Health promotion- Worthwhile? Work package 3: Health promotion factors in Joy of Life Nursing Homes

Doktorgradsprosjektet var en del av prosjektet Health Promotion Worthwhile? Reorienting the community health care services finansiert av Forskningsrådet (grant number 238331) . Hovedmålsettingen med prosjektet var å innrette kommunehelsetjenesten mot en mer helsefremmende retning ved å utvikle kunnskap for tre områder som representerer forskjellige faser i livet. Dette prosjektet er en del av den tredje arbeidspakken som fokuserte på helsefremmende faktorer for pasienter i sykehjem og med spesielt fokus på hvordan sykehjemspasienter definerer og opplever livsglede. Å finne nye tilnærmingsmåter for å øke helse og livskvalitet for pasienter som bor i sykehjem er nødvendig. Mange norske kommuner har implementert sertifiseringsordningen Livsgledehjem, som er basert på et helsefremmende perspektiv for å styrke pasientene egne ressurser. Livsgledehjem skal fremme respekt og bidra til livskvalitet, god helse og kulturelle opplevelser hos sykehjemspasienter. Målet med den første delen av studien var å undersøke fenomenet Livsglede blant sykehjemspasienter og prøve å få en dypere forståelse av hvilke dimensjoner som inngår i fenomenet Livsglede for denne delen av populasjonen. Det ble gjort gjennom en kvalitativ metode. Data ble innsamlet i perioden des. 2015 - mai 2016 gjennom kvalitative forskningsintervju av 29 pasienter som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Informantene bodde i ti forskjellige sykehjem i to store byer i Norge. Det ble innhentet forhåndsgodkjenning fra Regional etisk komite samt fra ledelsen i begge kommunene. Resultatet viser at pasientene peker på fem salutogene dimensjoner som bidrar til Livsglede: 1. Positive relasjoner, 2. Tilhørighet 3. Kilder til mening, 4. Øyeblikk av lykke og 5. Akseptasjon. Disse dimensjonene tilsvarer de samme som vi finner i konseptet og teoriene om Wellbeing og Flourishing og bidrar med det til et salutogenetisk perspektiv til helsetjenestene i sykehjem.Med bakgrunn i denne studien ble det utviklet en målemetode for Livsglede (Livsglede-Skalaen) som er testet og validert blant 200 sykehjemspasienter i Norge. I den andre delen av denne studien undersøkte vi hyppigheten av vanlige symptomer og sammenhengen mellom vanlige symptomer og Livsglede hos kognitivt intakte sykehjemspasienter. Studien ble gjennomført ved tverrsnittsdesign og ved bruk av spørreskjemaintervju som inneholdt QLQ-C15 PAL livskvalitet spørreskjema, HADS angst- og depresjonsskala og Livsglede -skala. Det deltok totalt 188 kognitivt intakte sykehjemspasienter. Resultatene viste at alvorlighetsgraden av symptomene var høy; 54% rapporterte tretthet, 52% rapporterte forstoppelse, 45% rapporterte smerte, 43% rapporterte dyspné, 32% rapporterte søvnløshet, 22% rapporterte appetitttap, og 20% ??rapporterte kvalme, mens 20% rapporterte angst og 23% rapporterte depressive symptomer. Likevel rapporterte 59 % av sykehjemspasienter høy grad av Livsglede, som var signifikant positivt relatert til livskvalitet og negativt assosiert med angst og depresjon. Denne studien viser at symptombyrden er høy blant sykehjemspasienter. Livsglede viste seg å være sterkt positivt assosiert med flere aspekter av helserelatert livskvalitet (QoL) , og sterkt negativt assosiert med angst og depresjon. Til tross for lav fysisk og emosjonell funksjon og høy symptombyrde, fant vi at sykehjemspasienter i stor grad rapporterte å være glade, opplevde hyggelige sosiale aktiviteter, positiv kontakt med venner og familie, var takknemlige for hvordan livet deres hadde blitt, og aksepterte person de hadde vært i livet. Dette tyder på at sykehjemspasienter aksepterer og tilpasser seg livssituasjonen sin samt tilpasser livsorienteringen i de siste årene av sitt liv. Målet med den tredje studien var todelt: (1) å undersøke faktorer som påvirker livsglede hos kognitivt intakte sykehjemspasienter , og (2) å undersøke en mulig effekt av sertifiseringsordningen har på livsglede hos kognitivt intakte sykehjemspasienter. Følgende validerte skala ble brukt: QLQ-C15?PAL livskvalitetsspørreskjema, HADS angst og depresjonsskala, Self-Transcendence Scale (STS), The Nurse-Patient Interaction Scale (NPIS) og Livsglede-skala. Totalt deltok 188 kognitivt intakte NH-beboere. Denne studien er ikke publisert ennå, men resultatene indikerer at viktige faktorer for å forklare variasjonen i livsglede hos sykehjemspasienter er hvordan de fungerer emosjonelt, samspillet mellom helsepersonell og pasienter, hvordan sykehjemspasientens ressurser for å oppnå velvære støttes opp under og graden av depresjon . Doktorgradsprosjektet bidrar med kunnskap om hvor viktig et helsefremmende fokus til sykehjemspasienter er ved å identifisere a)de viktigste faktorene som definerer livsglede for sykehjemspasienter, b) hyppigheten og forekomsten av vanlige symptomer og sammenhengen mellom vanlige symptomer og livsglede for kognitivt friske pasienter i sykehjem og c)viktige faktorer som forklarer variasjon av livsglede hos sykehjemspasienter.

