Improving farmers competence by more efficient interaction between farmer, advisory services and research (COMPETENT FARMER)

Hovedmålet for prosjektet Kompetent bonde var å bidra til forbedring av rådgiving til jordbruket for å utvikle og styrke bøndenes kompetanse. Det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet for jordbruket har de siste tiårene gjennomgått en sterk endring fra et omfattende offentlig rådgivingsapparat, til i dag med rådgiving i regi av private aktører knyttet til salgs- eller innkjøpsorganisasjoner (for eksempel Tine, Nortura og Felleskjøpet) eller til uavhengige virksomheter som Norsk landbruksrådgiving. Bønder er forskjellige når det gjelder anskaffelse og anvendelse av kunnskap. En anbefaling fra prosjektet er derfor at man i større grad bør utforme mer differensierte rådgivingstilbud. Det er spesielt studert kommunikasjonen mellom bonde og rådgiver under rådgivingsmøter, både fysiske møter og veiledning gjennom kommunikasjonsteknologi. Den relasjonelle kompetansen hos rådgivere er viktig i begge situasjoner. Dette gjelder særlig i situasjoner der problemer er komplekse, vanskelig å definere og der rådgiver peker på utfordringer som bonden i utgangspunktet ikke ser på som et problem. Studien viser også at rådgivere som bruker en coach-lignende tilnærming i kommunikasjonen med bønder, gjør bonden mer fornøyd med møtet. Dette kan skyldes at metoden bidrar til en felles forståelse for bondens situasjon og utfordringer. I prosjektet ble datateknologi som støtte for rådgiving studert i bruk ved fjernrådgiving og ved grupperådgiving, samt i Facebookgruppe. Teknologi (dvs. IKT) kan fungere som en god støtte for fjernrådgiving. Teknologien kan forbedre kommunikasjonen mellom bønder og rådgivere ved å tilby en rikere kanal for kommunikasjon enn telefonen. Fjernrådgiving har gevinst med spart tid og reisekostnader. Teknologibasert rådgiving utfyller rådgivers møte med bonden på gården. Teknologien kan gi en effektiv rådgivingssesjon etter et gårdsmøte. En svakhet ved IKT er at terskelen for å ta den i bruk kan være høy for noen. Grupperådgiving med hjelp av IKT er en nyttig og effektiv støttefunksjon til annen type rådgiving, som individuelle møter eller fysiske gruppemøter. IKT-basert grupperådgiving alene har begrensninger som dels er tekniske (bredbåndskapasitet og kompetanse om bruk) og dels kommunikasjonsmessig (krevende med dialog i grupper hvor deltakerne ikke er så godt kjent med hverandre). En egen del av prosjektet prøvde ut nye måter for kommunikasjon og samhandling mellom bønder og rådgivere. Hver næringspartner gjennomførte en pilotstudie, med testing av nye måter og metoder for rådgiving. Utprøving av pilotprosjekter er gjennomført med Felleskjøpet Agri (bruk av e-post som informasjonskanal til ulike typer kornbønder), Grønn forskning (integrasjon av ekspert- og erfaringskunnskap), Nortura (grupperådgiving ved hjelp av IKT) og en fellespilot med Tine og Norsk landbruksrådgiving (grupperådgiving med tallbasert benchmarking i regionale samlinger, Grovfôr2020). Resultatene tyder på at piloter kan være nyttige for å teste nye rådgivingsmetoder, men at rådgivingsorganisasjonene må legge til rette for at det skal kunne innpasses i rådgivernes ordinære virksomhet. For rådgiverorganisasjonenes innovasjonsevne er det viktig å finne en balanse mellom operativ rådgiving og påfyll med utvikling av kompetanse. I studien var det indikasjoner på at utvikling er mindre vektlagt i organiseringen av både rådgivingen (f.eks. sammensetting av team) og i arbeidet med å utvikle rådgivingsproduktet (f.eks. intern kunnskapsdeling). Rådgiverorganisasjoner som har lett tilgang til forskning eller har forskere selv, har et større reservoar av ressurser for å søke etter og håndtere kunnskap. Dette kan styrke innovasjonsevnen og gi konkurransefordeler. Organisasjoner med integrert FoU kan særlig få oversatt og tilpasset forskningsresultater både fra deres egne forskningsprosjekter og eksterne kilder. En av anbefalingene fra prosjektet er at rådgiverorganisasjonene bør styrke innovasjon og endringer i egen organisasjon gjennom å ha en egen utprøvingsstrategi av nye tiltak (metode, verktøy mv). En annen anbefaling er at rådgiverorganisasjonene og fagmiljø tar et felles løft for å styrke utdanning, etterutdanning og kompetanseutvikling for rådgivere - og skaper et felles miljø for kompetanseutvikling for rådgiving. Prosjektet var et samarbeid mellom forskningsmiljøene Ruralis - Institutt for rural- og regionalforskning (prosjektansvarlig), NIBIO, Universitetet i Oslo, Praxes AS og Trøndelag Forskning og Utvikling, samt Universitetet i Wageningen i Nederland og Agriscope i Sveits. Hovedfinansieringen kom fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Næringsutøvere var representert i prosjektet både gjennom medfinansiering og arbeidsinnsats i pilotprosjektene. Næringspartnere var: Tine, Nortura, Norsk landbruksrådgiving, Felleskjøpet Agri og Grønn forskning på oppdrag fra Midt-norsk samarbeidsråd for landbruket. I tillegg bidro fylkesmennene i Møre og Romsdal og Trøndelag med finansiering.

For rådgiverorganisasjonene har prosjektet gitt mer bevissthet om kommunikasjonen mellom bonde og rådgiver, og gitt økt kunnskap om dette. Organisasjonene har hatt stor nytte av begrepet relasjonskompetanse. Begrepet vil få en sentral plass i opplæringa av rådgivere framover. Effekten av dette er en bedre og mer tilpasset rådgivingstjeneste overfor bonden. I neste omgang styrker dette bondens driftsresultater. For forskningsmiljøene har prosjektet bidratt med kompetanseutvikling knyttet til rådgiving og jordbrukets kunnskaps- og innovasjonssystem. Prosjektet har vært et springbrett til internasjonal forskning med deltakelse i to nye H2020-prosjekter. Det har vært betydelig læring om samhandling med rådgiverorganisasjonene. Effekten av dette er at forskning knyttet til rådgiving og kompetanseutvikling er blitt styrket i flere miljø, og vil være i stand til å videreføre forskning på relaterte tema, samt å inngå i flerfaglige prosjekter hvor rådgiving er en del av prosjektet.

The future of the Norwegian agriculture sector depends on an effective knowledge and innovation system. This project aims to strengthen how farmers develop their competence in such a system, and will provide both scientific and practical knowledge on how to do this. An important knowledge platform on the Norwegian agriculture innovation system will be developed. In cooperation with five industrial partners this project will develop and test new models and working methods to improve the farmers adaption of scientific knowledge, their means to combine this with practical knowledge, and implement this combined knowledge towards innovation in the agriculture sector. Important elements in the project are analysis of the innovation system, in-depth studies of advisory services, action research and participatory design for development, testing and practical implementation of working methods. Strong involvement from the business sector and emphasis on communication from the project enhances its potential to succeed and to contribute to reforms.