HOusehold Preferences for reducing greenhouse gas Emission in four European High Income Countries

Hovedbudskap: Husholdninger er villig til å endre sine forbruksmønstre for å oppnå 1,5 ° c målet - men frivillig tiltak alene er ikke tilstrekkelig. Derfor er det nødvendig med ulike former og grader av tvang, noe husholdningene i undersøkelsen også selv påpeker. Mer spesifikt budskap: 1. Gjennomføringen av klimaspillet utviklet i «HOPE-prosjektet» tyder på at frivillige forbruksendringer kan bare ta husholdninger til en reduksjon i størrelsesorden 25 % av de direkte og indirekte klimagassutslippene utløst av eget forbruk. 2. For å oppnå 50% reduksjon av husholdningenes direkte og indirekte utslipp av klimagasser ? noe som er antatt å være nødvendig om samfunnet skal klare 1,5 gradersmålet ? viser resultatene fra gjennomføring av klimaspillet at klimapolitikken i langt større grad enn i dag må fremme kollektive tiltak. 3. Moderate forbruks endringer knyttet til mat - som å kjøpe mindre kjøtt og kjøpe mer lokal og økologisk mat - har den høyeste oppslutningen i husholdningene som inngikk i undersøkelsen, men slike forbruksendringer er bare i begrenset grad addressert i dagens klimapolitikk. 4. Husholdninger er villig til å redusere kjøring med privatbil hvis det fins gode offentlige transportalternativer, men er mindre villige til å redusere lang hale flyturer på en individuell og frivillig basis. 5. Husholdninger fatter i liten grad beslutninger om sitt forbruk alene ut fra økonomiske hensyn. Slike beslutninger tas ut fra en lang rekke hensyn, bl.a. personlige verdier, livsstil, og vaner ? i tillegg til at strukturelle forhold er viktige; eks om man eier eller leier boligen. 6. Informasjon om mulige positive helseeffekter øke husholdningenes oppslutning om foreslåtte forbruksendringer, særlig på det å endre forbruket av mat og bolig. 7. Nåværende forbruksinnretta klimapolitikk i de fire landene som inngitt i HOPE prosjektet (Frankrike, Tyskland, Sverige og Norge) er i stor grad markedsbasert og fokuserer mest på å forbedre effektiviteten av produkter og tjenster, i mindre grad på å endre type eller nivå på forbruket. 8. Det er et missforhold mellom profilen i dagens forbruksinnretta klimapolitikk (størst vekt på informative og økonomiske virkemidler), den faktiske utslippsprofilen knyttet til husholdningenes forbruk (dagens politikk retter seg ikke inn mot de største utslippskildene), og hvilken politikk husholdningene mener er riktig å gjennomføre for å redusere utslippene (større grad av regulatoriske virkemidler). 9. Ut fra hva husholdningene i HOPE prosjektet ga uttrykk for er det klart at det er et politisk rom for økt vektlegging av forbruksinnrettede tiltak i klimapolitikken, enten ved å legge større vekt på kommando-og-kontroll tiltak rettet mot høy-utslipp forbruksområder (eks forbruk av kjøtt og flyreiser), styrke markedsmeksanismene (eks større tilbud av kollektivtransport, større støtteordninger for valg av klimavennlige løsninger), evt en kombinasjon av disse to strategiene. 10. Det er bare mindre forskjeller i husholdningenes preferanser med hensyn til forbruksendringer mellom de fire undersøkte landene, noe som viser et potensial for å utvikle en felles EU-politikk på det som gjelder å endre forbrukernes adferd i en klimavennlig retning.

Prosjektet har fått omfattende oppmerksomhet i media bl.a. gjennom flere TV oppslag, og resultatene fra prosjektet er tatt inn i en rapport utgitt av Miljødirektoratet med anbefalinger til kommunesektoren om hvordan kommunene kan bidra i arbeidet med å omstille Norge til et lavutslipssamfunn.

Due to expectations of more ambitious GHG mitigation goals to be agreed on internationally in the future, climate policy will have to target households. Households in high-income-countries influence some 50 % of GHG emissions. Thus, targeting them in climate policies implies including emissions embedded in private consumption, which so far has largely been outside the scope of current climate policies. The EU roadmap for a competitive low carbon economy calls for reducing GHG emissions by 80-95% until 2050. Thus, we apply a long-term goal of reducing household GHG emissions in the range of 50 % by 2050 compared with 1990, in which we will develop possible pathways for households to contribute to reach this goal. The HOPE project will generate new knowledge in three areas 1) the drivers behind current household emission, 2) households - choices to achieve imposed GHG reduction targets; 3) economic costs & benefits as well as health co-benefits of each choice. The four study countries offer different contexts in climate policy, GHG-emission profiles and energy supply. We study a representative urban household sample in each country. The study comprises three stages: 1) A household interview survey including the assessment of the current household footprint of direct and indirect GHG emissions. 2) An on-site simulation, in which household will be guided through a GHG reduction simulation of 60 GHG saving options. For each behavioral change, the resulting savings (GHG reduction), costs and health co-benefits will be shown. 3) A semi-structured qualitative follow-up interview addressing household views on potential barriers and motivation for the measures chosen in stage 2 will be applied to a carefully chosen subsample based on the results of stages 1 and 2. Engaging with policy-makers from the start we will develop possible innovations in current climate policy regimes at EU, national and local levels of governance to support households in their consumption choices.