Unruly Heritage: An Archaeology of the Anthropocene

Begrepet kulturarv har for de fleste en positiv mening og forbindes gjerne med gamle ting og tradisjoner som vi må bevare. Men hva med all den arven som ikke er ønsket? Som forlatte industrianlegg, krigsminner, ødelagt natur, eller strender fylt av søppel. Hvorfor er det bare de «gode» kulturminnene som favnes av begrepet kulturarv? Forskningsprosjektet Unruly Heritage så nettopp på dette og undersøkte hva som skjer om vi utvider kulturarv til også å omfatte brysomme og ubehagelige ting. Hvilke følger kunne det få for vår for vår forståelse av fortid, for dens betydning, og for den pedagogiske verdi? I prosjektet inngikk det flere delstudier, der særlig strandsøppel, samtidsruiner og krigminner sto sentralt. Forsker Þóra Pétursdóttir fokuserte i sin forskning på strandsøppel i det nordatlantiske området med spesielt blikk på hva som skjer med ting når de unnslipper våre intensjoner og program for dem. I dette perspektivet blir ilanddrevet søppel ikke bare en betimelig påminning om utilsiktete konsekvenser av vårt (over)forbruk, men også om vår moderne fremmedgjøring fra tingenes etterliv – fra hvor de blir av og hva de «finner på» etter at vi har nyttiggjort oss av dem. Strandsøppel var også tema for stipendiat Geneviève Godin, som disputerte i 2023 med en avhandling om det hun kaller «det mislykkedes arkeologi». Søppel blir her ting som har feilet eller har mistet verdi; alt det som vi forsøker å bli kvitt eller glemme, men som likevel hjemsøker oss på steder der vi forventer deres fravær. Ved å kombinere arkeologiske tilnærminger, perspektiv fra skrekk-genren i film og litteratur, og skeiv (queer) teori, bruker hun begrep som monster og zombie for å finne måter beskrive og analysere dette uregjerlige tilfanget og måten det uforutsigbart griper inn i våre liv. I sin forskning har postdoktor og forsker Stein Farstadvoll arbeidet med krigsminner, spesielt piggtråd, fra andre verdenskrig i Pasvik, Sør-Varanger. Her er dagens naturvernområder også krigslandskap, noe som skaper nye utfordringer. Er krigens «forstyrrende» levningene noe man bør rydde opp i, også på grunn av deres trussel mot miljøet, eller utgjør de en viktig og selvsagt del av områdets kulturarv? Krigsminnene aksentuerer også konflikten mellom en materiell arv som er uønsket, men som samtidig utgjør et viktig alternativ til de historiske kildene til kunnskap om krigen og hva den materielt og fysisk innebar. Ett annet, men lignende paradoks lå til grunn for forsker Torgeir Rinke Bangstads studier av «giftig kulturarv», som tar for seg bruken av skadelige kjemikalier i museal konservering av bygninger og gjenstander. Omfanget av denne bruken, og de uforutsette konsekvensene den skaper, har i liten grad vært studert i kulturarvsforskningen, og føyer nok en viktig dimensjon til vår forståelse av «uregjerlig kulturarv». Sammen med sin russiske kollega Svetlana Vinogradova har prosjektleder Bjørnar Olsen forsket på Sovjet-tidas materielle kulturarv i Russland med utgangspunkt i bl.a. den lille byen Teriberka øst for Murmansk. Her var nesten alt av bygningsmasse og annen infrastruktur fra sovjettida, og byen framsto på mange vis som en anakronisme, et sovjetisk sted i en post-sovjetisk tid. Et viktig resultat er bevisstheten om hvordan en slik bestandig materiell virkelighet motvirker og «forsinker» historiske skiftninger og kronologier, og også problematiserer forståelsen av fortida som avsluttet. Et annet resultat er kunnskapen om hvordan denne gjenstridige fortida ofte på en negativ måte påvirker dagligliv og forventninger til framtida, men som også gir seg utslag i nostalgiske erindringer av en bedre fortid. Sovjet-tidas materialitet er også en viktig del av stipendiat Anatolijs Venocevs forskning. Han disputerte i 2023 med en avhandling om gruvedriftens arkeologi i Labrador (Canada), på Kola (Russland), og i Sør-Varanger. Foruten de omfattende naturinngrepene og «mono-bosetninger» basert på ensidig næringsliv, preges alle disse områdene av en gruvedrift som i stor grad er basert fortidas premisser og der perioder av opphør, venting, og midlertidig drift har avløst hverandre. Med bakgrunn sine undersøkelser hevdet Venovcevs at kulturarvsdiskurser må komme bort fra dikotomier mellom det forlatte og det levde, mellom opphør og drift, og fokusere mer på alternative forståelser av hvordan fortida på ulike måter griper inn i nåtida. Prosjektet Unruly Heritage problematiserte skillet mellom kulturarv og søppel, og fikk i kraft av det mye publisitet og oppmerksomhet. Det viser ikke minst utstilling ARV. Den ble laget i samarbeid med den prisvinnende samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango, og der ett grep var å utstille moderne søppel som om det var verdsatte museumsgjenstander. Etter at utstillingen ble åpnet i Tromsø i 2018, har den blitt vist i Berlin (2019), Hammerfest og Sortland (2020) , Alta (2022) og Bodø (2022-23)

