The family lives of children of immigrants in Norway

Mange unge med innvandrerbakgrunn står nå på terskelen til voksenlivet. Dette prosjektet undersøker samliv og familieetablering blant barn av innvandrere (norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som kom til Norge som barn). I tre underprosjekter studerer vi veier inn i samliv og familie, partnervalg, samt konsekvenser av denne atferden. Samboerskap er i dag er den vanligste veien inn i samliv for alle grupper: 57% av norskfødte med innvandrerforeldre som etablerte første samliv i perioden 2005-2019 valgte samboerskap, sammenliknet med tre fjerdedeler av tidliginnvandrere og mer enn 9 av 10 av de med en innvandrerforelder og majoriteten. Sjansen for å gifte seg uten å være samboer først synker med botid i Norge, og den er lavere for norskfødte med to innvandrerforeldre og særlig de med en innvandrerforelder. De med bakgrunn fra Asia, Midtøsten og Nord-Afrika og Øst-Europa er mest tilbøyelige til å gifte seg, mens barn av innvandrere fra Sør-Amerika og Europa har størst sjanse for samboerskap. Kvinner gifter seg oftest og kjønnsforskjellene er størst for de med bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika. Sjansen for å gifte seg direkte sank i løpet av perioden for alle grupper, mens samboerskap ble mer vanlig blant barn av innvandrere. De fleste får i dag sine første barn i samboerskap og utsetter ekteskap. Barn av innvandrere får derimot sine første barn noe senere enn majoritetsbefolkningen og gifter seg ofte først. Norskfødte med innvandrerforeldre fra Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Somalia, Sri Lanka, Irak, Iran og Vietnam, samt menn med opprinnelse i Tyrkia, følger i større grad enn innvandrere med samme landbakgrunn det generelle norske sene ekteskapsmønsteret. Vi finner ikke et slikt generasjonsskifte i utenomekteskapelige fødsler, men de som etablerer familier på denne måten gjør det på samme tidspunkt i livsløpet som majoriteten, uavhengig av opprinnelsesland eller generasjon. I Sverige finner vi et likt mønster for døtre av innvandrere fra Asia, Midtøsten og Nord-Afrika og Øst-Europa. Mannlige etterkommere som får barn i samboerskap har en svakere inntektsutvikling enn de som får barn i ekteskap. Blant kvinner er det få forskjeller i inntektsutviklingen til de som får barn i og utenfor ekteskap. I Norge og Sverige utsetter barn av innvandrere som gifter seg med en majoritetspartner det første ekteskapet sammenliknet med de som gifter seg endogamt (ektefelle med innvandrerbakgrunn fra samme verdensregion). Men, også blant de som gifter seg endogamt, utsetter de med en eller to innvandrerforeldre det første ekteskapet sammenliknet med innvandrere, særlig kvinner. Barn av innvandrere som er samboere har oftere en majoritetspartner enn de som gifter seg direkte. Norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som kom til Norge i grunnskolealderen eller yngre er mindre tilbøyelige til å inngå endogame (lik landbakgrunn) samliv, og mer tilbøyelige til å inngå eksogame samboerskap (ulik landbakgrunn eller majoritetspartner), enn de som innvandret som tenåringer. Barn av innvandrere bosatt i fylker med en høyere andel personer med samme landbakgrunn har lavere sjanse for å inngå eksogame, og høyere sjanse for å inngå endogame, første samliv. Videre finner vi at mindre tradisjonell ekteskapsadferd i opprinnelseslandet øker sjansen for å velge samboerskap og reduserer sjansen for å gifte seg endogamt. Normer og atferd i opprinnelseslandet er, med andre ord, fortsatt av betydning, også blant de som er født i Norge eller ankom Norge som små barn. Endogame samboerpar går sjeldnere fra hverandre enn eksogame par. Samboerpar der en eller begge var uten innvandrerbakgrunn er minst tilbøyelige til å gifte seg, og bekrefter at samboerskap oftere er et alternativ til ekteskap blant dem uten innvandrerbakgrunn. Endogame ektepar med innvandrerbakgrunn har lavere skilsmisserater enn eksogame par. Sjansen for en første fødsel er høyest for barn av innvandrere i endogame par. Og, mens det generelt er en positiv sammenheng mellom egen og partnerens yrkesdeltakelse og første fødsler, finner vi ikke en slik sammenheng blant barn av innvandrere. Blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er fruktbarheten høy også blant de som selv eller hvis partner ikke er i arbeid. Norskfødte med ikke-vestlig innvandrerforeldre, særlig kvinner, som «hentet» en ektefelle fra opprinnelseslandet, har lavere inntekt enn de som gifter seg med en person fra opprinnelseslandet som allerede var bosatt i Norge. Barn av innvandrere med en majoritetspartner har høyere yrkes -og husholdningsinntekter enn de som har en partner med innvandrerbakgrunn, særlig de i endogame par. Sammenhengen mellom partnervalg og inntekt gjelder i samboerskap og ekteskap, men er sterkest for gifte. Å ha en partner med innvandrerbakgrunn har en negativ effekt på kvinnelige etterkommeres inntektsutvikling. Blant mannlige etterkommere finner vi imidlertid en positiv effekt av å ha en innvandrerpartner på husholdningsinntekten i årene etter samlivsinngåelsen.

Prosjektet har gitt ny kunnskap om hele populasjonen av barn av innvandrere i Norge. Vi har i tillegg brukt registerdata om samboerskap, en så langt lite utnyttet datakilde i forskning og statistikkproduksjon. Samboerskap er i dag den vanligste veien inn i samliv for alle grupper, og samlivstypen har blitt mer utbredt blant barn av innvandrere i løpet av 2000-tallet. Dette peker i retning av at barn av innvandrere i økende grad følger det rådende norske samlivsmønsteret. At norskfødte med innvandrerforeldre oftere inngår samliv med en majoritetspartner enn innvandrere, tyder på økende tilpasning over tid. Terskelen for å krysse grenser i valg av partner er lavere i samboerskap enn i ekteskap. Samtidig har det å ha en majoritetspartner en positiv effekt på inntektsutviklingen til barn av innvandrere. Dette understreker at samboerskap og eksogame partnervalg ikke bare er tegn på sosial integrering, men også kan være gunstig for økonomisk integrering.

To date, European studies of the immigrant population's family formation behavior have mostly considered first-generation immigrants. The children of immigrants born in their countries of residence, on the other hand, have been so young that only a vague impression of their patterns of family formation has been gained so far. Although Norway is a comparatively "new" country of immigration, large groups of children of immigrants born in Norway are currently entering family formation ages. To better understand the adaptation of migrant-background populations, this project addresses the family behavior of second-generation immigrants using all-encompassing Norwegian register data, providing new insights by including unmarried cohabitation and immigrant-background individuals from a wide array of countries-of-origin. By comparing the behaviors of the second-generation with those of their parental generation, we aim to increase our understanding of changes across time. We propose three research topics, each dealing with different aspects of the family behavior of the second-generation and their demographic and socioeconomic implications, grasping the increasing diversity of family life in Norway. First, we investigate the timing and mode of entry into family life and subsequent partnership transitions, as well as partner choice in marital and cohabiting unions, thus getting closer to a complete picture of the family lives of the children of immigrants. In a second research topic, we assess the importance of exogamous and endogamous partner choices for fertility behavior and union dissolutions. Finally, as family behavior is not only a measure of social integration, but also potentially influences economic integration processes, we address socioeconomic implications of early family formation and endogamous partner choices. Notably, we assess differences across migrant generations and gender, providing essential knowledge about mechanisms of integration.