The governance of climate services: Improving knowledge networks for resilient and socially just societies (GovClimServices)

GovClimServices er et flerfaglig forskningsprosjekt som analyserer forutsetninger for effektiv styring/governance av værvarslings- og klimatjenester i India og Norge rettet mot bønder (landbruksmeteorologiske tjenester). Prosjektet er et samarbeid mellom NIBR-OsloMet (som leder prosjektet), NIVA, UiO (Geovitenskap), og TERI (India). Prosjektperioden løp fra 2015 til 2018 og er nå avsluttet. Prosjektet gjennomførte feltarbeid i tre landsbyer (nærmere 90 respondenter) og blant fire tjenesteleverandører i India i delstaten Maharashtra, samt intervjuer på ulike nivå. Prosjektet omfattet fire studier. Sentralt sto en sammenlikning av fire indiske landbruksmeteorologiske tjenester, både offentlige og private; hvordan de styres og hvorvidt de tilbyr lokale bønder en relevant, tilpasset og inkluderende tjeneste. En annen studie sammenliknet ledelse, struktur og funksjon av det indiske offentlige klimatjenestesystemet, ledet av Indian Meteorologiske Department (IMD) med det tilsvarende norske systemet (forankret ved NIBIO). En tredje studie tok utgangspunkt i intervjuer blant lokale bønder i Maharashtra og analyserte vilkår for tilgang og bruk av disse tjenestene, samt en vurdering av bøndenes oppfatninger av nytten av tjenestene (persepsjon). En fjerde studie utførte klima og jordbruksmodelleringer og beregnet endringer i avlinger for spesifikke lokale vekster utført for dagens klima og to ulike framtidige klimascenarier. Prosjektet har produsert seks vitenskapelige artikler. Ref. http://www.teriin.org/projects/GOVClimServices/index.php Våre funn viser at de fire klimatjenesteaktørene i Maharashtra tilbyr en rekke ulike vær-, agronom-, markedsinfo-tjenester gjennom ulike kanaler overfor lokale bønder (sms, apper, nettsider, talemeldinger, bulletiner og radio/TV). Tjenestene er i rask utvikling hva gjelder produkter, kanaler for kommunikasjon, spredning og ledelse. Mer enn fem millioner bønder i Maharashtra mottar sms om ulike landbruks-meteorologiske forhold ukentlig (25 millioner i hele India). Men disse tjenestene brukes i veldig ulik grad av bøndene som beslutningsverktøy, og vi finner en rekke gap/utfordringer i forhold til spredning, relevans, nøyaktighet og tilgjengelighet av tjenestene i relasjon til bøndenes behov og ressurser. Mange av de lokale bøndene kjenner ikke til disse tjenestene, delvis fordi de er relativt nystartet, selv om informasjonen fra de offentlige leverandørene er gratis og open access. Videre finner vi at selv om innholdet i tjenestene oppfattes som relativt lett forståelige av et flertall av de intervjuede bøndene, mener mange at informasjonen som formidles er lite tilpasset lokale forhold (vekster og landbrukssystemer). Informasjonen oppfattes som relativt usikre/upresis i forhold til lokalt vær. Bøndene responderer best på informasjon som er spesifikk i forhold til deres lokale behov f. eks. varsling av mulig ekstremvær under innhøsting, endring i market priser og spredning av skadedyr/behov for plantevern. Kvinner synes ikke å abonnere på slike tjenester direkte, men får ofte informasjon mer indirekte gjennom sine menn. Sammenlikningen mellom de offentlige indiske og norske landbruksmeteorologiske tjenestene viser mange likheter. I begge land er tjenestene basert på multi-aktør og multi-nivå systemer og formidling av et sett av produkter gjennom ulike kommunikasjonskanaler. Tjenestene er fokusert på værvarsling og landbruksmeteorologiske tjenester (kort- og mellomlange varsler). De formidler i liten grad langsiktig klimakunnskap (det reflekter også at bøndene er mest opptatt av morgendagens vær). Prosjektet har været flerfaglig i forskningsdesign og tilnærming. Policy implikasjoner av de empiriske funnene er knyttet blant annet til at tettere samarbeid mellom offentlige og private aktører på ulike nivå er en forutsetning for gode og tilpassede tjenester. Videre må interaksjonen og dialogen mellom tjenesteleverandører og bønder bedres for å sikre at ekstern kunnskap tilpasses lokal kunnskap (praksis-basert), og mer effektivt opptak og bruk av ny kunnskap. Det norske systemet er lite hierarkisk, involverer få byråkratiske nivå, omfatter et partnerskap med landbruksveiledningen og fokuserer på å fremme deltakelse av bøndene. Dette arbeides det også aktivt med i det indiske systemet, der desentralisering og deltakelse er viktige policy elementer. I begge land må det arbeides med å gjøre informasjon og kunnskap mer spesifikk til lokale forhold, samtidig som en i større grad formidler usikkerhet og risiko forbundet med kunnskapen. Et sterkere fokus på klimakunnskap og mer langsiktig klimainformasjon for landbruksplanleggere og veiledere vil i begge land være en forutsetning for et mer klimatilpasset landbruk.

GovClimServices is a multi-disciplinary research project that analyses conditions for effective multilevel governance of climate services in developing countries. Empirically the project is situated in the Monsoon belt of India (Maharashtra). The focus of the study is on coordination and knowledge-transfer issues in climate services and related climate knowledge networks of concern to the agriculture and water resources sectors and rural livelihoods. Limited research has so far been done on these topics. India has an old and well established climate services system, and Maharashtra is a pioner in testing innovative solutions (including 'open access' systems. The project will study and compare both public and private systems, and compare interactional processes and outcomes for different types of farmers and users (provider-user Interface). Interesting research and policy lessons can be drawn for other developing and developed countries from this system. The analysis will help overcome some of the barriers identified in earlier climate research related to various disconnects in knowledge, action and policy amongst public, private and civil society actors involved in provision and use of climate services. Climate services involve the production, translation, transfer, and use of climate knowledge and information in climate-informed decision-making and climate-smart policy and planning. The project's primary objectives are to produce and disseminate high quality knowledge about these topics; build research capacity among young female researchers in India and Norway; and develop a longer term collaborative research program between the partner institutions and the local authoroties, based on existing long-standing research relationships. Policy and research implications of the theoretical and empirical findings will be clarified.