VIRKNINGER AV PROSJEKTET: Det har bidratt til endret forståelse av kulturarv og vist nødvendigheten av å anlegge bredere og mer økologisk tilpassete perspektiv som også inkluderer ubehagelige og truende arv Det har bidratt til å utfordre historiske forståelser av kronologiske forløp der fortida legges kontinuerlig legges bak oss. Som alternativ har det vist en fortid som er operativ og aktiv, ikke minst slik den framtrer gjennom den raskt omseggripende antropocene arven. Det har bidratt til å gi ny kunnskap om tingenes etterliv, hva som skjer med dem når de unnslipper våre intensjoner og program for dem. Det har også dannet grunnlag for nye og innflytelsesrike teoretiseringer av det materielle. Det har bidratt til å bygge et internasjonalt ledende forskningsmiljø i samtidsarkeologi og kulturarvstudier ved UiT Norges arktiske universitet EFFEKTENE AV PROSJEKTET Det har bidratt til begynnende endret praksis innenfor miljø- og kulturminneforvaltningen i forhold til graden av aktiv intervenering i forbindelse med vern. Det har bidrar til å skape større vilje innenfor miljø- og kulturminneforvaltningen til å se betydningen av ubehagelig og «stygg» kulturarv, og til å nedtone absolutte distinksjoner mellom søppel og kulturarv. Det har bidratt til en aktiv styrking av forskningsfeltet gjennom opprettelsen av en fast stilling i samtidsarkeologi ved UiT -Norges arktiske universitet

According to UNESCO's definition, heritage is "our legacy from the past, what we live with today, and what we pass on to future generations". While exemplary inclusive, it is hardly made out of concern for the fact that our legacy is becoming increasingly mixed and messy: melting glaciers, archipelagoes of sea-borne debris, ruining metropolises, industrial wastelands, sunken nuclear submarines, toxic residues in seals and polar bears. Actually, our legacy has become so conspicuously manifest that it has been claimed diagnostic of a new geological epoch, the Anthropocene. While this palpable legacy has triggered debate within the heritage field, it has yet not led to any profound rethinking of heritage itself. Conceptualized only as a threat to heritage, not as heritage, the traditional understanding of heritage as an exclusive reserve of valued things and traditions safely persists. Thus regardless of the haunting omnipresent legacy we inevitably live with, "our" heritage continues to be cleansed of "bad" matter, obnoxious and abject things. Unruly Heritage takes another position. It claims that the current "clash" between prevailing conceptions of heritage as something confined, wished for and thus worth saving, and an unruly past ignoring such work of purification, urges a reconsideration of strategies and rationales for how to "deal with" heritage. Based on extensive field studies of modern ruin landscapes and sea-borne costal debris, the aim is to develop alternative, less anthropocentric and more ecologically adept heritage understandings. Hence, what this project undertakes to explore is possible outcomes of exposing heritage also to the masses of neglected and unwanted matters we pass on and live with. How does it force us to rethink memory, what ethical questions arise, and how can a notion of care be applied to these hybrid assemblages?