Knowledge translation in Child Welfare Services: Improving educational outcomes for children at risk

Dette prosjektet har hatt som mål å utvikle, ta i bruk og evaluere kunnskapsbaserte tiltak og rutiner som gjør at det kommunale barnevernet kan styrke og følge opp skolegangen til barn i barnevernet. Skolestøtten er gitt til barn og familier som mottar hjelpetiltak fra kommunale barnevernstjenester som et tillegg til ordinær undervisning, og foregår utenfor skoletiden og i hjemmet. Barn i barnevernet har som gruppe forhøyet risiko for marginalisering i voksen alder, og som gruppe presterer de dårligere på skolen sammenlignet med jevnaldrende. Det å ikke falle ut av skolen kan beskytte mot uheldige utfall i voksenlivet, som for eksempel arbeidsledighet eller kriminalitet. Skolemestring fungerer ofte som en beskyttelsesfaktor mot marginalisering. Et mål med prosjektet er derfor å forebygge at barn i barnevernet faller i fra på skolen, samt tette eventuelle kunnskapshull. Tiltakene har blitt utarbeidet basert på en systematisk kunnskapsoppsummering om effekt av tiltak utenfor skoletiden som øker skoleprestasjoner hos barn i risiko. Vi har foretatt en analyse av kjerneelementer i effektive tiltak (dvs., elementer de effektive tiltakene har til felles). Disse kjerneelementene dannet så grunnlaget for et lokalt skreddersydd opplæringsprogram som ble utviklet, og som ble implementert og evaluert i samarbeid mellom barnevernsansatte fra kommunale barneverntjenester, brukerrepresentanter (barnevernsproffer fra Forandringsfabrikken og tidligere klienter av tjenestene), skolepersonell, forskere og undervisere. Studien er gjennomført som en individuelt randomisert og kontrollert studie med en aktiv kontrollgruppe. Barn og familier som var i intervensjonsgruppen mottok 6 veiledningssesjoner i skolestøtte fordelt på 4-6 måneder. Barn og familier i kontrollgruppen fikk barnevernets normale prosedyre, men ble tilbudt den samme skolestøtten etter prosjektslutt, gitt at familien fremdeles mottok tiltak fra barneverntjenesten og skolestøtten var nyttig for familier og barneverntjenestene. Effekten av skolestøtten ble undersøkt ved å måle skoleferdigheter og foreldreengasjement. Studien evaluerte samtidig en kunnskapsoverføringsprosess, og inneholdt en kombinasjon av flere kunnskapsbaserte implementeringsstrategier. Kunnskapsoverføringsprosessen ble undersøkt ved å måle implementeringskvalitet og nytteverdi. Prosjektet har direkte relevans for de samarbeidende barneverntjenestene, og kunnskapen fra prosjektet vil kunne komme til nytte for barnevernet særlig, men også andre helse-, omsorg- og velferdstjenester.

Prosjektet har utviklet fleksibel skolestøtte som er gjennomførbar i barnevernet (BV) og oppleves nyttig av barn, foreldre og ansatte. Studien fant at barn med hjelpetiltak i BV har stort behov for skolestøtte og i liten grad får hjelp fra PPT. Det var en positiv sammenheng mellom mengde skolestøtte og opplevd faglig og sosial nytte. Ansatte rapporterte økt kompetanse og bevissthet på skolestøtte og at de nå har forskningsstøttede verktøy å bruke videre. Det var stor variasjon i implementering og de som i størst grad benyttet tiltakselementene var mest fornøyde. Studien har identifisert hva som kan forbedres, og BV har startet et forbedringsarbeid med RBUP. Prosjektet har gitt ny kunnskap om implementering i BV som andre kan dra nytte av. En modell for samutvikling med brukere og tjenestene og en metode som identifiserer forskningsbaserte kjerneelementer i tiltak og implementering er også utviklet i prosjektet. Disse metodene brukes nå i flere norske og internasjonale prosjekter

Two important societal issues are the focus of this project. One is to support the child welfare services (CWS) in delivering school-support interventions that are safe, empirically-supported and that ensure user involvement. The other is to help improve academic outcomes for children who are at risk for failing in school and their families. The present project is a knowledge translation (KT) process that includes the synthesis, dissemination, implementation, and evaluation of knowledge from research to practice. First, we conduct a systematic review of out-of-school interventions aimed at improving academic achievement in children at risk for failing in school. We then use a common elements methodology to identify the most effective evidence-based elements (EBP elements) of the interventions. In each participating CWS, we will establish a core group, with leaders and staff of the CWSs, users of CWS, school personnel, professional educators and researchers. In a collaborative effort, each core group will create a locally adapted training program based on the EBP elements (the intervention). The project is carried out as a randomized controlled trial. We measure implementation quality in order to assess the extent to which the EBP elements are implemented as intended, including readiness, fidelity and adaptations, reach and uptake. We also measure organizational climate, practitioners' satisfaction and perceived competence. We measure changes in children's academic achievement (reading, spelling and math) in order to test intervention effects. Children's mental health, social skills and cognitive functioning are examined as possible moderators. We also assess families' satisfaction with the services received and their involvement. Results from the project will be disseminated through both popular and scientific channels in a joint effort with members of the core groups, and with national and international collaborators.