STOCKSHIFT - Spatial shifts of marine stocks and the resilience of polar resource management

Tre spørsmål har styrt prosjektet: Hvordan påvirker klimaendringene størrelse og geografisk fordeling av polare fiskebestander? Hva er virkningen på de regionale forvaltningsregimenes effektivitet? Og på hvilke måter vil fortsatt effektivitet kreve tilpasninger innenfor eller mellom slike regimer? Som svar på det første spørsmålet har vi sammenstilt foreliggende studier av klimaendringer i prosjektets havområder, bidratt til redskapsutvikling gjennom kartklientene/databasene BarMar og NorMar, og brukt en lokalt nedskalert klimamodell til studier av hvordan endrede fysiske parametere, som temperatur, saltholdighet, is- og lysforhold, vil kunne påvirke vekstrater og utbredelse av de viktigste kommersielle bestandene. Resultatene støtter forventningen om en framtidig nordlig forskyvning av torskebestanden i Barentshavet, med større andel i russisk sone, men tyder på at gyteforholdene forblir langt bedre på norsk side. Vår aktørbaserte modellering av norsk vårgytende sild peker mot betydelige framtidige svingninger i sonetilhørigheten, herunder andelen som vil være tilgjengelig i forvaltningsmessig krevende områder som Smutthavet og farvannene rundt Svalbard. I Sørishavet gjør varmere hav, mindre havis, og stigende nivåer av UV-stråling og forsuring at den rapporterte forskyvningen sørover av krillbestanden forventes å tilta i styrke. Dette vil sannsynligvis gi betydelig reduksjon av habitatene for gyting, klekking, larveoverlevelse og tidlig vekst. Vårt arbeid om det andre spørsmålet, virkninger på forvaltningen, skiller mellom vitenskapelige råd, regulering og håndheving. I alle tre havområdene har rådgivningsorganene fått i oppdrag å integrere kunnskap om effekten av klimaendringer men i praksis er man kommet kort. De forvaltningsmessige følgene av påviste og modellerte endringer har vært omstridte. I Norskehavet er forklaringen prinsippet om sonetilhørighet, som gjør effektene på kvotefordeling avhengige av om endringene forventes å være varige eller forbigående. I Sørishavet/CCAMLR er kontroversen innvevd i spenningen mellom verne- og fangstinteressene, med Norge i en brobyggerrolle. Et overordnet svar på det tredje spørsmålet er at de regionale regimenes tilpasningsevne hittil har vært beskjeden. En blanding av vage folkerettsregler om deltakelse og tildeling, utbredte konsensuskrav og restriktive praksiser overfor nykommere ofte gir fastlåste forhandlinger og ensidige kvoter som samlet overstiger det vitenskapelig anbefalte fangstpresset. Åpenbare eksempler er silde- og makrellavtalene i Norskehavet, hvor utfallene er mer påvirket av variasjoner i kyststatstilbud og sårbarhet for sanksjoner enn av folkerettslige normer. Tilsvarende for snøkrabbe-disputten mellom Norge og EU: denne ble drevet fram av smale næringsinteresser i noen få baltiske land, en smalhet som letter Kommisjonens forsøk på å hindre en opptrapping som kan true EUs tunge interesser i det tosidige kvotebyttet. Tunge fellesinteresser og veletablerte institusjoner er viktig også i Barentshavs-tilfellet. Våre studier av russiske offisielle dokumenter, nyhetsrapporter og ekspertkommentarer avdekker ingen tegn til at de pågående forskyvningene av torsk og hyse nord- og østover skaper press om å kreve større russiske kvoteandeler. Våre nye funn om knapphet på gode gyteområder i russiske farvann vil trekke i samme retning. De regionale regimenes tilpasningsevne påvirkes også av private sertifiseringsordninger, særlig Marine Stewardship Council (MSC). Siden rundt 2010 har de fleste kommersielt viktigste bestandene i polare farvann blitt MSC-sertifisert, på betingelser som må oppfylles i løpet av 5-årsperioden sertifikatet gjelder og med årlige revisjoner. Særlig i Sørishavet har MSC-sertifisering hatt betydelig effekt: både tannfisk- og krillfiskeriene fikk en rekke betingelser knyttet til kunnskapsgrunnlaget for bestandsstørrelsen, økosystempåvirkningen av fiskeriene, og IUU-fiske. I Barentshavet har betingelsene særlig dreiet seg om trålfiskets påvirkning på bunnhabitatene. For å oppnå og beholde MSC-sertifisering, må de russiske fiskeriselskapene bl.a. unngå nordlige deler av Barentshavet før kunnskapen om bl.a. bunnhabitater er tilstrekkelig. I Norskehavet har fraværet av omforent kyststatsavtale om totalkvoter for makrell i tråd med vitenskapelige anbefalingene, stått sentralt. Fiskerinæringene i kyststatene er derfor blitt viktige pådrivere for kompromiss ? med vekslende hell. Knippet av institusjoner som påvirker utforming og håndheving av fiskeriregler, vokser stadig og dermed også kravet til godt samspill mellom dem. Marine verneområder involverer miljøkommisjoner og havnestatstiltak krever avstemming mot handelsregler - og det internasjonale arbeidet mot ulovlig fiske involverer nå organer med ansvar for å bekjempe narkotika, menneskehandel, og pengevasking. Ofte vil ensidig tilpasning, som er mindre krevende enn koordinering, være tilstrekkelig for å håndtere slikt regimesamspill.

Prosjektet har bidratt til å styrke av de tverrfaglige forbindelsene mellom de norske partnerne og våre utenlandske; dette har skjedd primært gjennom samskriving av en rekke fagfellevurderte arbeider, felles presentasjoner på internasjonale konferanser, en rekke prosjektmøter og samordning rundt den felles prosjektboken. Virkningene av prosjektresultatene på fagfeller, brukere og den bredere offentlighet er styrket ved at vi fortløpende har kommunisert prosjektfunn og verktøy vi har videreutviklet til brukere gjennom våre roller i rådgivningsprosesser, private sertifiseringesprosesser, observatører og delegater i internasjonale forhandlinger, uformell deltaker i særlig arktiske styringsprosesser og gjennom såkalte stakeholder-møter med representanter for norske myndigheter og næring.

Climate change and other environmental factors are currently causing variability in the spatial distribution of fish stocks in polar waters. In the Barents Sea, cod is expanding northeastwards, while in the Norwegian Sea significant changes in abundance, distribution and migration patterns can be observed in pelagic species such as mackerel. In the Southern Ocean, the combined effect of increasing temperatures with associated declines in sea ice, ocean acidification and changes in circulation is likely to affect the geographical distribution of krill. These developments put established management regimes under pressure. In this truly interdisciplinary research endeavour, world-leading marine biologists, international lawyers and political scientists join efforts to study the resilience of Arctic and Antarctic marine resource management institutions to large-scale shifts of major marine stocks. How is climate change affecting distributional shifts of polar fish stocks - are there any general patterns of movement, adaptability and recruitment? To what extent do shifts in migratory patterns influence the fit between the spatial scope of existing national and international management regimes and the fishing activities they seek to govern - and how will they influence the effectiveness of the regimes? How does continued effectiveness require adaptation within the complexes of institutions that co-govern commercial activities in polar marine ecosystems? Based on case studies from the Barents Sea, the Norwegian Sea and the Southern Ocean, a meta-analysis will be performed to synthesize the overall impact of climate, fisheries and species interaction. Finally, the project will explore how comparative case study analysis and agent-based modelling (ABM) can be combined to examine institutional responses to plausible ecosystem development trajectories.