Impacts of climate change on the association between extreme weather events and waterborne illness

Arbeidspakke I og 2. Resultatene av studien viser positive sammenhenger mellom klima og råvannskvalitet, men få sammenhenger med behandlet drikkevann. Det ble ikke funnet noen sammenhenger mellom rå / behandlet vannkvalitet og utbrudd av gastroenteritt, bortsett fra for økt farge på behandlet vann og økt antall utbrudd for 0-4 år gamle barn. Ekstrem nedbør utløste ikke en økning i utbrudd av gastroenteritt. Vår studie viser at de store vannverkene i Norge har behandling for å håndtere nåværende værhendelser og forhindre vannbåren sykdom. Men med aldrende distribusjonssystemer og mer ekstreme værforhold i fremtiden, kan dette endres. Modellering av fremtidige klimascenarier er nødvendig for å kunne forberede og håndtere mulig behov for økt behandlingskapasitet i framtiden. Effekt av framtidige klimaendringer. Klimaendringene vil føre til hyppige ekstreme værforhold i Norge. Mer ekstreme nedbør og økt avløp er forbundet med høyere konsentrasjoner av indikatorbakterier, farge og turbiditet i råvann av norske vannverk, som potensielt fører til en forringelse av drikkevannskvaliteten. Med fortsatte klimaendringer, estimeres høyere konsentrasjoner av vannkvalitetsindikatorer for råvann innen slutten av århundret. Den største effekten er funnet på grunn av den forventede økningen i nedbør. Vi estimerer også en økning i E. coli-bakteriekonsentrasjonen om vinteren i vest og øst, og en reduksjon i konsentrasjonen av Intestinale Enterokokker om sommeren i nord. Høyere fremtidige maksimumstemperaturer anslås å øke konsentrasjonene av indikatorbakterier,farge og turbiditet om vinteren og våren, og å redusere konsentrasjonene om sommeren. Kombinere disse resultatene med videre studier av behandlingseffekter og mikrobiell risikovurdering er nødvendig for å sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet for råvannet i fremtiden. Arbeidspakke 3 I denne studien brukte vi nasjonale overvåkingsdata for først å beskrive den romlige og tidsmessige fordeling av Campylobacter i forhold til en rekke klimaforhold og for det andre å forutsi virkningen av fremtidige klimaendringer på campylobacteriosis i Norden (Danmark, Finland, Norge og Sverige). Data om meldte tilfeller på Campylobacter på kommune nivå for alle fire land mellom 2000-2015 ble modellert mot temperatur og nedbør i en multivariabel modell. Resultatene fra modellene utviklet i denne studien korrelerer med publisert bevis for en Campylobacter-klimaforening og bekrefter at nedbør spesielt er en viktig klimatisk determinant for sykdom. Modellene spådde at fremtidige klimaendringer kan føre til store økninger i forekomsten av Campylobacter over hele Norden. Noen regioner er sannsynligvis mer sårbare enn andre hvor effektiv folkehelsestyring og klimatilpasningsstrategier må tilpasses. I andre europeiske land hvor sesongen og geografisk fordeling av Campylobacter bestemmes av de samme faktorene som i Norden, er det også en sterk effekt på forekomsten av campylobakteriose. Igjen skal myndighetene på lokalt nivå være oppmerksom på dette med hensyn til å vurdere effekten på spesielt utsatte områder. Arbeidspakke 4 Basert på klimaprognoser for Møre og Romsdal-regionen forventes konsentrasjonene av E. coli i Brusdalsvatnet (hoved drikkevannskilde for Ålesund) å forbli nær dagens nivå for de neste 45 årene. Gradvis temperaturstigning forventes å forekomme ved vanninntakspunktet fra basisårsnivåene i 2015 gjennom de fire årstider. I tillegg forventes kortere vårsirkulasjon og lengre høstsirkulasjonsperioder i innsjøen i fremtiden som en effekt av temperaturstigningen. Dette kan gjøre det mulig for mikrobeholdende partikler på overflaten i innsjøen å nå ned til inntaksdypet. De benyttede modellene har et stort potensiale for å identifisere viktige miljø- og vannkvalitetsvariabler som bestemmer konsentrasjonene av fekale indikatororganismer i drikkevannskildene.

Prosjektet har ført til økt kompetanse på sammenhenger mellom vær,drikkevannskvalitet og helse, og økt samarbeid på tvers av institusjoner og fagfelter. For alle prosjektdeltakere er resultatene fra prosjektet nyttige i kontakt med brukere som trenger informasjon for å kunne tilpasse seg både dagens klima og framtidige klimaendringer.

Climate change will lead to higher temperatures, increased precipitation and runoff and more frequent extreme weather events in Norway. Aging drinking water treatment and distribution systems and sewage systems will be particularly vulnerable to flooding, leading to potential deterioration in the quality of drinking water. Many infectious microorganisms are sensitive to climatic conditions. These factors together will increase the risk and burden of waterborne illnesses. In Norway, little is known about how climate change will affect the safety of drinking water and, thus, waterborne illness and potential needs for adaptation. We will enhance the current understanding of the association between climate, and water quality or waterborne illness by taking advantage of the high quality epidemiological, hydrological and meteorological registries and databases that are available in the Nordic countries but are not often linked. In addition, we will perform quantitative microbiological risk assessment to assess the microbial infection risk and disease burdens associated with climate change impact on water supplies. Our project will be structured as an interdisciplinary collaboration that will bring together top national organizations and actors with extensive experience in the fields of public health, infectious diseases epidemiology, microbiology, hydrology, meteorology, infectious diseases modeling and statistics. The outcome of the project will provide crucial information for understanding the impact of climate change on drinking water safety. This will be central to minimize the risk and reduce harmful effects on the health of the society and waterborne illness burden. Specifically, our results will contribute to identify the priority areas for the recently established Norwegian Centre for Climate Services to disseminate data and generate climate and hydrological indicators to assess the potential negative effects related to drinking water and waterborne illness.