Micro-variation in Multilingual Situations (MiMS)

I dagens globaliserte verden blir det stadig mer vanlig å lære flere språk, både som barn og som voksen. Denne nye flerspråkligheten byr på både utfordringer og muligheter, og det er så langt forsket lite på dette i Norge, spesielt fra et rent lingvistisk perspektiv. Prosjektet MiMS (Micro-variation in Multilingual acquisition & attrition Situations) undersøker språktilegnelse og flerspråklighet hovedsakelig blant barn og ungdommer i såkalte arvespråkssituasjoner, der arvespråk er definert som et språk som læres og snakkes i hjemmet, men som ikke er majoritetsspråket i det samfunnet et barn vokser opp i. Prosjektet studerer samtidig mulige konsekvenser for de språkene som allerede er innlært, altså språktap eller språkforvitring. Prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker, som fokuserer på følgende språkkombinasjoner og populasjoner: 1) norsk-russiske tospråklige barn i Norge, 2) tysk-russiske tospråklige barn i Tyskland, 3) norsk-engelske tospråklige barn i Norge samt amerikanere som snakker norsk som arvespråk, og 4) tredjespråkstilegnelse, hovedsakelig norsk-russiske og tysk-russiske ungdommer som lærer engelsk som tredjespråk. Fokus er på grammatiske fenomener som ordstilling, bestemthet og genus (grammatisk kjønn). Prosjektet gjennomføres innenfor en teoretisk modell som opprinnelig er utviklet for førstespråktilegnelse (The Micro-cue Model; Westergaard 2009, 2014) som hevder at språktilegnelse ikke skjer gjennom store generaliseringer (noe som har vært vanlig innenfor generativ barnespråksforskning de siste 20-30 år), men at språkevnen er et svært finmasket system som er i stand til å oppfatte små og komplekse språklige distinksjoner (micro-cues) fra et tidlig stadium. Språktilegnelse er derfor en utvikling i små steg. MiMS-prosjektet videreutvikler denne modellen til også å gjelde flerspråklige situasjoner og bidrar dermed til teoriutvikling innenfor generell lingvistikk, språktilegnelse og flerspråklighet. Til sist gir prosjektet også ny kunnskap om de aktuelle språkene og identifiserer hvilke deler av språket som er spesielt sårbare i en flerspråklig situasjon. Vi undersøker samtidig hvilke faktorer som har betydning i denne sammenhengen, slik som frekvens, lingvistisk kompleksitet og tverrspråklige effekter. I løpet av de to siste årene har MiMS-prosjektet fokusert på tredjespråkstilegnelse (L3), og vi har flere prosjekter i gang med tysk-russisk og norsk-russisk tospråklige barn og ungdommer som lærer engelsk som L3 og norsk-engelsk tospråklige som enten lærer tysk eller et kunstig språk som L3. Et viktig forskningsspørsmål er om det er tverrspråklig innflytelse (crosslinguistic influence) fra bare ett eller fra begge av de tidligere lærte språkene i en slik L3-kontekst, samt hvilke faktorer som spiller inn, f.eks. leksikalsk eller strukturell likhet mellom språkene eller språkenes rekkefølge i læringsprosessen (altså om språket er morsmålet eller et L2). Eksperimentene inneholder strukturer i tredjespråket som er lik ett av språkene og forskjellig fra det andre. I en studie som nylig publisert i International Journal of Bilingualism (Kolb et al. 2022), studerer vi tysk-russiske barn som lærer engelsk som L3. Dette er en stor studie, som fokuserer på fire forskjellige språklige fenomener som ofte er problematiske i andrespråkslæring av engelsk. Funnene våre viser at, sammenlignet med to grupper som lærer engelsk som L2 (med enten tysk eller russisk som morsmål), har L3-gruppen tydelig innflytelse fra begge språkene, og denne innflytelsen kan være både positiv og negativ. Dette resultatet støtter en teoretisk modell som er (videre-)utviklet som en del av MiMS-prosjektet, kalt Linguistic Proximity Model. Gitt stadig økende flerspråklighet i norske og europeiske klasserom har slike forskningsresultater også praktisk relevans for språkdidaktikk og utvikling av undervisningsmetoder.

According to the project proposal, the main objectives were to "make important contributions to current research in the fields of language acquisition, multilingualism and theoretical linguistics." The MiMS project was also expected to "provide new knowledge ... to ... public administrators, teachers, politicians, as well as multilingual adults and children." The impact on the scientific community is mainly seen in three fields, 1) the acquisition of gender, 2) Norwegian as a heritage language, and 3) the development of a new model of multilingual language acquisition (Linguistic Proximity Model). The MiMS project has also been active in communicating research-based information to a general audience, mainly through the service Flere språk til flere. The project has also had great importance for the scholars involved, in that it has contributed to permanent academic positions and further grants (from the RCN, EU commission, Centre for Advanced Study, and UiT Aurora Centres).

Children clearly learn language from the ambient input, but not from input alone. One of the main questions in theoretical linguistics and language acquisition is how much is provided by an innate endowment and how much must be learned from the primary linguistic data. The MiMAS project addresses this central issue by testing a new theoretical approach to language acquisition and attrition, the micro-cue model developed by the PI in recent years, based on data from monolingual acquisition. The MiMAS project will extend this novel approach to multilingual situations, and new data will be collected from several populations of bi- and multilingual children and adults, e.g. German-Russian bilingual children, Norwegian-American heritage speakers, and bilingual children learning English as an L3. Organized into four interrelated work packages, the project focuses on (morpho-)syntactic micro-variation related to word order and certain aspects of nominal structure in Norwegian, Russian, German and English. These languages are chosen as they represent a variety of challenges with respect to this micro-variation, both for children acquiring and adults maintaining these systems in multilingual contexts. By identifying small steps in these processes (micro-cues), the project will increase our understanding of the human language faculty. It will also investigate the effect of more general factors such as complexity, frequency and economy in the acquisition and attrition processes. While monolingual acquisition typically takes place too fast for linguists to detect small steps in development, bilingual acquisition is often slightly slower. Multilingual acquisition and attrition thus constitute exceptionally promising areas of research to identify micro-cues. Furthermore, it is hypothesized that cross-linguistic influence will affect minor parts of the grammar, as according to recent work in second language acquisition theory, only small and simple rules can be transferred.