Development Aid, Effectiveness, and Inequalities in Post-Conflict Societies

Dette prosjektet har sett på sammenhenger mellom konflikt, utvikling, bistand og ulikhet. Prosjektet har fokusert på land i Afrika sør for Sahara, og har benyttet både kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. For det første har vi sett på hvordan bistand påvirker utvikling, og hvordan dette igjen påvirker likhet og rettferdighet. Forskningen har dekket et bredt spekter av utfall av utvikling, inkludert hvordan bistand påvirker politisk dynamikk, levering av helsetjenester og lokal kapasitetsbygging. Det er et økt fokus på ulikhet i bistandsdebatten, og et ønske om å lage konkrete mål for ulikhet i forbindelse med FNs bærekraftsmål. Derfor har vi for det andre undersøkt i hvilken grad bistand faktisk påvirker ulikhet og marginalisering, og hvordan giveres strategier for bistandfordeling formes av disse debattene rundt ulikhet. Bistand og lokal økonomi Bistand har en klar innvirkning på mottakers økonomi, men vi vet lite om hva dette faktisk innebærer på lokalt nivå. Isaksson & Kotsadam (2018a) har sett på hvordan bistand påvirker lokal korrupsjon, og fant at effektene var ulike for ulike typer givere. Dette kan tyde på at det er forskjellige normer blant givere for hva ansvarlig bruk av bistandspenger er. På lokalt nivå syntes kinesisk bistand å øke korrupsjonen, men ikke øke den lokale økonomiske aktiviteten. Støtte fra Verdensbanken så ut til å øke den økonomiske aktiviteten uten bevis på økt korrupsjon. Videre indikerte resultatene at kinesiske utviklingsprosjekter undertrykker fagforeningsarbeid i nærområdet (Isaksson & Kotsadam 2018b). Helse Dette prosjektet har altså sett spesielt på effekten av bistand på lokalt nivå. Kotsadam et al. (2018) ser på hvordan bistand påvirker spedbarnsdødeligheten på lokalt nivå i Nigeria. De finner at det å bo nær aktive bistandsprosjekter reduserer spedbarnsdødeligheten. I tillegg ser det ut at lokal bistand er med på å redusere systematiske ulikheter mellom grupper. I en lignende studie har Tollefsen et al. (2019) undersøkt de lokale virkningene av bistand på dødeligheten blandt barn under 5 år, og fant at områder med bistand har lavere barnedødeligheten, og at denne effekten er sterkere på steder som nylig har hatt væpnet konflikt. Tollefsen & Østby (2019) så på hvordan bistand formidlet gjennom flyktningleire påvirker lokalebefolkningen. De fant at det å bo i nærheten av en flyktningleir øker sannsynligheten for at kvinner i vertsbefolkning føder på klinikker, noe som kan bety at eksistensen av flyktningeleire kan forbedre helsen til lokalbefolkningen. Rustad et al. (2020) undersøkte hvordan bistandgjør det mulig for lokalsamfunn å takle virkningene av tørke. De fant at bistand på lokalt nivå i perioden før tørken er assosiert med betydelig redusert vekttap blant barn under 5 år som følge av tørken. Utviklingsbistand og ulikhet Et sentralt fokus i prosjektet har vært å øke forståelsen av hvordan bistand påvirker rettferdig fordeling og ulikhet, og hvordan dette former giveres strategiske valg. Rustad et al. (2019) fant at bistand gitt gjennom Verdensbanken i mindre grad tildeles til områder med politisk ekskluderte grupper, mens bistand fra "progressive" bilaterale givere, gir mer til slike områder. Disse resultatene tyder på at den geografiske fordelingen av bistand kan knyttes til giverenes prioriteringer. Verdensbanken er mer sensitiv i forhold til de politiske agendaene i landene den opererer i, mens bistand fra de nordiske landene, Kanada og Nederland mer reflekterer den politiske agendaen i giverlandet. Chi et al. (2019) har sett på hvordan giverhensyn påvirker rettferdig fordelingen av bistand i Nord-Uganda. Funnene tyder på at det fortsatt er gruperinger som ikke får bistand eller blir forfordelt, og at dette skyldes manglende klarhet rundt begrepet «rettferdig fordeling», korrupsjon på lokalt nivå og politisk innblanding i hvordan bistand skal fordeles. Mht Etiopia har Degefe & Hoelscher (2019) undersøkt hvordan spørsmål om rettferdig fordeling forstås av givere. Selv om mange givere har et bevisst forhold til rettferdig fordeling, gjenstår fortsatt betydelige utfordringer. Spesielt på landsbygda er et helsetilbud for alle undergravet av mangel på finansiering og menneskelig og institusjonell kapasitet. For å gi en en bedre oversikt over giveres holdninger til ulikhet, har Hoelscher (2019) gjennomgått strategiske dokumenter fra seks giverorganisasjoner de to siste tiårene: hvordan tenker de om ulikhet knyttet til bistand og utvikling? Funnene tyder på at diskusjonen om ulikhet har blitt sterkere i tiden etter at bærekraftsmålene ble satt på dagsorden, men at den i stor grad har fokusert på kjønn. Selv om ulikhet blir sett på som et relevant spørsmål for utvikling, har dette ikke medført spesifikk ny politikk eller programutforming. Det har heller ikke vært større diskusjon rundt hvordan bistand kan skape, endre eller øke ulikhet.

The findings of this project can promote an increased focus on how to transfer norms on inequality and equity in the development debate to strategic programming. The findings that local aid seems to have a positive effect on health outcomes, and that it is not only health but aid in general that is important. This can inform policies on where and what type of aid should be implemented. Finally, the findings that "traditional" aid seems to mitigate risks of climate change (drought) can help quid policies for climate mitigation and adaptation aid.

Despite decades of development assistance (DA), it is unclear how well DA works to improve human security and development; and whether it may even exacerbate exclusion and conflict. This project studies mechanisms linking DA and inequality, and how this affects development. We focus on the health sector in Sub-Saharan Africa in three conflict-affected countries: Ethiopia, Nigeria, and Uganda. The project adopts a mixed methods approach, combining qualitative fieldwork with quantitative analysis using unique localized aid, health, and conflict data. We conduct statistical analyses based on Demographic Health Surveys (DHS) and new geocoded aid data to assess how inequalities shape patterns of distribution; and how aid affects inequalities between individuals and groups. This is supported by qualitative interviews with key stakeholders; a health project impact assessment; and user-group surveys to understand project effectiveness and impacts on real and perceived inequalities. We collaborate with local and international stakeholders and donors on the ground. By variously focusing our unit of analysis on individuals, organizations, sub-national regions, and states, we will provide cross-cutting, actionable lessons for policy for international stakeholders. Supporting FRIPROs three primary objectives of scientific quality, innovation and career development, we extend the theoretical and empirical state-of-the-art on links between aid and inequality, and create opportunities for junior researchers. Host institution is the Peace Research Institute Oslo (PRIO), partnering with the Economic Policy Research Centre (EPRC), Makerere University, Kampala (Uganda); Center for Population Studies at the University of Addis Ababa (Ethiopia); and Port Harcourt University (Nigeria). Expected project outputs include 7 to 9 academic articles, policy briefs, a final policy report, an international policy conference, and training workshops for south partners.