Integrated coastal resource management and planning - Ecosystem services and coastal governance

Konkurransen om kystarealene og -ressursene øker, og forvaltningen må ta hensyn til mange ulike interesser. Samtidig er det viktig å sikre en helhetlig og bærekraftig forvaltning av arealene i kystsonen. I dette prosjektet har vi undersøkt om de metodene som finnes for å kartlegge og verdivurdere økosystemtjenester kan være nyttige verktøy i kystsoneplanlegging og forvaltning av ressursene i kystsonen. Begrepet «økosystemtjenester» brukes om de godene menneskene får fra naturen, for eksempel matforsyning, regulering av klima, rensing av vann, og opplevelser i og glede av naturen. Poenget er å synliggjøre at naturen - i tillegg til å ha en egenverdi - bidrar med helt konkrete tjenester, som har en verdi for oss. Men hvordan man skal kunne sette en verdi på disse tjenestene er gjenstand for flere etiske betraktninger. Er det riktig å fastsette en verdi på eksempelvis naturopplevelser, kulturarv eller artsmangfold? Det finnes også en rekke økosystemtjenester som det kan være vanskelig å vurdere verdien av. Eksempler her er helleristninger, friluftsområder og kulturlandskap. Vi har derfor vurdert hvor godt egnet denne tilnærmingen er i kystsoneplanlegging, og ser at den har flere utfordringer og begrensninger. Vi har foretatt en gjennomgang av hvordan norske myndigheter arbeider med å innføre en økosystemtjenestetilnærming i natur- og arealforvaltningen. Vi har gjennomgått relevante lover, forskrifter og veiledninger, samt sett på ulike initiativ for å gjennomføre økosystemtjenestekartlegginger i Norge og diskutert hvordan dette kan bidra i kommunenes kystsoneplanlegging. Gjennomgangen viser at bruk av økosystemtjenestetilnærmingen enda ikke er en integrert del av norsk areal- eller naturforvaltning. Det er heller ikke tatt i bruk av kommunene i deres arbeid med å utarbeide kystsoneplaner, selv om mye av tankegodset fra økosystemtjenestetilnærmingen synes å passe det norske plansystemet. Dette gjelder særlig involvering av interessenter og vektlegging av ulike typer interesser og kunnskap. Utfordringen synes å ligge i tilgangen til nødvendig data, eller kunnskap, og behovet for et anvendelig verktøy eller metode for å synliggjøre økosystemtjenestene og innlemme disse i avveiingene som skal foretas i planprosessen. Selv om ikke begrepet brukes aktivt i planleggingen, ser vi at mange er opptatte av verdiene i kysten. Vi undersøkte hvordan ordene lokalbefolkning og organisasjoner bruker passer med økosystemtjeneste-begrepet. Vi vurderte ulike økosystemtjeneste-rammeverk, som Millennium Ecosystem Assessment, TEEB, CICES og IPBES, for evaluering av økosystemtjenester i studieområdene. Basert på førstnevnte identifiserte og kategoriserte vi spesielt økosystemtjenestene i Troms gjennom analyse av høringsuttalelser til kystsoneplanen for Midt- og Sør-Troms. Vi delte inn høringene basert på om de var lokalt, regionalt eller nasjonalt forankret. Det viste seg at høringene fra de tre nivåene hadde forskjellig fokus. Spesielt de lokale var svært opptatt av kulturelle og støttende tjenester, og demonstrerte en stor bredde i tjenestene. Vi undersøkte om prosedyrer for å produsere kunnskap, spesielt i forbindelse med konsekvensutredninger, kan forbedres ved å bruke økosystemtjeneste-rammeverk. Svaret er ikke entydig, men funnene viser at det er potensiale for å videreutvikle og forbedre kunnskapspraksiser og derigjennom bidra til å forbedre beslutningsprosesser for arealplanlegging. Ikke alle interesser i kystsonen kan dekkes av økosystemtjenester, for eksempel resultater av menneskelig aktivitet, slik som (vern av) byggverk. Vi kan også finne interesser som tilhører flere av kategoriene økosystemtjenester. Det er derfor vår anbefaling at myndighetene klargjør instruksen til planleggerne om hvordan økosystemtjeneste-perspektivet skal brukes, og hvordan interesser som faller utenom dette skal ivaretas. I Coreplan har samfunnsvitere, økonomer og biologer fra følgende partnere samarbeidet: Nofima, Norsk institutt for kulturminneforskning - NIKU, UiT - Norges arktiske universitet ved Norges fiskerihøgskole og Senter for samiske studier, samt University of Ottawa, Canada. Flere vitenskapelige artikler er publisert, og flere kommer til å komme. I tillegg er arbeid presentert årlig for brukergrupper, og prosjektet arrangerte workshops både i Troms og Hordaland i oktober 2018. Resultater er også presentert på flere vitenskapelige konferanser - blant annet arrangerte vi et panel om anvendelsen av en økosystemtjenestetilnærming i kystsoneforvaltning på MARE-konferansen i Amsterdam i 2017. Vi lagde også ei nettside, coreplan.no, som jevnlig publiserte stoff om arbeidet i prosjektet.

Findings indicate that some interests are not sufficiently covered in the current coastal zone planning system and that planners are positive to the ecosystem services (ES) concept and methods, even though they are not familiar with the term or its application. This indicates a need for tools that provides clear-cut advices regarding priorities and trade-offs. The ES concept may represent one such tool, but it does not represent a one-size-fits-all solution. COREPLAN identified possible advantages, challenges and dilemmas related to implementing an ES approach into existing governance practices. The project results may contribute to increased awareness of coastal nature values, our knowledge about them and their inclusion in governance processes. The project has also led to increased international cooperation and competence building among researchers, as well as increased knowledge on coastal planning practices and challenges.

Pressures on coastal resources are expected to increase, as are the number of competing societal considerations in the coastal zone. Climate change and changing environmental conditions demand new forms of adaptation. The COREPLAN project addresses the need for integrated and sustainable management and use of the coastal zone across sector interests. The coastal zone and the ecosystem services (ES) it provides constitute the point of departure for COREPLAN. By seeking ways to incorporate the methods for valuing and weighing (ES) into marine spatial planning and resource governance, COREPLAN aims at improving the coastal governance regime in Norway. COREPLAN addresses the current and future challenges related to coastal governance and to the trade-off between ES representing different stakeholders and values, as well as different types of knowledge. COREPLAN will develop scenarios for ES based governance where stakeholder's preferences, values and practical knowledge, can be combined with societal objectives and scientific knowledge to support decisions. COREPLAN will apply a systems approach to governance, involving aspects of environmental, social and economic character. COREPLAN is an inter-disciplinary study where social scientists, economist and biologists cooperate. Case studies will be carried out in two parts of Norway; the counties Troms and Hordaland, as well as in British Columbia, Canada; areas with high complexity regarding stakeholders, activities and possible trade-offs between different ES. The Canadian case will provide descriptions of a different governance structure. Through these case studies COREPLAN will address multiple ES that provide benefits and represent substantial value, while at the same time covering different governance approaches.