2025

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepartementet

Ukjent

Nærings- og handelsdepartementet

Olje- og energidepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Kunnskapsdepartementet

Energidepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Forsvarsdepartementet

Teknologi

Medisin og helsefag

Annet

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Akershus

Trøndelag - Trööndelage

Agder

Møre og Romsdal

Nordland - Nordlánnda

Buskerud

Vestfold

Rogaland

Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Grunnbevilgninger og institusjonell støtte

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Næringsliv

Instituttsektor

UoH-sektor

Øvrige

Portefølje Forskningssystemet

Nettverkstiltak

Programmer

Frittstående prosjekter

Tilskudd

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Grunnbevilgninger

Internasjonale utlysninger

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Forskere har lenge debattert om spesifikke endringer i måten genene våre reguleres på, kalt epigenetiske endringer eller "epimutasjoner," kan øke risikoen for kreft. Våre nylige banebrytende undersøkelser har gitt sterke bevis på at epimutasjoner faktisk er en risikofaktor for visse typer kreft.
I en studie av en stor gruppe kvinner fant vi at de som hadde epimutasjoner i BRCA1-genet, hadde mye større risiko for å utvikle trippel-negativ brystkreft og høygradig serøs eggstokkreft senere i livet. Disse epimutasjonene ser ut til å oppstå tidlig under fosterutviklingen, og fører til at det fødte barnet (og senere det voksne individet) har en mosaikk av celler i kroppen, der noen få celler bærer epimutasjonen.
Nå har vi som mål å utvide disse studiene til andre gener og andre former for kreft. For å gjøre dette vil vi analysere blodprøver fra en studie som har rekruttert over 160 000 kvinner i USA.
Hvis denne forskningen lykkes, kan den revolusjonere vår forståelse av hvordan kreft utvikler seg og føre til bedre forebyggende tiltak. Det kan også ha store implikasjoner for kreftscreeningprogrammer og genetisk veiledning for personer med høy risiko for visse typer kreft.
Alt i alt fremhever vår forskning den viktige rollen som epigenetiske endringer kan spille i kreftutvikling og understreker behovet for ytterligere undersøkelser på dette området.

Cancers result from accumulation of genetic and epigenetic alterations. The minority of cancers are due to inherited (germline) alterations that affect all cells in the body. On the other hand, the majority of cancers (>85%; sporadic cancers) are believed to occur due to localised alterations that accumulate after birth as a result of stochastic processes and/or environmental effects. Recently, in a major breakthrough work, we have provided definitive evidence that some sporadic cancers arise in adult life due to mosaic BRCA1 epimutations that occurred during the early embryonic development. BRCA1 epimutations have a surprisingly high population frequency (>5% of adult women) and hazard ratios for breast and ovarian cancer (2.4 and 1.9, respectively). Together with the findings of epimutations in other tumour suppressor genes (MGMT, MLH1, etc) this has led us to hypothesise that a substantial fraction of other sporadic cancers can be attributed to prenatal epimutations in other tumour suppressor genes.

In this project, we will use ultradeep targeted methylation sequencing for quantitative and qualitative analyses of epimutations. Evaluation of cancer risk related to epimutations will be done by studying samples from prospective biobanks (WHI) with samples from healthy women that remained cancer-free or developed different types of incident cancers years/decades after samples were taken. We will also characterise epimutations present in samples of newborn boys and girls, as well as their parents (MoBa biobank). Finally, using cryopreserved blood-derived stem-like cells from young healthy males and female breast cancer patients (in-house biobank), we will assess mutational and epimutational mosaicism at the single-cell level, generating clonal phylogeny for the methylated cells and thus providing insights on early-developmental processes that create epimutations.

Mosaic epimutations: population prevalence, mechanistic origins, and their role in cancer

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Cøliaki er en sykdom som rammer 1-2% av befolkningen. Den eneste eksisterende behandlingen for sykdommen i dag er en livslang glutenfri kost. Det er ønskelig å utvikle alternative behandlingsmetoder. Nyere forskning har avdekket at enzymet transglutaminase 2 spiller en sentral rolle i utviklingen av sykdommen. Dette enzymet forandrer glutenproteiner slik at immunsystemet hos cøliakere kan reagerer på disse proteinene. Denne immunresponsen hos cøliakere involverer B-celler. B-celler produserer antistoffer, og cøliakere har B-celler og antistoffer som er rettet mot transglutaminase 2. I projektet ønsker vi å ta denne kunnskapen i retning mot utvikling av nye behandlingsprinsipper. En del av prosjektet dreier seg om hemming av enzymaktiviteten til transglutaminase 2, og å avdekke hvor i kroppen hvor transglutaminaseaktiviteten bør hemmes. En annen del av prosjektet dreier seg om å finne en metode som kan elimimere B-cellene som gjenkjenner transglutaminase 2.  Prosjektet vil studere celler og vev fra cøliakere samt mus som er genetisk modifisert til å uttrykke reseptorer som brukes av cøliakere til å gjenkjenne gluten og transglutaminase 2.

Celiac disease is a prevalent autoinflammatory condition caused by immune reaction to dietary gluten proteins. The only available treatment is lifelong avoidance of dietary gluten. However, symptoms and enteropathy often persist in patients who attempt to adhere to a gluten-free diet. Thus, there is a need to develop non-dietary therapies for celiac disease. 

