Antibody ELISAs - an alternative to challenge trials for batch potency testing of fish vaccines

Prosjektets hovedmål har vært å legge det faglig grunnlaget å bruke antistoffsvar etter vaksinering til å kvalitetskontrollere dagens kombinasjonsvaksiner for Atlantisk laks, slik at dagens mest brukte metode (smitteforsøk) kan fases ut. Resultatene viste at antistoffmetoden var i stand til å avsløre forsøksvaksiner med redusert innhold av M. viscosa etter 6 uker, og forsøksvaksiner med redusert innhold av V. salmonicida etter 9 ukers immunisering ved 15oC, mot ca. 3 måneder med dagens metode. Det er grunn til å tro at tiden som trengs for sluttkontroll med antistoffmetoden kan ytterligere reduseres ved ny og forbedret målemetodikk, forbedrede reagenser og økt gruppestørrelse. En ny, automatiserbar og svært rasjonell immunologisk teknologi (Luminex xMAP) er vist å være velegnet til samtidige målinger av flere antistoffer i lakseblod slik man trenger i rutinemessig kvalitetskontroll av fiskevaksiner. Etter immunisering med vaksiner som hadde redusert antigeninnhold ble det også gjennomført parallelle smitteforsøks-tester. Verken intraperitoneal eller intramuskulær smitte kunne avsløre vaksineformuleringer som hadde redusert innhold av V. salmonicida. Derimot så man en klar dose-respons når fisk som hadde fått forsøksvaksiner med redusert innhold av M. viscosa ble utsatt for badsmitte med denne bakterien. Dette tyder på at antistoffbaserte tester også kan gi en sikrere kvalitetskontroll enn nåværende smitteforsøks-metoder. Fisk som ble syke etter eksperimentell smitte hadde samme nivå av signalstoffet serontonin i hjernen som fisker som kun ble vaksinert og blodprøvetatt. Økt nivå at serotonin assosieres med langvarig stress, smerte eller frykt. Derimot hadde syke fisker lavere nivå av stresshormonet kortisol i blodet, og lavere innhold av dopamin (et såkalt belønningsstoff) i hjernen enn klinisk friske individer. Nedsatt bevissthetsnivå (likegladhet) som følge av generalisert infeksjon kan muligens forklare denne observasjonen. Prosjektet har dessuten utviklet en ny modell for å dokumentere velferdsrelevante adferds- og sykdomstegn hos fisk som har stått i vaksinasjons- eller smitteforsøk (såkalt ettertidig vurdering av forsøkenes alvorlighetsgrad). Prosjektresultatene vil stimulere arbeidet med å erstatte smitteforsøk i rutinemessig kvalitetskontroll av fiskevaksiner både nasjonal og internasjonalt, og til økt bruk av fysiologiske indikatorer når man skal vurdere hvor stor faktisk velferdsbelastning vaksine- og infeksjonsstudier innebærer for forsøksfisken.

This project aims to create a firm scientific basis for the discontinuation of infection experiments as the method for routine quality testing of fish vaccines. In a series of trials it will demonstrate the main feasibility of an alternative method (antibody tests), that only involves vaccination and blood sampling under anesthesia, without additional procedures for the test fish. The project will also utilize the samples from the experiments to determine whether one can measure the degree of welfare impact on salmon using a neurotransmitter substance in the fish brain (serotonin). Last but not least, the project will develop a clinical welfare assessment scheme for recording how much welfare strain fish included in batch potency tests have experienced, and to demonstrate how large welfare gains the new test method represents. The project results will be used by both business and government, and representatives of fish vaccine industry and regulatory authorities will therefore be invited to follow the project closely through a reference group.