Motivational Interviewing and Stakeholder Coordination to Improve Return to Work: a randomised, controlled trial with mixed methods

"Bedre sykefraværsoppfølging: Effekt av motiverende intervju på sykefravær hos langtidssykmeldte - en RCT med kombinerte metoder» har vært et forskningssamarbeid mellom NAV Trøndelag og NTNU (Institutt for Samfunnsmedisin og Psykologisk institutt) med OsloMet som viktig samarbeidspartner. Hovedmålet var å undersøke om motiverende intervju (MI) bedret tilbakeføring til arbeid ("RTW) og studere opplevelser av hvordan det er å være langtidssykemeldt og å få MI i en sykefraværs-periode. MI kan påvirke RTW-prosessen på flere måter, inkludert det å søke medisinske råd, delta aktivt i medisinsk rehabilitering, opprettholde kontakt med arbeidsplassen og få fram pasientens tause kunnskap. Tema som underkommuniseres i vanlige NAV-samtaler kan være lettere tilgjengelige å snakke om når NAV-konsulenten og sykmeldte bruker MI. MI vil kunne styrke Nav-ansatte sin veiledningskompetanse og gi en personsentrert tilnærming som setter de sykmeldte bedre i sentrum. MI er utviklet og beskrevet av psykologene William Miller og Stephen Rollnick gjennom ca. tre årtier. Deres siste oppsummering av metoden ble utgitt i 2013 med tittelen «Motivational Interviewing: helping people change». MI ble introdusert rundt samme tid som Prochaska og DiCelmentes klassiske modell om atferdsendring «The Transtheoretical modell of Change» («endringshjulet»). Deres teori beskriver atferdsendring som en sirkulær prosess hvor man går gjennom ulike stadier. Enkelte kan kanskje reagere negativt på begrepet «motiverende intervju», fordi de allerede føler seg motivert og at de ikke blir forstått. Det er derfor viktig å kommunisere at Motiverende intervju (MI)er en person-sentrert tilnærming til positiv atferdsendring hvor klientens tanker og følelser blir satt i sentrum og kan virke på personens sannsynlighet for å returnere til arbeid. Hjelperen skal tilby informasjon eller forslag som personen kan ta til seg, eller velge å la være. MI skal motivere for atferdsendringer, men ikke styre strengt i en bestemt retning (https://www.helsedirektoratet.no/tema/motiverende-intervju-mi/motiverende-intervju-som-metode). Enkeltpersoner kan oppleve RTW-barrierer som f.eks. smerter og andre helseplager, lav mestringsforventning, unngåelse, lav selvtillit og svak sosial støtte som gjør at tilbakeføring til arbeid kan bli et problem. Dette ble adressert i MI-intervensjonen. Deltagerne i studien ga informert samtykke om deltagelse, de var mellom 18-60 år, sykmeldt i minst 50% i over 7 uker og bodde i sørlige del av Trøndelag. De ble fordelt til tre grupper: To grupper får to ekstra samtaler med en NAV-veileder, hvor den ene gruppen fikk 2 samtaler med MI-innhold og den andre vanlige NAV- samtaler. I tillegg var det en kontrollgruppe som fikk vanlig praksis, dvs. "untouched NAV oppfølging", for å finne ut hvilken metode som best kunne hjelpe personer tilbake til arbeid. Studien tok i bruk både kvalitative og kvantitative metoder for å undersøke effekten av intervensjonene, virkningsmekanismer knyttet til dem, opplevelsene de sykemeldte har rundt dette, implementeringspotensiale og eventuelle subgrupper. Data ble samlet inn på 5 ulike tidspunkt, også registerdata, men også i betydelig grad kvalitative data som dybdeintervjuer og fokusgruppeintervjuer. Hovedutfallsmålet i den kvantitative effektstuden (har MI effekt på RTW"?) var «det totale antallet sykefraværsdager» målt med registerdata i løpet av 12 mnd etter inklusjonen (dvs. etter randomiseringen) og sekundære utfallsmål var ulike helse- og livskvalitetsmål. Prosjekt la veldig sterk vekt på kvalitative aspekter ved MI og sykefravær. Resultater er publisert i ulike aktuelle internasjonale fagfellevurderte tidsskrift, flere er under arbeid i tillegg til den kommende effektstudien (hovedstudien). Øvrige gjennomførte presentasjoner: Avslutningskonferanse ble arrangert i november 2022 og varte i 2 dager. I tilegg ar studien vært i media, populærvitenskapelige fora, fagdager og seminarer i NAV, NTNU, for helsepersonell, forskere og andre samarbeidspartnere som OsloMet. Prosjektet har produsert 2 phd-er, hvor alle artikler derfra er publisert. På grunn av forsinkelser med inklusjonen fikk disse doktorgradene en større kvalitativ vinkling enn planlagt, mens effektstudien blir forsøkt publisert i 2023

