Gruppe for trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen

Gruppe for trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen er et instituttforankret strategisk prosjekt (ISP) som har vært finansiert av VAM, først fra 2010-2015, deretter fra 2016-2018 som er den perioden som omtales her. Gruppe for trygdeøkonomi er integrert i Inst for økonomi UiB med spesiell plikt til å forske, undervise og veilede i trygdeøkonomi. Vi har som hovedmål å tilby (i) utdanning, kompetansebygging og (ii) forskning i trygdeøkonomi og tilgrensende disipliner og skal i det følgende omtale rapportere resultat i tråd med begge disse målsettingene. De tre hoved-forskningsfeltene i prosjektperioden har vært: HELSE, TRYGD OG ARBEIDSMARKED Dette forskningstemaet har økt i omfang og aktivitet i prosjektperioden. Gruppen har publisert både innen deltemaene «Helseeffekter av å motta trygd», og «Helsens betydning for arbeidsmarkedsdeltakelse, trygd og pensjon», og i både høyt rangerte internasjonale tidsskrift og i norske tidsskrift ment for et bredere publikum. Ikke minst er det blitt produsert tre doktorgrader, av stipendiater som har vært tilknyttet Gruppe for trygdeøkonomi og med veiledning fra gruppens forskere. FAMILIEØKONOMI Familieforskingen i Gruppe for trygdeøkonomi har de siste årene hovedsakelig dreid seg om enslige forsørgere og deres barn, hvor vi kan vise til svært gode internasjonale publikasjoner. Men publikasjonene omhandler også analyser av omsorgsbyrden som treffer spesielt middeladrende kvinner som har ansvar for stadig aldrende foreldre, og barnløshet blant menn i Norge. Også her har vi lagt vekt på å publisere både internasjonalt og i nasjonale publikasjoner hvor formidling er et viktigere aspekt. Innen temaet intergenerasjonell mobilitet, som handler om å kartlegge og forklare i hvor stor grad (bl.a. økonomiske) ressurser overføres mellom generasjoner, kan vi vise til godt publiserte arbeider i prosjektperioden. En doktorgrad som sorterer under feltet familieøkonomi er blitt produsert. EFFEKTEVALUERINGSFORSKNING Evaluering av velferdsstaten er et sentralt og overbyggende Forskningsfelt i vårt fagmiljø. Temaet omfatter eksperimentelle, vanligvis tverrfaglige, effektevalueringer av rehabiliterings- og sysselsettingstiltak rettet mot utvalgte grupper i befolkningen. Slike evalueringer gir oss viktig kunnskap om effektmål som ikke er mulig å oppdrive på andre måter, og er etterspurt av offentlige myndigheter for deres utforming av virkemidler for å opprettholde yrkesdeltakelse blant folk med nedsatt arbeidsevne. Men først og fremst består forskningen vår av evalueringer av kort- og langtidseffekter av trygde- og velferdsordninger basert på omfattende mikrodatasett fra offentlige registre over hele populasjonen. Også i den prosjektperioden som her rapporteres har vi frambrakt forskningsresultater fra mikroøkonometriske analyser og tiltaksevaluering som er, eller er i ferd med å bli publisert på et høyt internasjonalt nivå. Vi har analysert effekter av endringer i de store trygde- og pensjonsordningene (AFP, uføretrygd), men også randomiserte, kontrollerte eksperiment og lokale tiltak på kommunenivå. Alle seks doktorgradene som er produsert i perioden har ett eller flere bidrag til dette forskningsfeltet. Trygdegruppens medlemmer har undervisningsplikt av vanlig omfang ved Institutt for økonomi, noe som innebærer at de, som andre i universitetssystemet, deler tiden sin mellom forskning, veiledning og undervisning. Dette innebærer: - Undervise i emner i trygdeøkonomi på alle nivå i samfunnsøkonomiutdanningen ved UiB, som ved prosjektperiodens utløp omfatter følgende tema/kurs: - Bachelornivå: Velferd og økonomisk politikk; Velferdsstatens økonomi; Anvendt arbeidsmarkedsøkonomi med hovedvekt på trygd - Masternivå: Befolkningsutvikling, økonomisk vekst og trygdesystemet; Økonometri II; Empirisk forskningsdesign med hovedvekt på mikroøkonometri og arbeidsmarked/trygd - Doktorgradsnivå: Gruppe for trygdeøkonomi har bidratt sporadisk, ved at våre professor II-assosierte har gitt intensivkurs, som er åpne også for PhD-studenter fra andre universitet. - Rekruttere mastergradsstudenter som får opplæring i empirisk analyse på de store registerdatabasene. - I perioden 2016-2020 har 38 studenter levert masteroppgaver innen gruppens forskningstema og veiledet av gruppens medlemmer. - Søke finansiering fra UiB og eksterne kilder for stipendiater, og produsere minst tre doktorgrader i trygdeøkonomi i løpet av prosjektperioden. - I prosjektperioden er seks avhandlinger blitt levert av stipendiater som på ulikt vis har vært assosiert til Gruppe for trygdeøkonomi og veiledet av gruppens medlemmer.

