The Role of Information Quality in Healthcare Quality Assurance

Kvalitet i gjenbruk av pasientdata I dagens spesialisthelsetjeneste er elektroniske pasientjournal-systemer (EPJ) sentrale i pasientbehandlingen, og består av store mengder kliniske og administrative data. EPJ-systemer støtter hovedsakelig primærbruk av data, hvor klinikere aktivt innhenter og bruker informasjon i pasientbehandlingen. I primærbruk er det viktig at grunnlagsdata og informasjon som EPJ-systemet presenterer for klinikere holder høy kvalitet, da dette kan påvirke pasientbehandlingen. Sekundærbruk av EPJ-data innebærer gjenbruk av eksisterende EPJ-data til andre formål enn direkte pasientbehandling, som for eksempel til ledelse og styring. Hvordan kvaliteten på data og informasjon påvirker sekundærbruk av EPJ-data er et område vi mangler kunnskap om. I avhandlingen har jeg undersøkt rollen til informasjonskvalitet i sekundærbruk av data fra EPJ-systemer til kvalitetsledelse. Jeg fant at sekundærbruk skiller seg fra primærbruk på følgende områder: (1) prosessen for å omdanne EPJ-data til meningsfull informasjon er mer kompleks, hvor aktører bruker flere ulike datasystemer for å trekke ut, organisere, analysere og presentere data, (2) informasjonen blir kommunisert gjennom flere ledelsesnivå i organisasjonen og (3) blir ofte tilpasset aktuelle mottakergrupper. Avhandlingen bidrar til økt forståelse av hvordan informasjonskvalitet påvirker bruk av informasjonen, ved å analysere og beskrive hvordan informasjonskvaliteten endrer seg i prosessen for å omdanne EPJ-data til informasjon, gjennom kommunikasjon og gjennom lokale tilpasninger av informasjonen.

Prosjektet har bidratt til økt forståelse av hvordan informasjonskvalitet påvirker sekundærbruk av EP-data. Prosjektet har bidratt med ny teori for å forstå informasjonskvalitet i sekundærbruk av EPJ-data. Siden eksisterende forskning på dette fagfeltet hovedsakelig har et teknologisk fokus, vil prosjektet bidra til at fremtidig forskning på setter søkelyset på samspillet mellom mennesker og teknologi. Videre har prosjektet bidratt til å videreutvikle en eksisterende interdisiplinær teori (Theory of Affordances), som kan ha nytteverdi utover fagfeltet. Prosjektet bidrar også med ni konkrete anbefalinger til praksisfeltet. Anbefalingene er basert på eksisterende forskning og analyse av data fra dette prosjektet, og kan ha nytteverdi for helseorganisasjoner som ønsker å gjenbruke EPJ-data for kvalitetsforbedring. Anbefalingene dekker både bruk av teknologi, kommunikasjon, og ledelsesperspektiv for gjenbruk av EPJ-data i helsesektoren.

I de senere årene har kombinasjonen av rask teknologiutvikling og enorme mengder helse- og pasientadministrative data i ulike informasjonssystemer åpnet opp for nye og innovative muligheter for å øke kvaliteten i helseforetakene. Samtidig representerer økt datamengde en betydelig risiko knyttet til kvaliteten på data som samles inn og aksesseres fra informasjonssystemet for bruk i kliniske og organisatoriske beslutningsprosesser. Helseforetakene i Norge blir i dag evaluert på en rekke ulike kvalitetsparametere som baserer seg på rutinemessig innsamlede helse- og pasientadministrative data lagret i elektroniske pasientjournalsystemer. En av hovedutfordringene i kvalitetssikringsarbeidet ved sykehusene i dag er manglende systematikk, modeller eller systemer for hvordan man aktivt og målrettet kan bruke informasjon for å understøtte denne prosessen. Oftest brukes kvalitetsparameterne som indikasjon på om det skal igangsettes forbedringsarbeid; hvordan parameterne brukes videre i prosessen er imidlertid uklart. Det vil være naturlig å tenke seg at informasjonskvalitet spiller en sentral rolle i denne prosessen, hvor ulike aktører har ulike oppfatninger på hva som karakteriserer god informasjonskvalitet som videre kan påvirke bruk av informasjonen. En av årsakene til denne utfordringen kan knyttes til lav bevissthet om informasjonskvalitet i styringssammenheng, noe som leder til et paradoks: lav bevissthet i helsevesenet på ledelse og styring av informasjonskvalitet, samtidig som man vet at konsekvensene av dette kan være store. Dette understøttes av forskning som viser at helseorganisasjoner fortsatt har store mangler i ledelse og styring av informasjonskvalitet. Spesielt innen helsekonteksten finnes det ingen rammeverk eller modeller som forklarer hvordan informasjonskvalitet påvirker de ulike fasene i kvalitetssikrings- og forbedringsprosessen. Det etterspørres mer forskning på dette feltet. Prosjektets målsetning er økt kunnskap om hvordan elektroniske pasientjournalsystemer brukes av ulike aktører i kvalitetssikrings- og forbedringsprosessen, samt hvilken rolle informasjonskvalitet spiller i denne konteksten. Gjennom empiriske undersøkelser av informasjonslivssyklusen søker prosjektet å bidra med teoretiske modeller og praktiske anbefalinger om hvordan informasjon bedre kan understøtte arbeidet for økt kvalitet i helseforetakene.