The enzyme transglutaminase 2 (TG2) has critical roles in celiac disease pathogenesis. The enzymatic activity of TG2 creates by deamidation gluten peptides that have high affinity for disease-predisposing HLA-molecules, and these deamidated peptides are recognized by the disease-driving CD4+ T cells. Moreover, TG2 is the target of a highly specific autoantibody response. In this project we will explore two novel treatment avenues focused on TG2. In the first approach, we seek to develop novel immunotherapeutic molecules, Bispecific AutoAntigen T-cell Engagers (BiAATEs), to specifically eliminate the subset of autoreactive TG2-specific B cells while avoiding general immunosuppression. The results will be important not only for celiac disease but also for other autoimmune diseases having cytosolic autoantigens.

Second, we will explore therapeutic inhibition of TG2. ZED1227, an irreversible inhibitor of TG2, was recently shown in a phase 2 clinical trial to prevent gluten-induced intestinal damage in celiac disease patients. It is however unknown where in the body the drug is active. Our group has obtained evidence that the gut lumen likely is the relevant site where TG2 is active and encounters gluten peptides for deamidation. We will test the new hypothesis that TG2 in gut lumen is pathogenic in celiac disease and will explore inhibition of gut luminal TG2 as therapy.  

Both arms of the project will combine studies on patient samples with mechanistic experiments in state-of-the art humanized mouse models that we recently developed.

Exploring novel therapies for celiac disease centered around the autoantigen transglutaminase 2

Klimaendringer påvirker oss alle, men ikke likt. Mennesker som allerede er marginaliserte, som lavinntektsgrupper, eldre og personer med helseproblemer, er mer sårbare for ekstreme værhendelser som hetebølger, stormer og flom. En viktig faktor som påvirker sårbarheten, er boligsituasjonen. Dårlige boforhold kan gjøre folk mer utsatt for helserisiko, særlig luftveis- og hjerte- og karsykdommer. ComDisp-prosjektet undersøker disse risikoene ved å utvikle en ny metode for å studere helseforskjeller knyttet til boligforhold. I stedet for å stole utelukkende på tradisjonelle modeller, fokuserer vi på spesifikke forhold i lokalmiljøene. Vi samarbeider direkte med lokalbefolkningen, helseorganisasjoner og beslutningstakere for å utvikle modeller som forutsier hvordan klimaendringer vil påvirke helsen under ulike boforhold. Ved å involvere lokalsamfunn i forskningsprosessen sikrer vi at løsningene vi utvikler, er praktiske og nyttige for dem som rammes hardest.

Forskningen vår foregår i fire land: USA, Vietnam, Tyrkia og Ecuador, men innsikten vi får, vil være relevant i en bredere global kontekst. På hvert sted samarbeider vi med lokale myndigheter, bolig- og helseorganisasjoner og klimaaktivister for å sikre at arbeidet får en reell innvirkning. Prosjektet bygger på en vellykket pilotstudie i Jacksonville, USA, hvor vi testet en modell for faktorer som påvirker boforholdene i et lokalmiljø. Nå skal metoden tilpasses og utvides til flere regioner, slik at vi kan sammenligne hvordan boligforhold og klimaendringer samspiller i ulike miljøer.

Gjennom dette prosjektet bidrar vi ikke bare til ny kunnskap, men også til at lokalsamfunn lærer av hverandre. ComDisp-prosjektet inkluderer partnere fra universiteter, lokale myndigheter og samfunnsorganisasjoner over hele verden. Ved å dele erfaringer og løsninger på tvers av landegrenser ønsker vi å bidra til sterkere, sunnere og mer motstandsdyktige bomiljøer for alle.

Around the world, climate change impacts fall disproportionately on those already marginalized in society. Natural hazards are being modified by climate change (e.g. extreme heat, storms, flooding) and result in adverse impacts on human health, ecosystems and infrastructure. The homes that people inhabit contribute to their risk. Poor housing conditions combine with environmental phenomena to create chronic conditions of public health risk, manifesting as health disparities in respiratory and cardiovascular illnesses. The ComDisp consortium will undertake community-centered research that develops a collaborative, iterative process for grassroots modeling of health disparities with predictive capability across climate change scenarios. It responds to health disparities related to housing conditions in the USA, Vietnam, Turkey and Ecuador - with broad relevance in every global society - where living environments are shaped by historical and contemporary injustices. The project users are populations who live in housing situations with high risk of climate change impacts, especially elderly, children, low-income communities, and individuals with pre-existing health conditions. In each location, we will leverage existing partnerships with non-academic stakeholders to include local governments (land use, housing, public health), community health & housing organizations, and climate change action advocates. Although our project will undertake research in 4 countries, the case studies are strongly connected by a focus on how housing conditions are affected by climate change and impact on the health of inhabitants. Pilot research in Jacksonville, USA, has developed an initial process for community-centered modeling, to be adapted in each location. Consortium members will share our range of skills, resources and knowledge, and PhD students supported by the project will gain experience across the network while affected communities will learn from each other and grow together.

