Media Use, Culture and Public Connection: Freedom of Information in "The Age of Big Data" (MeCIn)

I følge Grunnlovens §100 skal staten legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Idealet som ligger til grunn for dette kravet er styrende for norsk medie- og kulturpolitikk, som har som mål å øke mangfoldet i tilbudet, stimulere til bred deltagelse i politisk debatt, og samtidig opprettholde en offentlighet en stor del av samfunnsborgerne kan koble seg på. Disse målene - og grunnlovens infrastrukturkrav - er bygget på en ide om samfunnsborgernes rolle: Gjennom offentligheten skal vi bli informert om politiske saker, forme vår identitet i møte med ulike syn og ulike perspektiv, og utvikle det vi trenger for å bidra til et demokratisk samfunnsstyre. Da kreves ytringsfrihet, men like viktig er informasjonsfrihet, det vil si retten til å ha tilgang til en variert meny av politiske og moralske ideer, estetisk innhold og kulturelle opplevelser. Prosjektet Mediebruk, kultur og tilknytning til offentligheten: Informasjonsfrihet i "stordata'ens tidsalder" (MeCIn) undersøker hvordan folk i Norge utøver og opplever sin informasjonsfrihet, og hvilke roller mediene og kulturelle arenaer har for folks forhold til offentligheten på tvers av sosiokulturelle skiller. Funn fra prosjektets kvalitative dypdykk i medie- og kulturbruk, viser at: - mediebruksmønstre er sammensatte og varierte, og kommer til uttrykk på tvers av alder og sosiale grupperinger i samfunnet. - alder har stor betydning, men yrke er viktig å framheve for å forstå mediebruken - de med høy utdanning har jevnt over en mer variert mediediett, og høy nyhetsinteresse og kulturbruk kan ha gjensidig stabiliserende effekt på offentlig tilknytning. - mange framhever også betydningen av familie, venner og nærmiljø for tilknytning til offentligheten. - digitalisering medfører økt variasjon mellom mediebrukere, og stor grad av variasjon i enkeltpersoners mediebruk, noe som innebærer at mediebruk i mindre grad enn før er fast knyttet til sosiale situasjoner i hverdagen. - smarttelefonen har blitt den viktigste medieteknologien for svært mange. - mange opplever egen bruk av smarttelefon som problematisk, overfladisk og med lite rom for fordypning. - borgeridealer - der den enkelte har et ansvar for å delta og stemme ved valg - står sterkt. Mange opplever likevel at nyhetsmediene ikke fokuserer på saker de selv synes er viktige, og mange er kritiske til det de opplever som forfall og skjeve framstillinger. - sosiale medier har blitt en viktig formidler av nyheter fra og utenom redaksjonelle medier. Noen har en strategisk nyhetsbruk i sosiale medier og designer sin egen nyhetsstrøm, men mange vet ikke hvor nyheter de får i sosiale medier kommer fra. Mange vegrer seg for å delta i debatt i sosiale medier. Funn fra prosjektets landsrepresentative survey viser at: - det er tydelige klasseforskjeller knytt både til medie- og kulturbruk, ens relasjon til det politiske systemet og tilknytning til offentligheten - slike forskjeller - i samspill med andre faktorer som for eksempel utdannelse og yrkesområde - samvirker til å skape inkluderende og ekskluderende mekanismer som tydelig er knytt til ulikhet i sosiale ressurser - høyt utdannede og ellers ressurssterke grupper er i større grad orientert mot nasjonale og internasjonale sider ved offentligheten, mens de mindre utdannede typisk er mer orienterte mot lokale forhold - en egen analyse av NRKs bidrag til mediemangfoldet viste hvordan allmennkringkasterens tilbud fungerer som en fellesarena for det aller meste av befolkningen, i stor grad på tvers av andre skillelinjer - denne analysen identifiserer likevel noen mindre grupper som i lavere grad enn andre orienterer seg mot nyheter, og mot norske redaksjonelle medier overordnet. Det innebærer en utfordring for NRKs bidrag til bruksmangfoldet. Prosjektet har i tillegg arbeidet med nytenkning om våre normative borgerideal. Heller enn å fokusere ensidig på hvor informerte folk er om aktuelle politiske saker, eller hvor mye kunnskap vi kan måle folk har om det politiske systemet, bør forskere gi oppmerksomhet til hvilke ressurser ulike, og særlig dårlig stilte grupper, har til rådighet når det går fra en omtrentlig overvåking av offentligheten til faktisk engasjement - er folk «beredte borgere»? På tampen av 2019 publiserte prosjektgruppa en samforfattet bok der innsiktene fra prosjektet så langt bringes sammen. Bokas utgangspunkt er at i et demokrati må borgerne engasjere seg i samfunnet. Dette grunnleggende kravet gjennomsyrer vår samfunnsform og er sentralt i grunnloven og politikken. Ofte påkalles ideen om den informerte borger som garantist for demokratiet. Idealet om informerte borgere preger politiske diskusjoner og styrer innretningen av norsk mediepolitikk. Men kan kunnskapsnivået til den enkelte sikre demokratiet i Norge i dag? Gjennom boka gir prosjektet et nytt svar på det spørsmålet.

Prosjektet har oppnådd følgende effekter og virkninger: - bidratt til publikumsperspektiv på nyhetsforskningen. - lansert en ny teoretisk tilnærming for å forstå forholdet mellom borgerne og offentligheten (gjennom begrepet offentlig tilknytning) - styrket forskning og undervisning på mediebruk som en komponent innen medievitenskap ved UiB. - styrket samarbeid mellom UiB, OsloMet og ISF - styrket internasjonalt samarbeid, særlig med Uni København og Uni Roskilde. Intensjonsavtale inngått som bla innebærer samarbeid om årlige PhD-kurs innen feltet. - bidratt til dreining i norsk mediepolitikk med begrepet "bruksmangfold" gjennom deltagelse i Mediemangfoldsutvalget (Moe), samt utredningsarbeid for Medietilsynet. - Skapt grunnlag for nye prosjektsøknader, inkl bevilgning fra NFR (MUCS, 2020) og Rådet for anvendt medieforskning. - Bidratt til professoropprykk for kvinnelig deltager (Ytre-Arne) - Ført til ERC Consolidator Grant-søknad 2021 (Moe)

MeCIn researches how citizens exercise and experience their freedom of information, and what role media and culture have for people's relations to the public sphere - their public connection - across socio-cultural differences. Founded in normative democratic theory and sociological theories of media use and cultural practices, MeCIn will (1) critically review existing methodological achievements in relevant fields, in order to (2) undertake a comprehensive empirical study of citizens' public connection across media and cultural arenas, to map structural differences and explore everyday experiences. To give due attention to issues of exclusion from the public sphere, the project (3) focuses specifically on studying mechanisms of detachment, and understanding the experiences of marginalized citizens. The empirical endeavours will bring insights into how people in Norway use their freedom of information and connect to the public. These insights will allow for (4) reconceptualizing the role of the citizen in the age of big data. Together, these four steps will bring applied knowledge needed in on going policy processes. MeCIn triangulates original survey data on media use and cultural practices as well as computer assisted large-scale mappings of online media use, with qualitative in-depth scrutiny through diaries and interviews of use across and beyond the media. The project is internationally networked and transdisciplinary throughout, combining approaches from sociology, political science, cultural studies and computer science, with media studies. Through the project design, MeCIn acknowledges the need to grasp the use of non-factual media content and non-mediated cultural arenas to understand the connections, or lack thereof, people make with the public. By studying in detail the civic culture and the practices that constitute participation in the public sphere, the project will empirically improve our understanding of digital divides.