Trafikale virkninger av ferjeavløsing

mange år har såkalt ferjeavløsning, det vil si å erstatte eksisterende ferjesamband med bruforbindelse eller undersjøisk tunnel, vært en viktig del av norsk samferdselspolitikk. Mange politikere og næringsliv ser på utbygging av gode samferdselsløsninger som et sentralt virkemiddel for en positiv næring- og bosettingsutvikling. I de siste 30 årene har rundt 40 prosjekter gitt fastlandsforbindelse til nesten 300 000 mennesker langs kysten, men mange av disse prosjektene har gitt svært ulike endringer i både bosettings- og næringsaktivitet. Ytterligere innsikt og forståelse for hvorfor disse endringene skjer vil kunne gi et bedre kunnskapsgrunnlag for fremtidige veginvesteringer, og bidra til å redusere investeringer i prosjekter som ikke vil gi de ønskede veksteffektene. Transportanalyser utgjør en viktig del av beslutningsgrunnlaget for infrastrukturprosjekter. Trafikale virkninger av faste forbindelser fra øyer eller over fjorder er mye av grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser, og er dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Videre brukes transportanalyser til å beregne inntektsgrunnlaget i bompengeprosjekter. En gjennomgang av konseptvalgutredningene langs E39 viser Tørset, Nilsen & Spilsberg (2013) flere forbedringsmuligheter og svakheter med dagens beregningsverktøy for persontransportmodeller. Dagens beregningsverktøy fanger blant annet ikke opp endringer i bosettings- og arbeidsplassmønster og næringslivets aktivitet som følge av endringer i transporttilbudet. Fram til nå har arbeidet resultert i 3 journalartikler samt flere konfereanseartikler hvor nettopp sammenhengen mellom bedringer i transporttilbud og næringsutvikling/befolkningsutvikling er belyst. Arbeidet har blitt presentert både ute i Europa, i USA og på for Ferjefri E39. Arbeidet har vist at i mange sammenhenger er det en postiv sammenheng mellom ny fast forbindelser og vekst i befolkning og næringsliv på øyene som får disse forbindelsene. Likevel er det forskjeller, og områder i nærheten av byområder på fastlandet opplever jevnt over en større vekst enn faste forbindelser som bygges i mer grissgrente strøk. For næringslivet er det også ofte postive gevinster i form av agglomerasjons gevinser, men også disse ser ut til variere fra næring til næring.

Doktorgraden har belyst hvordan transportinvestering som ferjevaløsningsprosjekter påvirker besetting og næringsutvikling. Økt fokus på dette er essensielt for å bedre forståelsen av disse prosjekene som ofte har en betydelig kostnad. Doktorgraden gir ny kunnskap innenfor expost analyser av transport investeringer i Norge og Internasjonalt, utvider eksisterende kunnskap innenfor hvordan transport investeringer påvirker produktiviteten hos næriongslivet og valg av lokalisering når bedrifter velger å flytte. Videre bidrar doktorgraden til å utvide kunnskapsgrunnlaget for hvordan transport investeringer kan påvirke boligprisene/attraktivten for besetting. Doktorgraden skiller seg fra tidligere forskning innenfor området ved at store deler av analysen er gjort I mer rurale områder. I hvert fall sett I et internasjonalt perspektiv.

Trafikale virkninger av faste forbindelser fra øyer eller over fjorder er mye av grunnlaget for samfunnsøkonomiske analyser, og er dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Videre brukes transportanalyser til å beregne inntektsgrunnlaget i bompengeprosjekter. Dagens beregningsverktøy fanger blant annet ikke opp endringer i bosettings- og arbeidsplassmønster og næringslivets aktivitet som følge av endringer i transporttilbudet. Dette kan i enkelte samferdselsprosjekter gi for liten nytte, da man har funnet signifikante nytteeffekter i enkelte prosjekter utover det som måles i med dagens nyttekostnadsmetodikk. Del 1 vil bestå av en kartlegging av hvilke effekter ferjeavløsningsprosjekter har hatt på bosettingsmønster og næringsliv i Norge og eventuelt utlandet. Ved hjelp av tilgjengelighetsmetodikk vil endringer i befolkning, demografi, tettstedsstruktur, sysselsetting og arbeidsplasser analyseres som følge av endringer i transporttilbudet. Ulike forklaringsvariabler vil benyttes i en regresjonsanalyse for å kartlegge hvilke faktorer som har betydning for den utviklingen som har skjedd. Dette arbeidet vil gi en bedre innsikt i hvilke effekter man har erfart av tidligere ferjeavløsningsprosjekt. Del 2 av arbeidet vil gjøres ved hjelp av eksisterende modellverktøy (PANDA og Koalamodellen). Disse modellene kan benyttes til å beregne effekter av ferjeavløsningsprosjekter på næringslivet. Arbeidet vil kartlegge i hvilken grad eksisterende modellverktøy greier å fange opp de endringene som skjer ved ferjeavløsning og se på mulige forbedringer av eksisterende metodikk. Del 3 av arbeidet vil være å se på de trafikale korttidseffektene av ferjeavløsningsprosjekt. Eksisterende modellverktøy beregner endring i både målpunkt og reisemiddel når en ny forbindelse er etablert. Ved hjelp av reisevaneundersøkelser er det et delmål å kartlegge i hvilke endringer i folks reisevaner en ny fjordkryssing vil kunne gi.