Community-Centered Modeling of Housing Related Health Disparities

Et primtall er et positivt heltall som bare er delelig med 1 og seg selv: de første fem primtallene er 2, 3, 5, 7 og 11. Primtall er byggesteinene vi trenger for å lage de andre heltallene ved hjelp av multiplikasjon. Akkurat som et vannmolekyl består av to hydrogen-atomer og et oksygen-atom, består tallet 12 av to 2-tall og et 3-tall, siden 12 = 2 x 2 x 3. Euklid viste allerede i antikken at det finnes uendelig mange primtall, men vi har i dag bare en primitiv forståelse av primtallenes distribusjon blant heltallene. Dette spørsmålet omhandler samspillet mellom de additive og multiplikative egenskapene til heltallene.

I dette prosjektet skal vi studere primtallene fra to forskjellige perspektiver. I det første perspektivet assosierer et signal med en gitt frekvens til hvert primtall, hvor frekvensen avhenger av størrelsen på primtallet. Til forskjell fra de klassiske periodiske funksjonene vi kjenner til fra fysiske systemer, får vi ved å kombinere primtallsfrekvensene funksjoner som er nesten periodiske. Det andre perspektivet går ut på å assosiere hvert primtall til en uavhengig variabel, som gir oss funksjoner av uendelig mange variable. De to perspektivene er på mange måter ekvivalente, og det er gjennom denne ekvivalensen vi håper å oppnå en bedre forståelse av primtallene og deres egenskaper.

Multiplicative analysis is an emergent field of analysis that lies in the intersection of complex analysis, operator theory, and analytic number theory. The main objective of the research project is to solve problems reinforcing the interplay between these different branches of analysis. Of particular interest are interactions between multiplicative analysis and the Riemann zeta function. The central objects in the field are the Hardy spaces of Dirichlet series, and our main objective is to study analogues of classical results and structures for these objects. 

In the Hilbertian setting, we aim at breaking out of the current crop of local results to improve our understanding of global Carleson measures and the global structure of zero sets. Our approach to these problems is based on the theory of almost periodic functions and certain properties of the Riemann zeta function. 

In the non-Hilbertian setting, our selection of problems revolves around the local embedding problem. The focus is on dual spaces, interpolating sequences, and embeddings (both contractive and non-contractive) between function spaces. We will use interdisciplinary techniques ranging from infinite-dimensional harmonic analysis, via function theory of one and several variables, to analytic number theory and multiplicative chaos.

The 4-year project will support 6,33 man-years of research carried out by the project manager and one PhD student. A significant part of the project is the long-term hybrid "Multiplicative analysis seminar" that will attract researchers from analytic number theory and operator-related function theory to interdisciplinary research in multiplicative analysis.

Multiplicative Analysis

Kreftvev inneholder ikke bare kreftceller, men også en rekke forskjellige immunceller. Noen av dem er nyttige, andre bytter side og hjelper nå svulsten. Kunnskapen om fordelingen av immuncelletyper til en pasient er svært viktig. Denne informasjonen er med på å definere den beste personlige behandlingen, gi en klarere overlevelsesprognose eller hjelper å definere nye mulige behandlingsalternativer. 
I tillegg gjennomgår immunceller i tumormikromiljøet flere endringer, noen er nyttige i kampen mot kreft, andre hjelper svulsten til å vokse eller spre seg. Kunnskapen om disse endringene i de ulike immuncelletypene hjelper til med å forklare prosessene i svulsten eller til å oppdage mulige nye biomarkører for behandlingsalternativer. 
I dette prosjektet ønsker vi å ta hensyn til både den romlige fordelingen og endringene av de forskjellige immuncelletypene avhengig av deres lokalisering i forhold til kreftvev. Hvilke endringer kan vi finne? Hvordan påvirker de hverandre og hvordan påvirkes de av svulsten? Vi ønsker å bruke denne kunnskapen til å oppdage nye mulige biomarkører for behandlingsalternativer.

Spatial transcriptomics provides unprecedented details about the molecular mechanisms that take place within and between cells. ST assesses the molecular content of well-defined regions in a tissue which potentially cover contributions from multiple cells. In order to draw correct biological conclusions from ST analysis, spatial distributions of individual cell types are a prerequisite. This generates an urgent need for computational methods addressing this question. However, computational estimates of cellular compositions from ST are complicated by several factors. First, the methods require well curated data which is usually not available; every specimen has its own individual characteristics and so, every tissue type or even every patient, might require a own, comprehensively verified model. Second, data is noisy, making estimates prone to errors. Moreover, even if a computational model is designed for a specific tissue or even patient, it might be miss-specified, leading to additional systematic errors. In this project, we will develop a toolbox called Computational Dissection of Cellular Distributions (CDCD), which directly accounts for these issues. CDCD will advance the state of the art by (1) taking into account a priori unknown, hidden cellular background contributions, (2) taking into account environmental factors (i.e., tissue and patient dependence), and by (3) comprehensive errors estimation. Intriguingly, in contrast to available techniques, CDCD will facilitate estimates of cellular regulation in space! Such gene-regulation gradients will allow us to address questions of how immune cells adapt their molecular phenotype with respect to their environment. Additionally we will verify our algorithms on a conjoint norwegian phase II melanoma case study. CDCD will be made freely available via easy-to-use webpage and software solution, enabling both expert bioinformaticians and wet-lab biologists an efficient use of the to-be-developed methodology.