I forbindelse med «Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse, 2007- 2012» ble motiverende intervju (MI) introdusert til NAV som et initiativ for å studere MI i tilbakeføring av sykmeldte til arbeid (RTW). Dette var grunnlaget for at prosjektet søkte og fikk støtte av Forskningsrådet til å undersøke bruk av motiverende intervju (MI) i partnerskap med i NAV (Sør-Trøndelag) med et "mixed methods" design som er en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder. Kvalitative studier i prosjektet viste at MI kunne få fram de sykmeldtes tause kunnskap om egen situasjon, og fikk fram hvor de sykmeldte opplevde kontakten med NAV på et generelt grunnlag, men også hvordan de sykmeldte opplevde å få MI-intervensjon av NAV-veiledere. MI var samtalemetode hvor Nav-ansatte opplevde bedre veiledningskompetanse med en personsentrert tilnærming med de sykmeldte er i sentrum. Det ble også undersøkt og publisert hvordan MI kunne implementeres i NAV med en såkalt prosessavaluering. Prosjektet fikk fram ny viten om forskjeller mellom de på gradert og 100% sykmelding med hensyn til selvrapportert helse, arbeidsplasstilpasningsbredde og psykososialt arbeidsmiljø. Resultatene fra dette arbeidet tyder på at mer oppmerksomhet bør rettes mot selvrapportert helsestatus og arbeidsplasskarakteristikker som ikke fanges opp ved hjelp av registerdata for å forstå RTW-prosesser. En studie i prosjektet identifiserte subgrupper ("klasser") blant langtidssykemeldte individer med såkalt "latent klasse-analyser" og konkluderte med at disse subgruppene/klassene hadde ulik RTW prognose uavhengig av diagnose. Fokus på subgruppers betydning kan i fremtiden muligens hjelpe RTW-tjenester med å gi bedre tiltak i sykefraværsoppfølgingen. Hovedstudien er foreløpig ikke publisert, det vil si spørsmålet om MI har en kvantitativ effekt på sykefraværet på gruppenivå. Prosjektet har vist sykmeldtes opplevelse av NAV generelt, og spesielt deres erfaringer med motiverende intervju gitt av NAV-veileder. Det har vist seg at "enkelte sykmeldte synes at NAV involverer seg for mye, mens andre at NAV involverer seg for lite". Noen vil "være i fred", mens andre ønsker mer aktiv fasilitering av RTW. Prosjektet viste at NAV-veiledere hadde god kompetanseutvikling i bruk av motiverrende intervju, i og med at deres praksis var kvalitetssikret av MI-ekseperter og analysert eksternt. Effekt-studien av MI er ikke avsluttet så det er derfor for tidlig å konkludere om MI har en signifikant effekt på sykefraværet. Hvis MI viser seg å ha effekt på sykefraværet vil dette kunne store medføre økonomiske gevinster for samfunnet. Dette vil kunne evalueres i helseøkonomiske studier. Prosjektet har også prosessevaluert hvordan MI kan implementeres i NAV hvis det er ønskelig.

The project: Motivational Interviewing and Stakeholder Coordination to Improve Return to Work: a randomised, controlled trial with "mixed methods" will scrutinize existing NAV interventions to encourage individuals, who have been home-bound due to illness, to return to work (RTW). Through the use of two interventions using motivational interviewing (MI) and "treatment as usual with 2 fixed consultations" (= "TAU2") and an untouched control-group, both quantitative and qualitative measures will be used to assess the successfulness of the interventions using a randomised, controlled trial design with nested qualitative studies. MI will provide two sessions with the sick-listed employee from week 16 of the sickness absenteeism period, while TAU2 will provide NAV contact in the same periods and intervals as an attention bias control condition. The approach to this study will acknowledge the work of the disability paradigm by addressing both personal and motivational factors as well as interactions with relevant stakeholders. A randomized controlled trial of consenting volunteer participants, ages 18-60, who have been sick-listed for 8-weeks and living in Sør-Trøndelag county will be placed in parallel groups. Detailed interventions (through 2-3 workshops) was planned and quality assured during the first phase of the project together with case workers from NAV Sør-Trøndelag, whereby a systematic procedure was developed and instigated. The participants have met with the NAV case workers over a year period. Data about return to work (RTW), in addition to health economics evaluations and psychological measurements, will be retrieved from the participants using repeated quantitative measures and qualitative data assessed through transcription of dialogue with the workers and stakeholders. The data, including the 1-year follow-up numbers, will be released in January 2022 and analyzed after data-cleaning from March to May 2022. The results will be provided in conferences presentations, meetings, journal articles, chronicles and other contributions in media and elsewhere. We have already produced 2 phd's and 6 published articles in international peer-reviewed journals from the project. We are planning a national sick-leave conference in 2023 with our partners NAV and OsloMet.