I NFR's storstilte evaluering av samfunnsvitenskapene i Norge (SAMEVAL) utgjorde Gruppe for trygdeøkonomi en betydelig del av aktivitetene til vårt "moderinstitutt" Institutt for økonomi ved UiB. Ikke minst stod vi for ett av de tre innrapporterte "impact cases", nemlig betydningen av forskning på effekter av foreldrepermisjon og fedrekvoter, se impact case FAMILY, s.191-193 i Evaluation of the Social Sciences in Norway: Impact cases. I evalueringsrapporten ble dette trukket fram som et eksempel på forskning som har hatt stor gjennomslagskraft for politiske beslutninger. Evalueringspanelet gav gruppen høyeste karakter: 5 - Excellent.

Vi vil bruke programmet til å tilby utdanning, kompetansebygging og forskning i trygdeøkonomi og tilgrensende disipliner gjennom prosjektsamarbeid. På utdanningssiden vil vi tilby emner i trygdeøkonomi på alle nivå i samfunnsøkonomiutdanningen ved universitetet i Bergen, med kursinnhold tilpasset kompetanseoppbygging for studier av trygdespørsmål. Kompetansebyggingen består i å rekruttere mastergradsstudenter som får opplæring i empirisk analyse, og nye forskere på dr.gradsnivå. Vi søker finansiering fra UiB for én stipendiatstilling og vil i løpet av perioden også søke eksterne kilder for stipendiater, og har målsetting om å produsere minst to dr.grader i trygdeøkonomi i løpet av prosjektperioden. Videre vil vi sette i gang nye empirisk forankrede forskningsprosjekter der trygdeproblemstillinger analyseres i lys av forhold i arbeidslivet, demografisk utvikling, familie, hushold og utdanningssystem og i et globalt perspektiv. Forskning for å avklare hvordan stønadsordninger, tiltak og regelverk påvirker deltakelse i arbeidslivet og overganger mellom arbeid og trygd vil bli høyt prioritert. Forskningen vil foregå på to nivå. På den ene siden gjennom spissede problemstillinger som tar sikte på å avdekke årsakssammenhenger i avgrensede deler av trygdesystemet. På den andre siden er det større og bredere problemstillinger som egner seg bedre for tverr- og flerfaglige tilnærminger mellom grupper av forskere. Gruppens langvarige tverrfaglige samarbeid vil bli videreført, i første rekke med trygdeforskere innen psykologi og medisin. En viktig del av prosjektet er å videreutvikle kontakten med brukere i departement, direktorat, NAV, kommuner og andre virksomheter som er sentrale for velferds- og trygdepolitikk. Vi vil også videreutvikle internasjonale kontakter for komparative analyser og stimulere forskere som ikke blir finansiert gjennom trygdeforskningsprogrammet til å delta i forskning som er relevant for programmets mål.