Computational dissection of cellular distributions and cell-type specific regulation patterns from spatial transcriptomics data

I dette prosjektet ønsker vi å avdekke de skjulte hemmelighetene ved tordenstormer ved å studere mystiske, flimrende utbrudd av høyenergi-stråling—det vi kaller flimrende gammaglimt. Disse glimtene er ekstremt korte (de varer bare i noen titalls millisekunder) men avslører overraskende energetiske prosesser som foregår inne i selve stormskyene. Vi tror at disse flimrende gammaglimtene, sammen med beslektede fenomener kjent som gammastråleglød utbrudd og gammastråleglød, produseres av en fascinerende prosess kalt "relativistisk tilbakekoblingsutladning". Enkelt sagt,når en storm bygger opp energi, kan det utløse en selvopprettholdt kaskade av høyenergipartikler som gir opphav til disse glimtene og til slutt får det elektriske feltet til å kollapse, uten å kreve konvensjonell lynutladning. For å løse denne gåten vil vi kombinere observasjoner fra fly, satellitter og værballonger med avanserte databeregninger. Denne tilnærmingen vil gjøre det mulig for oss å utforske hvordan disse energetiske hendelsene utvikler seg og samhandler i tordenstormer. I tillegg kan vår forskning resultere i innovative måter å fjernmåle elektrisk aktivitet i stormer på og gi ny innsikt i prosesser som påvirker atmosfærisk kjemi—som igjen kan påvirke klimamodeller. Ettersom disse kraftige gammastrålene kan utløse fotonukleære reaksjoner og generere isotoper som Karbon-14, kan våre funn også ha viktige implikasjoner for radiokarbondatering i områder med høy tordenstormaktivitet.

This research proposal, "What makes 'Flickering Gamma-ray Flashes' Flicker?", investigates a newly discovered high-energy phenomenon in thunderstorms. The project aims to understand the mechanisms behind Flickering Gamma-ray Flashes (FGFs) and their relationship to other thunderstorm phenomena like Gamma-Ray Glows and Glow Bursts.
The research will develop advanced computer models and analyze data from multiple observation platforms to explore the role of relativistic feedback mechanisms and the importance of these processes in thunderstorm dynamics. Structured into five work packages over four years, the project involves international collaboration and aims to produce new insights, high-impact publications, and open-source models for the scientific community.
Beyond advancing high-energy atmospheric physics, the project may have broader implications for understanding atmospheric electricity, climate science, and radiocarbon dating. This research builds on recent discoveries from the ALOFT Campaign in July 2023 and seeks to significantly contribute to our understanding of thunderstorms and their effects.

This research proposal will also be complementary to two ongoing projects at the UiB HRT group, both recipients of a NFR grant: project number 325582 led by M. Marisaldi, and 335162 led by N. Lehtinen.

See the full 11 pages project description.

What makes “Flickering Gamma-ray Flashes” Flicker ?

MORALCHANGE-prosjektet undersøker hvordan endringer i moralske verdier har formet politiske og kulturelle skillelinjer i Skandinavia de siste 50 årene. Prosjektet tar utgangspunkt i den amerikanske sosialpsykologen Jonathan Haidts studier av moralske verdier. I følge Haidt samler de grunnleggende verdiene seg langs to moralske dimensjoner: universalisme, som vektlegger likhet og global omsorg, og partikularisme, som prioriterer lojalitet til spesifikke fellesskap. Vi hevder at spenningen mellom disse moralske grunnverdiene – og hvordan de har blitt kommunisert av politiske eliter og media – har bidratt til sosialdemokraters tap av terreng, framvekst av populistiske bevegelser og polarisering rundt temaer som innvandring og identitetspolitikk.

Vi spør: Hvordan har moralske verdier uttrykt av politiske eliter og media endret seg over tid? Hvordan henger velgernes moralske verdier sammen med deres politiske preferanser? Og hvordan påvirker moralske verdier polarisering rundt innvandring og identitetspolitikk?

Vår hypotese er at sosialdemokrater og tradisjonelle medier i økende grad har vektlagt universalistiske verdier, noe som har skapt en moralsk avstand til en stor del av velgerne. Denne avstanden har skapt rom for populistiske utfordrere og fremvekst av alternative medier med partikularistisk orientering.

For å undersøke dette, skal vårt flerfaglige forskerteam analysere tiår med stortingstaler, partiprogrammer og mediedekning fra Norge, Sverige og Danmark. Gjennom spørreundersøkelser og eksperimenter undersøker vi også hvordan moralske verdier påvirker holdninger og atferd.

Ved å studere hvordan moralske verdier henger sammen med nye politiske skillelinjer, søker vi å gi en dypere forståelse av hva som driver politisk endring og kulturell turbulens i vår tids demokratier.

MORALCHANGE investigates the role of moral values in driving political reconfiguration in Western democracies. We focus on three interrelated trends: declining social democratic parties, rising populist and anti-establishment movements, and polarization around contested issues such as immigration and identity politics. Our core proposition is that the changing relationship between the institutional supply and popular demand of moral values is key to understanding these developments.

