Rearing broiler chickens without in-feed anticoccidials

Globalt er det aller meste av slaktekyllingoppdrettet basert på rutinemessig bruk av koksidiostatika (i fôret) med effekt mot eincella tarmparasittar (koksidiar/koksidiose) og overvekst av Clostridium perfringens i tynntarmen (inkludert nekrotiserande enteritt). Norge er det einaste landet der heile næringa har gått bort frå denne driftsforma. Dette stiller store krav til andre helsefremjande og sjukdomsførebyggande tiltak. Dette forskingsprosjektet hadde som mål å skaffe ny kunnskap som bidrar til god helse og effektiv ressursutnytting hos kylling i oppdrett utan bruk av koksidiostatika. Vi nærma oss problemstillinga frå to ulike vinklar: 1. Testing av alternative fôrtilsettingar til koksidiostatika i forsøk Testinga av alternative fôrtilsettingar evaluerte både kategoriar av fôrtilsettingsprodukt (fytobiotika, organiske syrer, prebiotika og probiotika) og aktive komponentar i dei kommersielt tilgjengelege testprodukta. Vi studerte effekt på Clostridium perfringens, om kyllingane klarte å utnytte fôret effektivt og korleis effekten var på tilveksten til kyllingane. Resultata viser at dei mest effektive av desse alternativa til koksidiostatika gav omtrent same resultat som koksidiostaten narasin med tanke på tilvekst samt litt dårlegare effekt på fôrutnytting og Clostridium perfringens. Sjølv om ingen av dei alternative testkomponentane gav like gode samla resultat som narasin med tanke på alle dei tre resultatvariablane, viser våre funn at dei beste komponentane representerer verdifulle bidrag til eit berekraftig oppdrett utan bruk av koksidiostatika. Prebiotika og probiotika hadde dei samla sett beste prestasjonane i perioden med koksidie-eksponering, fytobiotika gav betra samla fôrutnytting og reduserte talet på tarmbakterien Clostridium perfringens, og organiske syrer gav høgare tilvekst uavhengig av alderstrinn. Prestasjonane til produkt innan same kategori varierte vesentleg, og viste at val av spesifikke aktive komponentar og komponent-kombinasjonar har stor betydning. 2. Testing av effekten av to ulike nivå av stivelse i fôret på magetarmhelse, fordøyelegheit og produksjonsresultat Storparten av energien og byggesteinane slaktekyllingane kan trekke ut av fôret, kjem frå stivelse, feitt og protein. Stivelse utgjer oftast den største delen og feitt den minste delen. Vi ønskte å undersøke om to ulike nivå av stivelse i fôret (45 % mot 23 %) hadde effekt på tarmhelse, fordøyelegheit og produksjonsresultat. Den ekstra stivelsen i fôret med 45 % stivelse vart gitt som isolert stivelse. I fôret med 23 % stivelse vart den ekstra stivelsen erstatta med meir feitt (9,5 % mot 1,4 %) og med kvarts-sand (16 %) med sikte på likt innhald av protein og energi i dei to diettane. Begge forsøksledd vart eksponerte for koksidie-smitte som gav ein topp i oocyste-utskiljing ved 21-23 dagars alder. Vår hypotese var at fôret med 45 % stivelse ville resultere i lågare fordøyelegheit samt svekka produksjonsresultat og tarmhelse, samanlikna med fôret med 23 % stivelse. Resultata viste at fôret med 45 % stivelse var assosiert med høgare fordøyelegheit av stivelse og betre fôrutnytting enn fôret med 23 % stivelse. Det var ingen forskjell i førekomst av nekrotiserande enteritt mellom dei to forsøksgruppene. Fôret med høgast innhald av stivelse gav ein gradvis auke i tarmtott- lengde frå 16 til 29 dagars alder. Tarmtott-lengda hos kyllingar som fekk 23 % stivelse nådde derimot ein topp på dag 21-23 samtidig med maksimal koksidie-belastning, og tarmtott-lengda var lågare på dag 29 ved bruka av 23 % stivelse samanlikna med 45 % stivelse. Desse funna viser at slaktekylling har god kapasitet til å fordøye 45 % stivelse i fôret. Meir arbeid er nødvendig for å avklare om dette er avhengig av stivelse-kjelde. Forsøket viste også at nivå av stivelse i fôret hadde effekt på dynamikken til tarmtott-lengde, og dermed slimhinneoverflate, i fremre tynntarm. Funna gir grunnlag for ein hypotese om at høge nivå av stivelse i fôret gir større slimhinneoverflate i fremre tynntarm, noe som kan gjera kyllingane meir robuste overfor koksidie-infeksjon i denne delen av tarmen.

Prosjektet har styrka samarbeidet mellom fjørfeforsking ved NMBU og Veterinærinstituttet, og dermed gitt eit godt utgangspunkt for vidare arbeid på dette feltet på nye Campus Ås. Prosjektet gav fagleg støtte til norsk slaktekyllingnæring i overgangsfasen til oppdrett utan rutinemessig bruk av koksidiostatika i fôret. Prosjektet har styrka det faglege grunnlaget for stabilt god dyrehelse og dyrevelferd og eit svært lågt antibiotikaforbruk i norsk slaktekyllingoppdrett.

The Norwegian poultry industry would prefer to abolish the use of in-feed anticocidials in conventional broiler rearing, and needs a firm knowledge base in order to decide whether an abolishment is sustainable or not. The Norwegian Veterinary Institute, the Norwegian University of Life Sciences and Ghent University in close collaboration with the industry propose a 4-year project in which the knowledge needed can be achieved. The problem is approached in four different ways: 1. Testing of alternative products to anticoccidials 2. Prebiotic stimulation of beneficial butyrate-producing intestinal bacteria 3. Dietary manipulations aimed at reducing the risk of intestinal proliferation of detrimental bacteria 4. Evaluating the role of practically relevant in-feed levels of the mycotoxin deoxynivalenol as a predisposing factor for gastrointestinal health problems The work with these major research questions is based on broiler experiments. Intestinal counts of Clostridium perfringens will be used as an important outcome variable in the experiments, because this bacterium is an indicator of gastrointestinal health problems and growth depression. Tested alternative products will be ranked on the basis of an efficacy score based on important outcomes, including production performance,Clostridium perfringens counts and foot pad scores. Based on results from the experimental work and economic considerations, an alternative treatment to anticoccidals will be chosen for testing in a major intervention study in commercial broiler flocks. Important outcome variables in the field study include production results, foot scores as a welfare indicator, and frequency of clinical disease requiring use of therapeutic antibiotics. The results of this field study are expected to provide a basis for recommendations regarding the future use of anticoccidials in conventional broiler rearing in Norway.