A Quantitative Overlapping Generations Model and The Norwegian Pension Reform

Avhandlingen er et ledd i evalueringen av den norske pensjonsreformen fra 2011. De to første kapitlene studerer samspillet mellom ektefeller i valg av pensjoneringstidspunkt. Her benyttes både kvantitative metoder i empiriske analyser så vel som makroøkonomisk modellering. Først undersøkes det om ektefeller i norske par lar seg påvirke av hverandres valg av pensjoneringstidspunkt. Her utnyttes det at pensjonsreformen ga sterke insentiver til å kombinere videre deltakelse i arbeidsmarkedet med uttak av AFP i privat sektor. Dette gir muligheten til å se på om ektefellene til de som er omfattet av denne endringen selv utsetter pensjoneringstidspunktet. Her viser avhandlingen at kvinner i stor grad utsetter å gå av med pensjon dersom deres menn velger å jobbe lenger, mens det er usikre anslag på om menn gjør det samme. Videre har man i avhandlingen utviklet en makroøkonomisk modell med husholdninger som lever i parforhold. Her kan parene oppleve mange av de viktige momentene som foregår over livsløpet som skilsmisse, god eller dårlig lønnsutvikling og dødsfall. Individene velger å spare og konsumere over livsløpet, og tar valget om når de vil pensjonere seg. Individene kan jobbe i offentlig eller privat sektor, og har lønnsnivåer i modellen som svarer til virkelige livsløpsprofiler i de respektive sektorene. Dette gir et svært presist bilde av en tilsvarende økonomi som den norske, med muligheten til å se på kontrafaktiske reformanalyser og framskrivninger av den faktiske pensjonsreformen. Fra både et forskningsperspektiv så vel som et politikkperspektiv er det også svært interessant å finne hvor stor andel av den totale økningen i arbeidstilbudet til menn og kvinner fra reformen som kommer fra påvirkningen deres partner har på dem. Avhandlingen viser at opp mot to tredeler av den totale reformeffekten på kvinner kommer fra påvirkning fra deres ektemenn, mens det for menn er om lag en femdel som stammer fra deres koner. Det siste bidraget i avhandlingen undersøker effekten av å tape retten til en sikker inntektsstrøm på opptak av andre offentlige stønader og trygdeytelser. Her brukes de stramme opptjeningsreglene i privat AFP til å skille mellom de som taper en sikker inntektsstrøm, altså hele sin tidligpensjon, fra de som får denne inntektsstrømmen. Til dette benyttes data på bedrifter som går konkurs. Dersom bedriften går konkurs slik at en av de rammede arbeidstakerne mister jobben akkurat litt for tidlig, vil personen miste hele sin opptjente AFP. På den annen side, dersom bedriften går konkurs akkurat sent nok, vil en person allikevel kunne få hele sin AFP. Dette er utenfor arbeidstakerens egen kontroll, og dermed vil det være noen som mister en sikker inntektsstrøm, mens andre får den som ellers er helt like hverandre. Dette gir muligheten til å undersøke hva personene som mister sin AFP gjør annerledes enn de som beholder den. Artikkelen viser at de som mister sin AFP i særdeles stor grad søker seg over på andre offentlige stønader eller ytelser, og i aller størst grad uføretrygd. Det anslås at om lag 80 prosent av de tapte pengene erstattes med offentlige stønader, og at uføretrygd utgjør om lag 75 prosent av de stønadene. Det resterende tapte beløpet erstattes, med et noe usikkert anslag, i sin helhet av arbeidsinntekt fra en ny jobb.

Jeg viser hvordan endringer i pensjonssystemet og trygdesystemene kan gi ringvirkninger ved at personer påvirker hverandre. Jeg studerer par som lever sammen, fordi dette er godt identifiserbart i data og gir de sterkeste effektene. Men det kan også godt tenkes at slike ringvirkninger finnes mellom andre relasjoner som kollegaer, søsken, venner, foreldre og barn. Dette er bidrar til en mer kompleks forståelse av økonomien og hvordan individuelle insentiver kan spille over på andre. Individer kan veksle mellom stønader når en ordning blir vanskeligere å kvalifisere for eller blir mindre gunstig av andre årsaker. Dette kan være svært kostbart, slik som for de ordningene som er evaluert her: når personer som mister privat sektor AFP som er delfinansiert av privat sektor, og heller går over på uføretrygd som i sin helhet er finansiert av det offentlige, vil dette være kostbart for staten og relativt gunstig for det private, uten hensyn til de individuelle kostnadene personen har.

This thesis will study the implications of dual-earner households in retirement ages. It will provide insight into how leisure complementarity affects labor market decisions in old-ages. This is particularly important in terms of aggregation of labor market responses to policy changes and evaluation of the importance of incentives. Another important topic is how long-run elasticities are affected of asymmetric leisure complementarity. This can provide insight into how policy changes affect the Norwegian labor market in the long run when we explicitly consider leisure complementarity as an important feature of an OLG model. This allows us to avoid the systematic underestimation of long-run elasticities that plague most of the current literature, which often only consider male bachelor households. We therefore offer a closer-to-reality description of the behavior of individuals reaching retirement ages, as a large fraction of these are dual-income households. A final feature that will be studied is the effect of health shocks to individuals in dual-earner households reaching retirement ages. This is of particular importance since a bad health shock can leave the household with a tighter budget constraint if no measure is taken to avoid loss of income. A tighter budget constraint may lead the other spouse to increase labor market intensity. However, when one gets sick, it is also likely that the partner has a motive to nurse or spend valuable time together with their spouse, which will lower the labor market intensity or even force the spouse to exit the labor market entirely. Hence, the outcome of a sick spouse on the labor market intensity of their partner is inherently ambiguous. Using detailed register data with information on a weekly basis of the health status of individuals, this thesis will attempt to disentangle these effects and evaluate the importance of health among old-age workers.