Our project relies on a strongly interdisciplinary setup. We draw on theory from moral psychology and employ machine-learning and computational text analytics alongside qualitative and historically informed text analysis and survey-based research.

Our overarching theoretical approach draws on Moral Foundations Theory (MFT), which provides a rich framework to understand and empirically analyze political and cultural conflict in a contemporary-historical context. The theory posits that morality is a universal human yet culturally variable phenomenon that varies along six foundational values: care, equality, proportionality, loyalty, authority, and sanctity. Research on MFT has found that endorsement of these values, or different configurations of them, varies across the political spectrum.

We apply these insights to examine the role of moral values in driving political reconfiguration, focusing on Scandinavia in the period 1975--2025. Specifically, we will study:

(1) the supply side, by analyzing the moral values of political appeals (by social democrats and their national populist challengers) and of news coverage of the immigration issue over a period of 50 years;

(2) the demand side, by tracing the relationship between moral values and political orientation over several decades; and

(3) the impact of moral values on disagreements and polarization around identity politics (the struggle for recognition and rights of historically marginalized communities) in present-day Scandinavia

Moral values and political reconfiguration in Western democracies, 1975–2025

Dette prosjektet har som mål å undersøke nervedannelse i primær brystkreft og hjernemetastaser fra brystkreft. Vår hypotese er at en undergruppe av aggressive brystkreftsvulster involverer nervestrukturer for å fremme tumorprogresjon, inkludert metastaser til hjernevev, som er den mest nevrogene nisjen i kroppen.

Hos kvinner er brystkreft den hyppigste kreftsykdommen og den ledende årsaken til kreftrelaterte dødsfall verden over. Trippel-negativ eller basaloid brystkreft er de mest utfordrende subgruppene, på grunn av mangel på effektive behandlingsmål. Studier av nervefiber-tetthet i brystkreft har vist at høyt innerverte svulster er mer aggressive, og tilstedeværelse av nerve-elementer er assosiert med økt metastasering og forverret pasientprognose. Våre foreløpige data, fra vevsanalyse av to brystkreftserier, bekrefter disse funnene. Vi anser derfor nerveinvolvering som en ny og lovende biomarkør i vår forståelse av aggressiv brystkreft.

Nerver er små fiber-strukturer i svulster, som nåler i en høystakk, og vanskelig å oppdage ved vanlig mikroskopisk undersøkelse. Derfor eksisterer det ikke automatiserte prosedyrer for deteksjon av slike svulst-nerver, og nervene sin klinisk-patologiske betydning er lite kjent. I dette prosjektet vil vi utvikle mer sensitive metoder for å påvise små nerveelementer i vev fra svulster, ved hjelp av avansert bildeteknologi. Interaksjon mellom kreftceller og nerver vil bli analysert i funksjonelle studier.

Vår hypotese er at aggressive brystkreftceller utrykker hittil ukjente markører som kontrollerer tiltrekning av nerver til primærsvulsten, og at denne tiltrekningen forårsaker endringer i en undergruppe av brystkreftceller som fremmer spredning til hjernen.

Recent data indicate that nerves might play an active role in the initiation and progress of cancer. In the breast, research by us and others has demonstrated that enhanced innervation is associated with more aggressive tumors, such as the triple negative subtype (TNBC) supporting the formation of a neurogenic niche in primary tumors. However, the detailed clinical relevance of this phenomenon, and the mechanisms by which nerves are attracted to breast tumors and how breast cancer-nerve interaction promotes aggressive tumor features, remain unexplored. Moreover, we lack good experimental models for breast cancer innervation in a human setting. 

TNBCs with a basal-like phenotype are also prone to metastasize to the brain, the most neurogenic niche in the body, but the preference for the brain as a metastatic site is not understood, neither are the phenotypic alterations that breast cancer cells undergo in brain tissue. Here, we launch a new concept - epithelial-to-neural transition (ENT) – linking cancer cell plasticity and nerve involvement in primary and brain metastatic breast cancer. We suggest that aggressive breast cancer cells express yet unknown markers that control attraction of nerves at the primary site, and that some breast cancer cells even transform by acquiring neural-like properties and spread to the brain. Epithelial-to-neural transition will be investigated both clinically and experimentally in primary and brain metastatic breast cancer by combining large clinical cohorts, spatial omics technology, and stem cell methods to establish cutting-edge models. 

This project has the potential to change the way we view neural elements in breast cancer and provide the field with new clinical relevance, models and technologies to study them.

When breast cancer hits a nerve
- Neural involvement as a hallmark of tumor progression

Midlene fra FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt. fordelt på år

Midlene fra FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt. fordelt på fylker

Midlene fra FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt. fordelt på fagområde

Head of Project Support

ESS ERIC (European Spallation Source ERIC)

NIH har dyktige forskere innen våre fagområder, og er rangert som nummer to på listen over idrettsutdanninger i verden, ifølge Shanghai Ranking Consultancy. Listen er basert utelukkende på forskningsscore. Vi har imidlertid ikke vært gode nok til å omsette potensialet som denne høye vitenskapelige kvaliteten representerer, til finansiering fra EUs rammeprogram. NIH har som målsetning for 2023 og 2024 å delta i minst fem Horisont Europa søknader per år, med minimum ambisjon om å være leder av arbeidspakker i alle søknader vi deltar i. Vi vil også vurdere å ta koordinator-rolle der det er naturlig ut fra innholdet i prosjektet.

