Sikker prosjektering og drift av eksponert lokalitet

Innføringen av Norsk Standard for flytende oppdrettsanlegg august 2003 med påfølgende revisjon i 2009 har ført til at den tekniske sikkerheten til oppdrettsanlegg langs Norskekysten har blitt bedre - og antall rømt oppdrettsfisk er redusert relativt sett hvis vi tar høyde for den formidable produksjonsveksten i næringen. Ønsket og behovet om fortsatt vekst på en miljøriktig og bærekraftig måte er også bakgrunnen for vårt prosjekt - som har som hovedmål å finne frem til bedre metoder for tekniske beregninger og teknisk drift av oppdrettsanlegg på mer eksponerte lokaliteter enn det som er vanlig i dag. Økt produksjon av oppdrettsfisk krever flere og større oppdrettslokaliteter. Det er begrenset areal avsatt til dette i det vi definerer som "indre kystsone" og utfordringer med lus og sykdom gjør også at det må tas i bruk større areal og legges til rette for større avstand mellom hver oppdrettslokalitet. Utviklingen går derfor mot at næringen tar i bruk mer og mer eksponerte lokaliteter i det vi kaller for "ytre kystsone". Metodikker og verktøy som brukes i næringen i dag for å dimensjonere og drifte anleggene er utviklet og testet for lokaliteter i "indre kystsone", men er ikke begrenset til dette - og kan derfor innenfor regelverket brukes også i "ytre kystsone". Vi mener at med å direkte overføre dagens praksis til fremtidens lokaliteter vil gi lavere teknisk sikkerhet og at det derfor er et reellt behov for å utvikle bedre metoder og verktøy for planlegging, beregning, dimensjonering og drift av disse lokalitetene. I prosjektet skal vi vurdere eksisterende verktøy og metoder som brukes i offshore sektoren og se om vi kan overføre noe av denne kunnskapen til oppdrettsnæringen. Vi skal også utvikle metoder for bedre planlegging av driftsoperasjoner basert på værstatistikk og andre faktorer. Til sist skal vi utvikle utstyr som kan varsle personell på land ved situasjoner eller hendelser som kan føre til teknisk svikt i oppdrettsanlegget.

Vi ønsker med dette prosjektet å finne frem til metoder som sikrer anleggets tekniske integritet på eksponert lokalitet. Vi tror at grundig prosjektering og planlegging av totalanlegget samt planlegging av driftsrutiner vil være en nøkkelfaktor for å sikre at drift på denne type lokaliteter er bærekraftig med hensyn på miljø og økonomi. Samtidig ønsker vi å utvikle varslingssystemer som har kommunikasjon til land og viser anleggets tekniske status «live» og som varsler eier eller andre ved hendelser som kan føre til teknisk svikt. Prosjektet vil inneholde forskning både på teknisk utstyr og på havmiljøet dette skal opereres i. Det vil være nødvendig å vurdere egnetheten til flere systemer som er på markedet i dag og vurdere om det må utvikles tilleggsverktøy til eksisterende programmer. For å utvikle gode systemer for prosjektering og design trenger vi kunnskap om lokalitetens spesifikke miljøbelastning (vind, bølger og strøm) på det driftsutstyret som vurderes. Dette må settes opp mot statistiske værdata og anleggets planlagte driftsrutiner. Med disse dataene kan vi utvikle en metode for å detaljplanlegge når og hvordan forskjellige driftsoperasjoner mest sannsynlig kan gjennomføres. Dette blir viktig med tanke på vedlikehold av teknisk utstyr, økonomiplanlegging osv.. Vi vil også utvikle systemer for loggføring og varsling av tekniske data «live». Dette vil kunne gi en tidlig varsling av kritiske data slik at tiltak for å forhindre teknisk svikt i anlegget kan iverksettes. Prosjektet krever at vi finner riktig teknologi som kan fungere i dette miljøet over lengre tid og som har stabil kommunikasjon til land. Ved å bruke en reell lokalitet som case har vi større sannsynlighet for å følge tidsplan og budsjett + at vi får muligheten til å validere og implementere resultatene raskt. Dette anser vi som en stor fordel. Vi vil i prosjektet se til eksisterende teknologi i offshore sektoren og eventuelt andre relaterte bransjer.