Celletall og jurhelse i automatiske melkingssystemer (AMS)

Mastitt er en betennelse i en eller flere jurkjertler som kan gi forhøyet innhold av kjerneholdige celler (SCC) i melken. Den vanligste årsaken til mastitt er intramammære infeksjoner (IMI). Kyr med mastitt kan vise kliniske tegn (klinisk mastitt) eller ingen kliniske tegn (subklinisk mastitt). Mastitt er en av de viktigste sykdommene i melkeproduksjonen over hele verden. Den gir dårligere dyrevelferd, redusert produksjon og økonomiske tap. Mesteparten av det økonomiske tapet kommer som følge av redusert melkeproduksjon fra kyr med subklinisk mastitt. Sidan subklinisk IMI er den vanligste grunnen til subklinisk masttitt, er det viktig for melkekvalitet, dyrevelferd og bondens økonomi at subklinisk IMI blir oppdaget og håndtert så raskt som mulig. Det er en utfordring at laboratorieundersøkelser av melkeprøver for å oppdage subklinisk IMI er både tidkrevende og kostbart. Derfor oppdages subklinisk IMI i dag vanligvis når melkeprodusentene tar ut melkeveieprøver og analysere disse med hensyn på stofflig innhold i melken, inkludert SCC. Utfordringen med denne tilnærmingen, er at det er moderat samanheng mellom SCC og subklinisk IMI, og at tiden mellom hver analyse av SCC fra melkeveieprøver er for lang til å predikere fremtidige episoder av subklinisk IMI. Derfor har det blitt utviklet flere sensorer til bruk på gården for å oppdage subklinisk IMI. Desverre har disse systemene enten moderate eller ukjente diagnostiske testegenskaper for å oppdage subklinisk IMI, noe som gjør at systemene har moderat verdi som beslutningsstøtte for bonden. Målet med dette prosjektet har derfor vært å få mer kunnskap om hvordan vi kan bruke data fra celletallsmåleren i automatiske melkingssystemer (AMS). Denne gir et celletall (OCC) fra hver melking, og vi ville se om disse opplysningene kunne brukes til å oppdage kyr med subklinisk IMI og til å predikere prevalensen av IMI på buskapsnivå. Først undersøkte vi hvordan endringer i OCC over tid henger sammen med subklinisk IMI. Til dette brukte vi en algoritme som omarbeider og parameteriserer data til en «Elevated Mastitis Risk» (EMR) indeks. Dette er ein indikator for økt mastittrisiko som går frå 0 til 1, der stigende verdier indikerer økt risiko for mastitt. Våre funn viste at EMR har for dårlige diagnostiske testegenskaper til å kunne brukes som eneste rutine for å oppdage individuelle kyr med subklinisk IMI i laktasjonen. Den kan likevel brukes til å oppdage kyr med subklinisk IMI før avsining. Så har vi sett på variasjonen i OCC hos kyr med og uten subklinisk IMI. vi fant at mindre enn 50% av OCC-målingene kunne forklares med episoder av subklinisk IMI og andre kuspesifikke faktorer. Defor må en forvente moderate diagnostiske testegenskapar ved bruk av OCC til å oppdage subklinisk IMI hos individuelle kyr i laktasjonen. Vi har også utviklet en «Suscpetible-Infectious-Susceptible»-modell av transmisjonsdynamikken for subklinisk IMI for å predikere fremtidig prevalens av subklinisk IMI på buskapsnivå. Denne ble utviklet basert på dyrkingsresultater fra speneprøver, og vi brukte Corynebacterium spp. som infeksiøst agens i denne modellen. Dette er bakterier som er kjent for å gi persistent (vedvarende) subklinisk IMI. Vi viste at modellen kan brukes til å predikere prevalensen av subklinisk IMI i en buskap med OCC-data. Tanken bak dette er at selv om statusen for hver enkelt ku er upresis, så vil dette jevne seg ut i buskapen og antatt prevalens av IMI vil derfor være nogenlunde rett. En endring i prediksjonen av IMI-prevalensen kan derfor indikere en endring i jurhelsen i buskapen. Denne informasjonen kan brukes i verktøy for beslutningsstøtte til bonden, slik at forebyggende tiltak kan iverksettes for å unngå en fremtidig økning i prevalensen av subklinisk IMI.

God jurhelse, melkingshygiene og skånsom håndtering av melka danner grunnlaget for god melkekvalitet. Det er et overordnet mål for Tine SA at melkeprodusenter produserer melk av god kvalitet. Det er viktig at dette opprettholdes også når en større andel av melken produseres i besetninger med melkeroboter. Resultatene fra prosjektet forventes å ha stor nytteverdi for melkebønder med AMS og celletallsmåler. Vår forskning gjør at de kan bruke celletallsmåleren både til å plukke ut kuer for prøvetaking til bakteriologisk dyrkning før avsining, og til å følge med på prevalensen av subklinisk mastitt i besetningen. Videre kan framskrivingsmodellen brukes til å forbedre rutiner og sikre best mulig fremtidig jurhelse i besetningen. Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet til bøndene gjennom fagpresse, rådgiving og kurs. Tilsvarende vil praktiserende veterinærer informeres gjennom fagpresse og kurs.

Jurbetennelse (mastitt), anses å være en av de mest kostbare sykdommene i melkeproduksjon. De fleste mastittene oppstår uten noen synlige symptomer, såkalt subklinisk mastitt. Disse passerer ofte ubemerket, eller melkeprodusenten registrerer at celletallet er forhøyet. Kyr med subklinisk mastitt representerer en alvorlig smittekilde for friske kyr og høyt celletall fører til redusert melkeproduksjon da man ikke får utnyttet jurets kapasitet, samt at melkekvaliteten blir redusert. Produksjonstapet av melk er ikke synlig for produsenten, fordi denne melken aldri er kommet ut av spenen og representerer dermed en tapt inntekt for dyreeier. Undersøkelser viser at dette produksjonstapet starter ved celletall på 50 000 celler/ml og er betydelig over 100 000 celler/ml. Med et tankcelletall på 200 000 celler/ml er tapet beregnet å være omtrent 170 liter per årsku. Celletallet er en parameter som vil svinge voldsomt fra dag til dag alt etter hvor aggressiv betennelsen er og avhengig av samspillet mellom dyr og mikrober. Automatiske melkingssystemer (AMS)med celletallsmålere (OCC målere) har mulighet til å måle celletallet under hver melking. Dette vil gi en oversikt over celletallets variasjonen over tid pr ku. Det er svært viktig å kunne tolke disse verdiene for å kunne predikere hva som kommer til å skje med celletallet videre. Det er også viktig å vite hvordan og hvorfor celletalls verdier varierer over tid og å kartlegge ulike risikofaktorer som påvirker celletallsvariasjonen i et friskt jur. Kombinasjon av data fra AMS'en og fra Kukontrollen vil derfor være viktige å koble opp mot OCC målinger når vi skal lage algoritmer for å predikere sannsynligheten for at ei ku har subklinisk mastitt. Uttak av melkeprøver for mikrobiologisk analyse hver 14 dag vil også hjelpe til med å forutsi hvilke kyr som har subklinisk jurinfeksjon og hvilke som er friske. Dette vil bli et nyttig verktøy for melkeprodusentene og hjelpe dem til å ta riktige avgjørelser i driften sin.