Økt deltakelse i EUs rammeprogram vil styrke NIHs evne til å levere på samfunnsoppdraget vårt: å drive høyere utdanning, forskning og formidling innen et bredt teoretisk og aktivitetsrettet idrettsvitenskapelig område. Dette inkluderer blant annet bredde- og toppidrett, kroppsøving, friluftsliv og andre former for organisert og spontan bevegelse. Vi fokuserer på mennesker i ulike aldersgrupper, og har også forskningsgrupper som fokuserer på spesifikke tema som kvinnehelse, kreft og fysisk aktivitet, og mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er bred enighet innad i institusjonen om at vi vil styrke vår kunnskapsbase gjennom samarbeid og kunnskapsdeling med internasjonale partnere. 

Hovedmålet innen forskning ifølge NIHs strategiske plan i perioden 2021-2025, er å utvikle idrettsvitenskapelig forskning av høy kvalitet som bidrar til en bærekraftig samfunnsutvikling og opprettholder institusjonens internasjonale forskningsstatus. En viktig del av denne strategien er å etablere strategiske partnerskap med internasjonale forskningsinstitusjoner, og øke internasjonal ekstern finansiering. Deltakelse i Horisont Europa er dermed sterkt forankret både i vårt samfunnsoppdrag og i våre strategiske planer, og vi vil bruke prosjektetableringsmidler for sterkere posisjonering av institusjonen inn mot partnerskap og søknader til Horisont Europa.

I NIHs strategiske plan for 2021-2025 er hovedmålet innen forskning at NIH skal gjennom samspill med fagmiljøer og samfunnsaktører utvikle idrettsvitenskapelig forskning av høy kvalitet som fremmer en bærekraftig samfunnsutvikling og fortsatt være i den internasjonale forskningsfronten. Et av delmålene er utvikling av strategiske partnerskap med nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner og øke vår eksterne finansiering fra nasjonale og internasjonale kilder. Økt deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og utvikling vil styrke NIHs evne til å levere på vårt samfunnsoppdrag. Deltakelse i Horisont Europa er dermed sterkt forankret både i vårt samfunnsoppdrag og i våre strategiske planer, og posisjonering av institusjonen vil prioriteres i inneværende strategiske periode. 

NIH er rangert som nummer to på listen av idrettsutdanninger i verden, ifølge organisasjonen Shanghai Ranking Consultancy, en ranking som kun scorer forskning. Dette innebærer at NIH sitter på kunnskap og dyktige forskere innen våre fagområder. Vi har imidlertid ikke vært gode nok til å omsette potensialet som denne høye vitenskapelige kvaliteten representerer til finansiering fra EUs rammeprogram. De siste årene har vi imidlertid hatt en positiv utvikling, med deltakelse i 13 søknader i Horisont Europa og for første gang oppnådd å bli koordinator for et prosjekt finansiert av EUs rammeprogram (HEInnovaSport, finansiert gjennom EITs HEI Initative). Det er bred institusjonell oppbakking om at vi vil styrke kunnskapsbasen gjennom samhandling og kunnskapsdeling med internasjonale partnere.

More funding from Horizon Europe to the Norwegian School of Sport Sciences

Norges idrettshøgskole er kjent som en god forskningsinstitusjon med mange vitenskapelig publiseringer i internasjonalt anerkjente tidsskrift, men kan bli bedre til å skaffe ekstern finansiering fra søknadsbaserte finansieringskilder som EUs rammeprogram. NIH vil innen 1. oktober 2021 ferdigstille en handlingsplan for å styrke vår eksterne finansiering fra Horisont Europa. Visjonen er at vi på sikt skal bli like gode på ekstern finansiering som vi er på vitenskapelig publisering. Prosjektet vil posisjonere NIH som institusjon mot Horisont Europa, posisjonere NIHs fagmiljø nasjonalt og internasjonalt, styrke kompetansen om Horisont Europa på NIH, både institusjonelt, individuelt hos forskere og i støtteapparatet.

Norges idrettshøgskole er kjent som en god forskningsinstitusjon med mange vitenskapelig publiseringer i internasjonalt anerkjente tidsskrift, men er ikke god nok til å skaffe ekstern finansiering fra søknadsbaserte finansieringskilder som EUs rammeprogram. For å rette opp dette paradokset, vil NIH innen 1. oktober 2021 ferdigstille en handlingsplan for å styrke vår eksterne finansiering fra Horisont Europa. Visjonen er at vi skal bli like gode på ekstern finansiering som vi er på vitenskapelig publisering. Prosjektet vil videre posisjonere NIH som institusjon mot Horisont Europa, posisjonere NIHs fagmiljø nasjonalt og internasjonalt, styrke kompetansen om Horisont Europa på NIH, både institusjonelt og individuelt hos forskere og i støtteapparatet, og endelig: delta i minimum 14 Horisont Europa søknader i tidsperioden

Med noen av verdens fremste forskningsmiljøer innen idrettsskader, prestasjon, idrettspsykologi, fysisk aktivitet og helse, kroppsøving og idrettens betydning i samfunnet, arbeider NIH på forskjellige måter med å fremme verdens mest miljøvennlige energi for målgrupper i alle aldre og livssituasjoner. Internasjonal finansiering blir stadig viktigere for oss, men vår suksess i EUs rammeprogram er begrenset. Aktiviteten har delvis vært bestemt av hvilke invitasjoner vi har fått utenfra, og det er et delmål i satsningen å snu dette til at vi selv inviterer andre med.