Doktorgradsprosjektet bidrar med kunnskap om hvor viktig et helsefremmende fokus til sykehjemspasienter er ved å : - identifisere de viktigste faktorene som definerer livsglede for sykehjemspasienter, - identifisere hyppigheten og forekomsten av vanlige symptomer og sammenhengen mellom vanlige symptomer og livsglede for kognitivt friske pasienter i sykehjem - identifisere viktige faktorer som forklarer variasjon av livsglede hos sykehjemspasienter. Med mer kunnskap om dette kan helsepersonell bidra med en helsefremmende tilnærming til sykehjemspasienter, øke deres livsglede og livskvalitet, gjøre helsepersonell oppmerksom på viktigheten av god smertebehandling og lindring og redusere depresjon. I tillegg ble det gjennom dette prosjektet utviklet og validert en skala for å måle nivået av Livsglede.

Trondheim kommune er partner i et større forskningsprosjekt i samarbeid med Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST). Prosjektet «Health Promotion Worthwhile Reorienting the community health care services» er tildelt strategiske høgskoleprosjektmidler (SHP-midler) fra Norges Forskningsråd, med oppstart 01.01.15. Prosjektets hovedformål er å bidra til å reorientere Trondheim kommunes helsetjenester (Arbeidspakke 1: Skolehelsetjenesten; Arbeidspakke 2: Frisklivssentraler; Arbeidspakke 3; Sykehjemsomsorgen) i en mer helsefremmende retning. Følgelig er Trondheim kommune en sentral part i prosjektet, og har forpliktet seg til å bidra med en av de i alt 6 PhD-stipendiatene (2 i hver arbeidspakke) som skal tilsettes i forskningsprosjektet. Trondheim kommunes stipendiat knyttes til Arbeidspakke 3 med fokus på «Helsefremmende faktorer i Livsgledesykehjem». Prosjektets forskningsgruppe tilhører Senter for helsefremmende forskning, Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) og ledes av Professor Toril Rannestad HiST og Professor Geir Arild Espnes, NTNU og HiST. Prosjektets tilnærming er svært relevant for helsetjenestene i Trondheim kommune og godt forankret i kommunens strategiske satsninger på Tidlig innsats og Helsefremmende arbeid. Disse strategiene er gjennomgripende i alt planarbeid som Trondheim kommune har gjennomført de siste årene. Kommunen har forpliktet seg til å bidra som partner, tilrettelegger og arena mht gjennomføringen av prosjektet. Målet er på sikt at dette prosjektet sammen med andre tilsvarende, skal bidra til å utvikle Trondheim kommune til en Universitetskommune tilsvarende spesialisthelsetjenestens ordning med Universitetssykehus. «Livsgledesykehjem» fokuserer på det friske. på den enkeltes ressurser og har et helsefremmende perspektiv og tilnærming til pleie og omsorg for mennesker i sykehjem. Det er et norsk sykehjemskonsept utviklet i Trondheim av Stiftelsen Livsglede for eldre (LFE). Filosofien er basert i St.meldingene nr. 25 Mestring, muligheter og mening.