MONEY TALKS: Gendered Electoral Financing in Democratic and Democratizing States

Dette prosjektet om politisk rekrutering studerer effekten av tiltak som bruker finansieringsmekanismer for å fremme kjønnsbalanse i politikken. Høye utgifter knyttet til å bli valgt som representant i en nasjonalforsamling er et hinder for kjønnsbalansen i politikken. I en rekke land i verden har myndighetene eller aktører i det sivile samfunn innført finansieringstiltak som skal fremme likebalanse. I dette prosjektet har vi gjennomført case studier i en rekke land hvor ulike former for kjønnet valgkampfinansering er benyttet for å enten motivere flere kvinner til å stille til valg eller gi insentiver til politiske partier for å fremme flere kvinnelige kandidater. Prosjektet har blant annet forsket på effekten av økonomiske sanksjoner for at partier skal opprettholde lovfestede kjønnskvoteringskrav i Frankrike, Irland og Kapp Verde. I disse tilfellene har vi sett at i kombinasjon med andre faktorer kan slike tiltak føre til at partier er mer villig til å fremme kandidaturene til kvinnelige kandidater. I fire andre land, Malawi, Storbritannia, Ghana og USA, har prosjektet studert effekten av program som har som mål å gi øremerket finansiell støtte til kvinnelige kandidater. Disse studiene har vist at selv om slike tiltak kan bidra til å motivere flere kvinner til å ønske en politisk karriere, er det flere forhold som må være på plass for at de skal lykkes. Prosjektet har også identifisert en rekke mekanismer som gjør at det å stille til valg er kostbart og når en kan si at dette har en kjønnet effekt. Vi har blant annet studert effekten av sentrale institusjoner, som valgsystem og tilstedeværelse av statlig finansiering, og forklart hvorfor en kan ha liknende utviklingsmønster på tvers av regioner. I tillegg til å sette søkelys på når penger har en betydning og når dette har negative konsekvenser for kjønnsbalanse, har også prosjektet bidratt til å skape ny kunnskap om mekanismer som begrenser effekten av penger i politikken. Blant annet viser resultater fra et surveyeksperiment der vi har brukt animasjoner i Malawi at velgere misliker sterkt kandidater som forsøker å gjøre seg mer attraktiv ved å dele ut penger til velgere og lokale ledere. På den ene siden sier det at en god del av ressursene som brukes av kandidater i valg er unødvendige, og at dette er et gode for mindre pengesterke kandidater, som ofte kvinner er. På den andre siden kan en hevde at kvinner ikke kan bruke distribusjon av penger på valgmøter som metode for å "ta igjen" menn som har mer erfaring og innflytelse i utgangspunktet.

Prosjektet har bidratt til å øke kunnskapsutviklingen om hvordan forskjellige former for ulikhet henger sammen og hvor vidt økonomiske insentivordnigner kan bidra til å endre politisk adferd. De involverte i prosjektet har ved hjelp av innhentede data bidratt til å utvikle nye begrep og bidra til økt empirisk kunnskap og teoriutvikling. Mulighet til å arbeide med en tematikk i forksningsfronten har ført til større internasjonal oppmerksomhet igjennom faglige samarbeid og enkelte signatur publikasjoner. Prosjektet har også gitt mulighet til å utvikle nye metoder ved å ta i bruk digitale verktøy for å formidle prosjektresultater (kortfilm) og bruk av animasjoner i eksperiment. Prosjektet har derfor hele tiden hatt formidling i fokus. Medlemmer i prosjektet har blitt konktet av lovgivere og donorer som ønsker innspill på hvordan kjønnet valgkampfinansiering kan videreutvikles.

This project analyzes how various gendered electoral financing schemes affect gender parity in elected office in democratic and democratizing states. Our study aims to contribute to an enhanced understanding of the intended and unintended consequences of financial schemes aimed to advance the recruitment of women in politics, analyzing how seemingly similar strategies are conditioned by different social and political contexts and opportunity structures. This research project analyzes the form, causes and particularly the consequences of gendered electoral financing focusing specifically on how such schemes - separate from or in conjunction with gender quotas, interact with electoral processes and institutions that tend to be gendered. In short, the project will advance a new research frontier on non-quota measures to enhance women`s political representation, taking gendered electoral financing as a point of inquiry. The project develops (1) a typology of financing schemes to establish how gendered electoral financing schemes differ; (2) a cross-national dataset to test the relationship between different schemes and gender parity in elected office and asses the effects of different gendered electoral financing schemes on getting women elected to political offices; (3) a two-paird a analysis including France, the UK, Kenya and Malawi to explore and theorize on to what extent, if any, gendered electoral finance contribute to levelling the playing field between men and women. Within each case critical frame analysis is used to study the problem when it comes to recruiting women as candidates, and what is considered as the solution; (4) an audience study, where a campaign movie made for the purpose of the project, of members of focus groups to capture the relevance of resources in campaigning.