PES rammebevilgning til NIH 2021-22

Med noen av verdens fremste forskningsmiljøer innen idrettsskader, prestasjon, idrettspsykologi, fysisk aktivitet og helse, kroppsøving og idrettens betydning i samfunnet, arbeider NIH på forskjellige måter med å fremme verdens mest miljøvennlige energi for målgrupper i alle aldre og livssituasjoner. Internasjonal finansiering blir stadig viktigere for oss, men vår suksess med H2020 er begrenset. Aktiviteten mot Horisont 2020 har delvis vært bestemt av hvilke invitasjoner vi har fått utenfra, og det er et delmål i satsningen å snu dette til at vi selv inviterer andre med.
Planen for for 2020 er ikke ferdig, men vi vil foreta en bred gjennomgang av de gjenstående mulighetene i Horisont 2020 og Horisont Europa. Det er aktuelt å koordinere søknader mot COST, MSCA-IF-2020 og ERC. Utover å søke partnerskap for MSCA ITN, er det aktuelt for NIH å delta som arbeidspakkeleder og/eller deltaker i CSA, IA og RIA som er utlyst i flere av arbeidsprogrammene og å delta i eller koordinere søknader mot diverse ERA-NET. Særlig viktig for vår internasjonalisering er den årlige konferansen European College of Sport Science (ECSC).

Mer EU-finansiering til NIH 2020

Med noen av verdens fremste forskningsmiljøer innen idrettsskader, prestasjon, idrettspsykologi, fysisk aktivitet og helse, kroppsøving og idrettens betydning i samfunnet, arbeider NIH på forskjellige måter med å fremme verdens mest miljøvennlige energi for målgrupper i alle aldre og livssituasjoner. Internasjonal finansiering blir stadig viktigere for oss, men vår suksess med H2020 er begrenset. Aktiviteten mot Horisont 2020 har delvis vært bestemt av hvilke invitasjoner vi har fått utenfra, og det er et delmål i satsningen å snu dette til at vi selv inviterer andre med.
Planen for for 2019 er ikke ferdig, men vi vil foreta en bred gjennomgang av mulighetene i Horisont 2020, sett opp mot NIHs satsningsområder og ledige ressurser til å skrive søknader. Det er aktuelt å koordinere søknader mot COST, MSCA-IF-2019 og ERC. Utover å søke partnerskap for MSCA ITN, er det aktuelt for NIH å delta som arbeidspakkeleder og/eller deltaker i CSA, IA og RIA som er utlyst i flere av arbeidsprogrammene og å delta i eller koordinere søknader mot diverse ERA-NET. Særlig viktig for vår internasjonalisering er den årlige konferansen European College of Sport Science (ECSC).
For å styrke innsatsen ansatte NIH pr 1.1.2019 en erfaren EU-rådgiver, som skal bidra til systematisering og målretting av NIHs innsats mot H2020. EU-rådgiveren vil bistå i hele prosessen omkring etablering av forskningsprosjekter med EU-finansiering, fra strategiske vurderinger, via identifikasjon av aktuelle utlysninger, konseptutvikling, posisjonering, søknadsskriving, partnerrekruttering, budsjettering og levering - til den eventuelle forhandlingsfasen. NIH utviklet i 2018 en prosjektweb, for kvalitetssikring av institusjonens søknader og prosjekter. 
Særlig prioritert:
- Utenforskap og barrierer for barn og unges deltakelse i frivillig aktivitet 
- Fysisk aktivitet for forebygging av helseproblemer hos eldre og i rehabilitering etter sykdom
- Stillesittingsepidemien
- Prestasjonsforskning
- Sustainable tourism

