Social-Ecological Transformations: HUMan-ANimal Relations Under Climate Change in NORthern Eurasia

Et varmere klima vil medføre samfunnsendringer idet 21. århundre. Arktis har opp gjennom historien gjennomgått store klimatiske svingninger, og flere nordlige urfolk har endret sin økonomi fra å være jegere til å bli gjetere. Mennesker har likevel opprettholdt en konstant tilstedeværelse på den nordlige taigaen og tundraen fra Fennoskandia til Øst- Sibir. Selv om mange samfunn og deres levemåte har vist seg robuste i tid og rom, regnes de fleste i dag å være i fare. Oppvarmingen i arktisk går raskere enn på de lavere breddegrader, derfor er det viktig å øke vår forståelse av hvordan man lokalt håndterer disse endringene. Det kreves et langsiktig perspektiv for å kunne belyse relasjoner mellom menneske og dyr i denne sammenhengen. I de siste ti- og hundreårene har også andre drivere for sosioøkonomiske endringer som politiske styresett, endret lovgivning og markeder hatt stor innvirkning og påvirket endringer i arealbruk. Fortsatt praktiseres tradisjonelle levesett i store områder av nordlige Eurasia og ofte er reindrift sentral. Integrerte studier på samfunnsendring i ulike pastoralistsamfunn over flere skalaer og sektorer kan gi innsikt i menneskers rolle som aktive agenter eller passive mottakere av endring. Vi bruker historiske analyser for å identifisere ny kunnskap. Hva har vært viktige drivere og hva har man lyktes med for å tilpasse seg endringer. Vi arbeider i tre områder; 1. Mongolia hvor man har lang historie i å håndtere voldsomme og plutselige værmessige ekstremhendelser. Vi kartlegger eksisterende kunnskap hos pastoralister om slik håndtering gjennom intervjuer og deltagende kartlegging. 2. På Yamalhalvøya i Sibir hvor nenetserne har store utfordringer med endrete klimatiske forhold samtidig som kunnskapsoverføring til yngre generasjoner er en utfordring grunnet barnas nødvendige skolegang og opphold på internater langt unna det tradisjonelle nomadiske livet. Vi kartlegger strategier for kunnskapsoverføring og opplæring av yngre generasjoner for å ruste dem til et liv som nomader. 3. Samiske reindriftsutøveres historiske landskapsbruk har satt mange avtrykk i form av kulturminner i Finnmarkslandskapet. Gjennom en kombinasjon av intervjuer, deltagende kartlegging og arkeologiske registreringer analyseres viktige drivere for endringer i bruken av landskapet. I alle tre delprosjektene har tett samarbeid med lokalbefolkning og lokal deltagelse i datainnsamling og tolkning vært en bærende og viktig faktor. For å lykkes med å kartlegge og forklare hva som ligger bak endringer i lokalsamfunn er det avgjørende at de selv er med og definerer forklaringer og årsakssammenhenger. De tre delprosjektene har gått tett på mindre enheter/lokalsamfunn i hver sin store region og gir ny innsikt i hvordan man i disse enkeltsamfunnene har møtt sosioøkonomiske og klimatiske faktorer bakover i en tidsramme som kan kartlegges ut fra «manns minne». Disse dypdykkene viser at de sosioøkonomiske forandringene har vært den viktigste driveren for de endringene man har opplevd, særlig i Norge og Russland. Klimaendringer har imidlertid det siste tiåret blitt en faktor som i raskt tempo forårsaker endringer. I Mongolia har det vært en større kombinasjon av klimatiske og sosiale endringer som igjen har blandet seg med systemiske endringer. I alle tre områdene er de sosioøkonomiske rammene viktig fordi de definerer mye av handlingsrommet samfunnene har for å tilpasse seg de pågående klimaendringene.

Det er framskaffet ny kunnskap gjennom deltagende forskning hvor lokal kunnskap om historiske tilpassningsstragier er dokumentert. Arbeidet er basert på deltagende forskning hvor medlemmer fra lokalsamfunnene har vært aktivt med i datainnsamling samt vurdering og tolkning av årsakssammenhenger. For lokalsamfunnene som har deltatt i arbeidet kan slike prosesser bidra til økt selverkjennelse av viktigheten og verdien av deres egen kompetanse i relasjon til viktige utfordringer nå og i framtiden både for dem selv og andre med lignende forhold. På sikt kan detaljstudier som disse være viktige bidrag i arbeidet med å bygge opp robuste strategier for å håndtere endringsprosesser i framtiden.

Climate warming will instigate societal transformations in the 21st century. The Arctic has undergone profound climatic fluctuations in past centuries, when indigenous Saami, Nenets and Evenki shifted from hunters to herders. People and wild or semi-domestic reindeer have maintained a constant presence in the northern taiga and tundra zones from Fennoscandia to Eastern Siberia. Some indigenous social-ecological systems (SESs) have proven resilient in space and time, yet most are considered at risk. With the Arctic warming faster than lower latitudes, there is an urgent need to increase our understanding of response capacities locally, regionally and internationally. This calls for a long-term perspective to place human-animal relations in their respective contexts. In recent decades and centuries drivers of social-ecological transformations have gone beyond climate variation to encompass land use change, governance institutions, legislation and markets. An ancient livelihood still practiced across vast areas of N Eurasia, reindeer herding is a nexus for feedbacks between humans, animals and environment. Truly integrative studies on societal transformation in reindeer-related SESs across several scales and sectors can provide key insights into humans as active agents or passive receptors of change. Comparative analyses in the post-WWII era are needed for innovative solutions to complex SESs experiencing multiple stresses. Even at low human population densities, large reindeer herds can alter ecosystem structure and function. Projecting future transformations requires the retrospective partitioning of: (1)socio-economic and political from climate drivers over decadal scales; and (2) human-animal agency from climate drivers over centennial scales. Robust analyses must: (1) be made in contrasting SESs across diverse geographic scales; and (2) account for heterogeneous perceptions of risk concerning the future viability of reindeer herding in the European Research Area