POLARPROG-Polarforskningsprogram

Klimaendringer, sammen med globale økonomiske endringer, har åpnet for en potensiell økning i menneskelige aktiviteter i og rundt Polhavet. Både arktiske og ikke-arktiske stater utvikler nasjonale og internasjonale forvaltningsregimer for å håndtere utfordringer, problemer, effekter og ressurser i og rundt Polhavet. Utfordringen er å justere de ulike forvaltningsregimene og infrastrukturelementene til hverandre, og dermed legge til rette for en bærekraftig utvikling fra kyst til kyst i Arktis. Prosjektet har vært internasjonalt, interdisiplinært og inklusivt, og har samarbeidet med andre prosjekter der det har vært naturlig. Perspektivet og bidraget fra norsk side i prosjektet har vært på forvaltning av variable miljøverdier. Økosystemene på høyere breddegrader er dynamiske og påvirkes av mange storskala påvirkninger. Det arktiske systemet går gjennom store endringer forårsaket av eksterne drivere som klimaendringer og menneskelig aktivitet. Dette gjør systemene vanskelig å forvalte (innenfor). Utfordringen krever at man finner metodene og tiltakene som både adresserer og tar hensyn til variabiliteten i miljøverdiene når forvaltningsmål implementeres. Prosjektet har hatt som siktemål å aktivt sette de variable miljøverdiene inn i et forvaltningsrammeverk. Vi har identifisert sosioøkonomiske bidrag fra den arktiske regionen, studert miljøverdiene i det sentrale Polhavet og analysert eksisterende reguleringer og forvaltningsrammeverk som benyttes i arktisk miljøforvaltning. Vi har også utviklet modeller for Barentshavets økologiske formue (ecological wealth) som en del av den økosystembaserte forvaltningen. Resultatene fra prosjektet bidrar til en holistisk forvaltning av Arktis fra et sosioøkonomisk og bioøkologisk forvaltningsperspektiv. Vi har gjort et forsøk på å evaluere de økonomiske verdiene av de arktiske isdekkede havområdene og iskantsonen. Selv om de fleste økologiske og biologiske ressursene ikke har noen direkte markedspris, indikerer arbeidene vi har gjort at regionen rommer høye monetære verdier både i et sosioøkonomisk og bioøkologisk perspektiv. Et annet funn er at de sosioøkonomiske fordelene av klimaendringer gjennom havisens tilbaketrekking har en tidsmessig begrensning. Den er begrenset og vil bare ha en virkning på kort og mellomlang sikt, mens de samfunnsmessige økologiske kostnadene av klimaendringer inkluderer enorme og irreversible tap av biodiversitet, økologiske funksjoner og andre miljømessige kostnader. Dette innebærer at de forvaltningsmessige vurderingene for utnyttelse av arktiske isdekkede havområder og iskantsonen bør ta hensyn til kostnadene ved menneskelig aktivitet. På den andre siden har vi analysert de eksisterende internasjonale regulerende forvaltningsrammeverkene som er relevante for forvaltning av miljøverdiene i isdekkede farvann og iskantsonen. Funnene er at det fortsatt er et betydelig gap mellom eksisterende og nødvendige internasjonale forvaltningsrammeverk, men at nåværende internasjonale reguleringsinstrumenter kan gi rom for å ta i bruk forvaltningstiltak som MPA (marine verneområder) eller andre arealbaserte forvaltningsverktøy for spesifikke områder. I tillegg har vi utviklet en økosystembasert modell for forvaltning av økosystemets formue (ecosystem wealth) i Barentshavregionen som bidrar til forvaltningen av høstbare ressurser, slik som fiskerier, i den arktiske regionen.

Det er planlagt mulige presentasjoner inn i arbeidet i Faglig Forums arbeid med det faglige grunnlaget for forvaltningsplaner for norske havområder, men dette er ikke ferdig avklart. Norsk Polarinstitutt er sentral i norsk nasjonal havforvaltning, så vi jobber med å inkludere disse perspektivene i de ulike prosessene som foregår der.

De siste årenes klimaendringer har sammen med globale økonomiske endringer åpnet for potensialet for økte menneskelige aktiviteter i og rundt de arktiske hav. Både arktiske og ikke-arktiske stater har startet på utviklingen av nasjonale og internasjonale forvaltningsregimer for å handtere ulike problemstillinger, effekter og ressurser i og rundt Polhavet. Utfordringen ligger i å tilpasse de ulike forvaltningsregimene og infrastrukturelementene til hverandre, og derigjennom fremme en bærekraftig utvikling fra kyst til kyst i Arktis. Prosjektet vil være internasjonalt, tverrfaglig og inkluderende, og vil samarbeide med andre prosjekter der det er naturlig. Spesielt vil prosjektet bygge på metoder, produkter, samarbeidsrelasjoner og støttefunksjoner fra "the Arctic Options Project" (www.arcticoptions.org). Det norske bidraget og fokuset i prosjektet vil hovedsakelig være på utvikling av metodikk og virkemidler for forvaltning av variable miljøverdier (for eksempel iskantsone og polarfront). Økosystemer på høyere breddegrader er dynamiske og påvirket av en rekke storskala påvirkninger. Behovet for å forstå den dynamiske distribusjon av naturverdier i tid og rom er essensielt når man forvalter økosystemer i Arktis. Det arktiske systemet preges av store naturlige variasjoner, og tillegg forstyrrelser fra eksterne drivere som klimaendringer og menneskelig aktivitet. Variasjoner og endringer gjør det utfordrende å forvalte (i) Arktis. Hovedutfordringen er vanligvis å finne de virkemidler og forvaltningsregimer som kan ta inn over seg variabiliteten i miljøverdien man ønsker å beskytte. Eksemplene på slike fenomener er mange, tidsmessig sist representert ved forvaltning av iskantsonen i Barentshavet. Iskantsonen er en sterkt variabel størrelse, som i tillegg trekker nordover over tid på grunn av klimaendringene. I tillegg vil NP bidra med generell kunnskap om havforvaltning, utledet fra det norske systemet med forvaltningsplaner for havområdene.