Mer EU-finansiering til NIH

Internasjonal finansiering blir stadig viktigere for NKVTS og i 2019 sikter vi mot å levere søknader verdt NOK 5 mill. ved å finne muligheter for våre satsningsområder (Vold og overgrep i nære relasjoner/Katastrofer, terror og stressmestring/Tvungen migrasjon og flyktningehelse) gjennom en bredt anlagt analyse av Horisont 2020, sammenholdt med de ressursene vi har tilgjengelig til søknadsskriving. Det er aktuelt å koordinere søknader mot COST, MSCA-IF og ERC. Det vil kunne være aktuelt å delta som arbeidspakkeleder og deltaker i CSA, IA og RIA som er utlyst i flere av arbeidsprogrammene rettet mot de store samfunnsutfordringene, samt MSCA-ITN, og å delta i eller koordinere søknader mot diverse ERA-NET. I 2019 vil vi særlig prioritere prosjekter som fokuserer på radikalisering og flyktningehelse. Aktiviteten mot Horisont 2020 har delvis vært bestemt av hvilke invitasjoner vi har fått utenfra, og det er et delmål i satsningen å snu dette til at vi selv inviterer andre med. NKVTS har styrket institusjonens innsats mot H2020 ved å ansette en erfaren EU-rådgiver (pr 1.10.2018), som skal systematisere og målrette institusjonens aktivitet mot de mulighetene som passer i forhold til vårt samfunnsoppdrag. EU-rådgiveren vil bistå i hele prosessen omkring etablering av forskningsprosjekter med EU-finansiering, fra strategisk påvirkning, via identifikasjon av aktuelle utlysninger, konseptutvikling, posisjonering, søknadsskriving, kvalitetssikring, partnerrekruttering, budsjettering og levering - til den eventuelle forhandlingsfasen. Det er allerede gjennomført et internt kurs for søknadsskrivere. NKVTS planlegger å påvirke den europeiske forskningsagendaen bl.a. gjennom det internasjonale nettverket «European Consortium for the Advanced Study of Psycotrauma» (ECASP). På «3rd European Conference on Domestic Violence» i Oslo 1.-4.9.19 vil vi drive kortsiktig posisjonering for å komme inn i eksisterende konsortier.

Mer EU-finansiering til NKVTS

I Veterinærinstituttets strategi for årene 2016-2020 er målsetningen at vår finansiering fra EU skal ha steget 50% i perioden 2014-2018, fra gjennomsnittlig 10 MNOK i perioden 10-13 til 15 MNOK i 2018. Målet for 2018 er 15 MNOK.

Historisk finansieres hver tredje EU-søknad VI er med i. Denne suksessraten betyr at vi har et delmål om å være med i EU-søknader hvor vår andel beløper seg til 42 MNOK i 2018 (og 45MNOK i 19), forutsatt en jevn fordeling av søknadenes størrelse.

Prosjektetablering mot EU 2018

Norsk Treteknisk institutt har en målsetningen om å sikre en omsetning på 4,5 MNOK fra EU-prosjekter per år. Vi har begrenset erfaring med EU-prosjekter, men en historisk suksessrate på omkring 30%. Dette betyr at Instituttets målsetning er å være med i søknader hvor vår samlede andel er på minimum 13,5 MNOK.

Prosjektetablering mot EU 2017

I Veterinærinstituttets strategi for årene 2016-2020 er målsetningen at vår finansiering fra EU skal ha steget 50% i perioden 2014-2018, fra gjennomsnittlig 10 MNOK i perioden ?10-?13 til 15 MNOK i 2018. Målet for 2016 er 12 MNOK.

Historisk finansieres hver tredje EU-søknad VI er med i. Denne suksessraten betyr at vi har et delmål om å være med i EU-søknader hvor vår andel beløper seg til 39 MNOK i 2016 (og hhv 42/45MNOK i 17/18), forutsatt en jevn fordeling av søknadenes størrelse).

Prosjektetablering mot EU 2016

Research on rewarming of hypothermic patients has identified 3 significant challenges that threatens their survival:

1)	Rewarming shock is a low output heart failure that occurs during rewarming and is characterized by a sudden drop in cardiac output and  peripheral arterial pressure. Recent research has established that classical drugs like adrenalin, which support cardiac function in normothermic patients, have a vanished or negative effect during hypothermia. Adrenalin is however a part of the European  guidelines for how to treat these patients. Better understanding of the pathophysiology and development of effective treatment strategies is therefore of high importance.

2)	Arrhythmias are very common in hypothermic patients and range from atrial fibri llation to life threatening ventricular arrhythmias like ventricular fibrillation. Research in this area is still concentrating on the pathophysiology causing hypothermic arrhythmias. It is necessary cooperate across Europe to create new and use existing  models to find out how to prevent, or treat ventricular arrhythmias that result in cardiac arrest and death of hypothermic patients.

3)	Bleeding is a very serious complication in hypothermic patients and is especially dangerous in trauma patients, which  often are hypothermic and have crush injuries that cause bleeding. In cold blood, function of the blood platelets that normally inhibits bleeding by coagulation, is impaired. Bleedings in hypothermic patients are therefore very challenging to stop and pro bably contributes to that hypothermic trauma patients have three times higher mortality than normothermic trauma patients.

Efforts have especially targeted the pathophysiology behind and treatment of rewarming shock, which is a significant threat when re warming hypothermic patients. This COST Action wants to increase the efforts in investigating what kills hypothermic patients and identify methodologies which keeps hypothermic patients alive.

Initiation of the COST Action HypothermiaNet about survival for hypothermic patients and increased therapeutic use of hypotermia.

Kandidatene det søkes støtte til heter:

Mwansa Songe, 
Shimaa Ali og 
Amada Perez

Oppstartsdato var 011110. Sluttdato er 301014.

FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt.

ESS ERIC (European Spallation Source ERIC)

Tildelt: kr 280,8 mill.

Budsjettformål:

FORINFRA-Nasjonal sats.på forskningsinfrastrukt.

Finansieringskilder

Temaer og emner