Materializing Kinship: Cycles of life at the Norwegian hytte

Nesten annenhver person i Norge har tilgang til minst en hytte. Mange hytter er i familiens eie, er blitt arvet, eller kan bli gjenstand for arv i framtiden. Målet med dette prosjektet er å forstå mer om betydningen av slektskap i Norge i dag, og å belyse forholdet mellom materialitet, tilhørighet og familierelasjoner. Hytter kan samle familie og slekt, men de kan også virke splittende, for eksempel gjennom uenighet om dugnadsinnsats, arveoppgjør, eller gjennom spenninger mellom slektens ættelinjelogikk, og kjernefamiliens parfelleskapslogikk. I dette prosjektet spør vi hvilken betydning norske hytter har i forhold til slekstkapstilhørighet og familierelasjoner? Hva kan en studie av hyttekonflikter fortelle om norsk slektskap? For å belyse dette har vi undersøkt et bredt spekter av hytter fra ulike deler av landet, og i ulike eierforhold. Verken hytter eller mennesker "lever evig", men fordi en hytte vanligvis varer lengre enn et menneskeliv, er det mulig å følge hytta gjennom ulike familiekonstellasjoner over tid. Vi har studert hytter i ulike deler av Norge, fra de som har stabilt eierskap, til de som er gjenstand for konfliktfylte arveoppgjør. Vi har sett hvordan hyttas historie og materielle uttrykk veves inn i familienes og slektens biografi, og hvordan oppfatningen om hva en hytte er varierer. Vi har benyttet intervjuer og deltagende observasjon, hyttebøker og rettsprotokoller. Undersøkelsen viste blant annet at hytta for mange gir opphav til sterke og ofte ambivalente følelser, ikke bare glede men også skuffelse, sorg og savn. For noen skyldes dette at hytta og landskapet omkring har vært en viktig arena for sosialisering og tidlig familietilhørighet. Vi foreslår å bruke begrepet å slekte om de prosessene som innlemmer barn og unge i slektsfellesskap. Vi ser at slekting utøves på hytta, og at det gjelder ikke bare barn, men også svigerbarn, nye kjærester og stebarn. Når flere søsken er slektet inn i samme hytte, samtidig som de selv får flere enn ett barn, oppstår et klassisk dilemma idet hytta ikke lenger oppfattes som stor nok til å romme alle. Å gi slipp på slike hytter kan innebære tap av tilhørighet. Vi finner stor variasjon i måter hytter arves og deles. Mange familier benytter fordelingsprinsipp som ikke reflekteres i juridiske regler, men i nedarvede normer om hva som er rettferdig. Likebehandling av søsken er en sterk verdi men kan ikke alltid realiseres i praksis. Materialet vårt viser også at mange hytter deles, og det finnes utallige modeller for å løse konflikter slik at eierskap gjennom sameie blir robust over tid. Prosjektet er et samarbeid mellom Sosialantropologisk Institutt og Norsk Folkemuseum. Du kan lese mer om prosjektet i den populærvitenskapelige boka 'Hytta -fire vegger rundt en drøm, utgitt av Kagge forlag i 2019. Boka har også resultert i en utstilling som vises på Norsk Folkemuseum (2019), Maihaugen (2020) og Valdres museum (2022).

Prosjektet har blitt bredt formidlet og bidratt til offentlig debatt om et forholdsvis privat tema. Vi har vist at både hytter og familier er dynamiske, og at arvekonflikter ikke kan forebygges gjennom individuelt eierskap. En virkning av prosjektet er dermed at hytteeiere har fått større bevissthet om ulike modeller for samarbeid og sameie, noe som er viktig i en tid da økt hyttebygging setter både fjell- og kystlandskap under press. Selv om slike virkninger er vanskelig å måle, har prosjektet hatt en dagsordenfunksjon, og bidratt til at også andre perspektiver enn de rent juridiske får forme debatten. I tillegg har vi satt søkelyset på hytta som beredskap i krisetider. I forhold til teoretisk utvikling innen faget. har prosjektet vist at slektskap stadig er viktig i antatt moderne samfunn som det norske, og at det er noe som gjøres snarere enn noe som bare er. Videre har vi sett hvordan arv ikke er noe som skjer kun ved dødsfall, men er en langvarig prosess.

This is an original basic research project with an unconventional approach to the anthropological study of kinship and family, focusing on the Norwegian country cabin (hytte) as a site of convergence of contradicting logics and obligations in relation to kinship and the family. The project brings socio-material cycles of Norwegian domestic life at the cabin into conversation with current theoretical debates on European kinship and family, households, material studies and performativity. Particular emphasis is placed on property, inheritance and ownership, as they are constituted legally and morally. By examining the role of property in constituting and reproducing kinship relations, the project adds a significant dimension to the understanding of kinship and family and thus to our understanding of contemporary Norwegian society. The project starts from the theoretical premise that Norway might be described as a hytte society, based on the enduring significance of hytte-ownership, its passage between kin, and the role of the hytte in constituting family life. The project asks what this might tell us about tensions and dilemmas in relation to practices of kinning, conflicting dynamics of kin and family, as well as sense of place and national belonging. An ethnographic approach to the empirical research will include field studies in diverse geographic sites and with a range of families of different socio-economic class and stages of life. The project is designed as international collaborative anthropological research, building on the two PI's long-standing experience of research on nature practices, tourism and domestication in Norway. It facilitates the recruitment of young anthropologists through a three-year doctoral position, and is a co-operation between UiO (Department of Social Anthropology, SAI) and the Norwegian Folk Museum.