Nuclear Emergency Situations - Improvement of Medical and Health Surveillance

Prosjektet hadde sitt oppstartsmøte på CREAL i Barcelona 17 - 18. desember 2015. Strålevernet deltok i prosjektets del 1.1, som skulle kartlegge erfaringer fra dosevurdering, evakuering og medisinsk oppfølging av potensielt eksponerte individer etter atomulykker, samt vurdere anbefalingene gitt av myndigheter etter disse ulykkene. Arbeidet startet med å skape konsensus blant deltagere om problemstillinger som man bør ha spesielt fokus på når man går gjennom den relevante faglitteraturen og andre tilgjengelige kilder. Det ble enighet om å legge mest vekt på erfaringer fra kjernekraftulykkene i Tsjernobyl (1986) og Fukushima (2011). Noe Informasjon blir hentet også fra tilgjengelige kilder om Three Mile Island-ulykken i USA (1979). I arbeidsmøte i München i juli 2016 gikk prosjektgruppen systematisk gjennom innsamlet informasjon. I dialog med flere japanske og et ukrainsk medlem i gruppen, ble tilgjengelig informasjon systematisert i tabellform, og det ble identifisert problemstillinger hvor man fortsatt trengte mer informasjon. Innsamlet informasjon ble oppdatert og revidert etter dette møtet. Det er analysert informasjon om dosevurderinger, evakuering og medisinsk bistand for alle grupper som var involvert, eller påvirket av stråling og radioaktivitet etter ulykkene: kjernekraftarbeidere, mannskap fra nødetatene, arbeidere som har vært ansatt for å redusere konsekvenser av ulykkene i ettertid, og befolkningen generelt. Arbeidet ble gjennomgått igjen på todagers møte (prosjektets del 1.1 og 1.2) i forkant av det årlige Shamisen-møtet, og det munnet ut i en intern Shamisen-rapport i desember 2016. Rapporten dannet grunnlag for arbeidet i del 3.1 og 3.2, hvor Strålevernet også deltok. Strålevernet ledet en del av prosjektet (2.1) som fokuserte på de sørsamiske reindriftsutøverne sine erfaringer og behov pga. konsekvensene av Tsjernobylulykken. I samarbeid med NMBU ble det gjennomført dybdeintervjuer av et utvalg reindriftssamer, og to reindriftssamer ble også invitert til å fortelle om erfaringene på den nasjonale 30-årsmarkeringen for Tsjernobylulykken. Intervjuene viser at reindriftssamene setter stor pris på Strålevernets tilbud om undersøkelser av radioaktiv forurensning i kroppen, bl.a. fordi undersøkelsene er frivillige og gir muligheter for samtaler om forurensningen m.m. Reindriftssamene uttrykker også at de vil bli involvert i diskusjoner og beslutninger om mottiltak osv. Men vi lyktes ikke med å få deltakere til det planlagte lokale seminaret om Tsjernobyl-konsekvensene for reindriftssamene, og tilbakemeldingene indikerer at det skyldes at ulykken og konsekvensene er et stort traume de ikke vil rippe unødig opp i. Etter Tsjernobylulykken valgte norske myndigheter tiltak for å beskytte og opprettholde næringsutøvelse og matproduksjon. Dette framstår som svært vellykket sammenlignet med håndteringen i Japan der store området har blitt lagt brakk pga. streng forvaltning. På det nasjonale Tsjernobyl-seminaret uttrykte en av sørsamene det så tydelig: «Tsjernobyl er den eneste gangen Staten har stått på vår side». I januar - februar 2017 arbeidet man i prosjektets del 3.1 og 3.2 med format og innhold i anbefalinger for dosevurdering, medisinsk vurdering og tiltak for innføring etter fremtidige kjernekraftulykker. I et satellittmøte på den europeiske dosimetriorganisasjonen EURADOS' årsmøte i Karlsruhe gikk gruppen gjennom utkast til prosjektets anbefalinger. Teksten ble send til sluttbrukere i slutten av februar. Arbeidet med anbefalingene ble avsluttet med implementering av tilbakemelding fra sluttbrukere og projektdeltagere (skriftlige, og fra inviterte stakeholdere i Paris, på Shamisens workshop 23.-24. mars). Prosjektet ble avsluttet 31.05.2017, da den endelige prosjektrapport «Recommendation for Preparedness and Follow up of Populatons Affected by Nuclear Accidents» ble oversend til EU OPERRA.

Nuclear emergencies cause major and long-term upheaval in the lives of those affected, including emergency and recovery workers, evacuees and residents of contaminated regions. Some may suffer physical health impacts from radiation; others may experience serious social and psychological consequences related to exposure reduction measures and to concerns and uncertainties about radiation levels and health. This project builds upon lessons learned from experiences with populations affected by Chernobyl, Fukushima and other nuclear emergencies to develop recommendations for medical and health surveillance of populations affected by previous and future radiation accidents. Recommendations will be made on dose assessment, on improvement of living conditions of affected populations, and on improvement of population estimates of radiation-induced risk. SHAMISEN brings together a team of researchers from 18 institutions in Europe and Japan with complementary experience and a long track record in post accidental management, dosimetry, radiation protection, medical follow-up and screening, population health surveillance, health economics, epidemiology, ethics and sociology of radiation protection. The proposal also draws on additional expertise from Belarus, Russia, Ukraine, Japan and the UK as was well as from outside of the radiation research field. Recommendations will be disseminated to decision makers and radiation protection authorities for translation into strategy and policy, as well as to scientific, medical and non-expert audiences.