herunder førstegangsmødre og/eller ny mor i bydelen. Det vil være et utvidet og individuelt tilpasset tilbud til det allerede eksisterende tilbudet ved helsestasjonen, der gjentatte hjemmebesøk er tilnærmingsmetode. Perspektivet er salutogenetisk, det innebærer at fokuset vil være rettet mot ressursmobilisering som kan styrke familien og være en drivkraft for positive endringer og valg.

Budsjettformål:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune