Effektiv, hygienisk og skånsom melking med automatisk melking systemer (AMS) i norsk melkeproduksjon

Hovedformålet med doktorgradsavhandlingen er å øke kunnskapen rundt hvordan melkemaskinen kan påvirke jurhelsen og melkekvaliteten. Velfungerende melkingsutstyr er en forutsetning for en effektiv og skånsom melking. Meieriindustrien har identifisert et behov for mer kunnskap om hvordan man tolker resultater fra funksjonstester (måling av vakuumnivåer under melking) av melkeroboter. For å løse dette problemet ble det samlet in resultater fra allerede utførte funksjonstester fra TINEs landsdekkende nettverk av rådgivere. Dette resulterte i et datasett som inneholdt data fra over 7000 melkinger på 1000 gårder. Disse dataene ble kombinert med data om celletall (en indikator på jurhelse), melkemengde, laktasjonsstadie og laktasjonsnummer fra Kukontrollen (TINE sin nasjonale database). I motsetning til etablerte sammenhenger mellom vakkumnivå og celletall på besetningsnivå viste vår undersøkelse at økende celletall på ku-nivå var assosiert med økende vakuumnivåer og økende varighet på melkinga. En sannsynlig årsak til funnene er at melkehastigheten, som i stor grad er en egenskap ved kua, har stor innvirkning både på resultatene i funksjonstesten og på jurhelsestatus indikert ved celletallsmåling. Dette er viktig kunnskap fordi det viser hvilke styrker og begrensninger som ligger i denne måten å teste melkeanleggets funksjon, og det vil dermed bidra til at rådgivere velger riktig metode i ulike situasjoner. Videre vil resultatene gjøre brukere av funksjonstest i bedre stand til å tolke resultatene med hensyn til jurhelsesituasjonen i den aktuelle besetninga. Studien indikerte også at vi burde gå videre med å undersøke sammenhengen mellom celletallsvariasjon og data som rutinemessig blir innsamlet i AMS besetninger, for eksempel bokstid, avspark, melkestrøm etc. Et datamateriale med informasjon fra over 70000 melkinger av over 150 kyr ble samlet inn på NMBU Senter for Husdyrforsøk. Ved hver melking ble celletallet målt, og data fra ulike sensorer ble lagret. Gjennom samarbeidende prosjekter hadde vi tilgang til informasjon om kyrnes faktiske jurhelsestatus basert på regelmessig bakteriologisk undersøkelse av melk fra hver enkelt jurkjertel. Resultatene viste at en stor del av variasjonen i celletall fra mjølking til mjølking kan sees på som fysiologisk variasjon. Data fra sensorene i AMS, jurhelsestatus og andre variabler forklarte 15 % av variasjonen. Når en også tok hensyn til tilfeldige variasjon mellom kyr forklarte modellen 55 % av variasjojen. Den uforklarte variasjonen (45 %) kan sees på som den fysiologiske variasjonen mellom melkinger. Resultatene viste også at det var stor grad av overlapp i celletall mellom perioder med ulik jurhelsestatus. Dette er nyttig for andre forskere og for industrien fordi det indikerer at man i større grad må ta hensyn til denne store variasjonen når man bruker hyppige celletallsmålinger som en indikator for jurhelsestatus enten i forskning eller som del av et beslutningsstøtteverktøy på gården. Videre har vi undersøkt mulighetene for å bruke registreringer av melkestrøm per spene, som er lett tilgjengelig informasjon i AMS-besetninger, for å forbedre rådgivingen om hvordan melkinga påvirker spenespissesne. Man vet fra tidligere forskning at forandringer på spenespissen kan være et tegn på uheldige innstillinger av melkeanlegget og at disse forandringene er en risikofaktor for dårlig jurhelse. For å gå nærmere inn på problemstillingen ble det gjort detaljerte måliger av vakuum under melking i besetningen på NMBU Senter for Husdyrforsøk. Disse dataene ble kombinert med resultater fra vurdering av spenespissene. Studien evaluerte hvordan resultater fra vakuummålingene og data om melkestrømmen fra den enkelte spene var assosiert med forandringer på spenespissen. Økt vakuumnivå økte sannsynligheten for at en spenespiss hadde en ru eller fortykket ring. Gjennomsnittlig melkestrøm viste en sterkt korrelasjon til vakuumnivået, og sammenhengen mellom denne variablen og forekomst av forandringer på spenespissen var like sterk som for vakkumnivået. Disse funnene danner grunnlag for effektiv og målrettet rådgiving i besetninger der man mener det forekommer uheldige påvirkninger under melking og dermed uønskede forandringer på spenespissene. Resultatene er presentert for rådgivere i TINE som kan bruke denne kunnskapen i sitt arbeid hos melkeprodusentene. Videre har potensiell bruk av melkestrømdata blitt diskutert med de som utvikler funksjonstestene slik at disse data inngår i videreutvikling av verktøyene som brukes.

Prosjektets resultater bidrar til å opprettholde og forbedre den gode dyrehelsen og mjølkekvaliteten på norske gårder. Dette skjer både gjennom at resultatene fra prosjektet kan brukes direkte til å forbedre eksisterende rådgivingstjenester som bruker funksjonstest under mjølking. Videre vil resultatene heve kompetansen til rådgivere som jobber med å forebygge mastitt, slik at de kan gi riktige råd tilpasset den enkelte besetning. For storfenæringa er det viktig å lykkes med å forebygge sjukdommer som mastitt, og resultatene fra prosjektet vil bidra til dette. En virkning av å forebygge mastitt er at det brukes mindre antibiotika til behandling av sjukdommen, noe som er gunstig for å forhindre utvikling av antibiotikaresistens. Mindre mastitt vil også bedre dyrevelferden.

Det er et overordnet mål for Tine SA at melkeprodusenter som leverer melk til Tine SA produserer melk av god kvalitet. Det er viktig at dette opprettholdes også når større andel av melken produseres i besetninger med automatiske melkingssystemer (AMS). AMS er komplekse melkingssystemer som overtar og automatiserer oppgavene til avløseren. Melkeprosessen i AMS besetninger stiller høyere krav til kortest mulig melketid og høyest mulig melkestrøm pr. ku enn det som er vanlig for konvensjonelle melkeanlegg. Melketid og melkestrøm ut gjennom speneåpningen har en direkte sammenheng med antall kuer og liter melk som kan melkes i AMS'en, noe som igjen har stor betydning for lønnsomheten for melkeprodusenten. Samtidig skal maksimeringen av kapasiteten ikke går utover melkekvaliteten og melkehygienen. Prosjektet skal finne ut hvilke innstillinger AMS'en skal ha for å tilfredsstille disse kravene. Fra Tines melkekvalitetsstatistikk framgår det at robotbesetninger har i snitt høyere forekomst av frie fettsyrer (FFS) i melk (0,467 for robot og 0,340 for konvensjonell melking). Høyt innhold av FFS gir melka dårlig (harsk/besk) smak og gir problemer i forhold til lagringsstabilitet på meieriprodukter. Årsakene til høyt FFS innhold er komplekse og har både tekniske, fôringsrelaterte og dyrerelaterte årsaker. Prosjektet ønsker å kartlegge hvilke risikofaktorer i AMS besetninger som kan bidra til at mange AMS besetninger sliter med høye FFS tall. Norsk melk og melkeprodukter har jevnt over god mikrobiologisk kvalitet. Nesten 1.7 % av melken som produseres hos Norges største meierikooperativ blir i dag likevel nedgradert på grunn av utilstrekkelig kvalitet. Bakterier i melk og melkeprodukter kan gi kvalitetsforringelse som endret smak, tekstur eller farge, og enkelte arter kan også forårsake matbåren sykdom hos mennesker. Prosjektet ønsker å se om dagens analyse av melk på meieriet og ute på gården er optimal. Prosjektet vil også kartlegge sporeproblematikken i fôr og miljø.