Science and Business in Arctic Environmental Governance

Formålet med POLGOV var å øke vår kunnskap om hvordan ikke-statlige aktører påvirker miljøstyring i Arktis. For det første vurderte vi hvordan og hvorfor forsknings- og kommersielle aktørers påberopelse av kunnskap har fått fotfeste (eller mislyktes i å få det) på to felt innenfor arktisk politikk. Ved å se på politikkutvikling for regional biodiversitet og utviklingen av oljeutslippsforebygging og responsmekanismer, sporet vi endringer i hvordan problemer knyttet til politikk har blitt forstått over tid (prosess-sporing) og søkte å kartlegge og forstå forholdet mellom aktørene på feltet (nettverksanalyse). For det andre anerkjente POLGOVs arbeid at «styringshull» sannsynligvis vil fortsette å eksistere i sirkumpolær miljøstyring på grunn av manglende regulering eller mislykket gjennomføring av eksisterende internasjonale avtaler og nasjonal regulering. I flere andre sektorer har hensyn til omdømme og anerkjennelse bidratt til såkalte kappløp mot toppen og forbedring av standarder. POLGOVs rankingsystem - "the Arctic Environmental Responsibility Index" (AERI) tok utfordringen med å skape nye verktøy for arktisk regulering fra POLARPROG-utlysningen. Hva kan funnene våre fortelle oss? Resultatene indikerte at kommersielle aktører faktisk påvirker arktisk miljøstyring innen oljeutslippsforebygging og responsmekanismer, men primært gjennom sin rolle i å utvikle "best practices" og reguleringer andre steder (på nasjonalt plan og i andre internasjonale settinger) som deretter anvendes i arktisk miljøstyring. Våre funn indikerte også en økt kommersiell stemme som kommer til uttrykk gjennom det nylige opprettede Arctic Economic Forum, og dokumenterte et klart ønske fra medlemmene om å kunne påvirke politiske utfall i Arktisk råd og andre multilaterale fora. Resultatene viste også generelt tegn til at Arktis råds normer knyttet til kommersiell deltakelse i dets arbeid, er i ferd med å endres til å godta økt involvering fra privat sektor. Undersøkelsen av biodiversitet i arbeidspakke 1 viste at avstanden mellom arktisk biologisk mangfoldsvitenskap og regional politikkutforming er større enn først antatt, hvor flertallet av politikkutformingene nesten utelukkende omhandler vitenskapelig koordinering. Det kan tyde på at økt involvering av kommersielle aktører kan føre til at biologisk mangfoldsvitenskap påvirker den arktiske utviklingen i større grad. Når det gjelder forholdet mellom vitenskap og politikk, indikerte POLGOVs resultater at vitenskap alltid er velkommen, respektert og brukt. Skillet mellom vitenskapelig innsats og politiske overveielser/representasjon av politiske konklusjoner er derimot aktivt ivaretatt, spesielt når det kommer til å adressere et mer globalt publikum. Faktisk har en av publikasjonene i arbeidspakke 3 påpekt at en nøkkeltrend det siste tiåret har vært at statlige- og urbefolkningsaktører har forsøkt å få og/eller få tilbake autoritet over vitenskapsaktører. Med andre ord, ser det ut til at det gamle begrepet om at vitenskapen er «on tap but not on top» stemmer i vår forskning så langt, mens rollen til kommersielle aktører er mer variert i andre felt innenfor arktisk miljøstyring. I et konkluderende policy-notat reflekterte POLGOV-forskerne over hvordan ressursene og innsatsen til privat sektor og forskningssektor kan kombineres for å forbedre arktisk miljøstyring. Våre anbefalinger er som følger: - Utnytte styrken av nettverk: Åpne og inklusive prosesser bør opprettholdes når det er mulig, også selv om dette resulterer i noe overlapp/duplisering av ansvars- og saksområder og kan være resurskrevende. Åpen deltakelse, inkludert aktiv rekruttering av nyere aktørgrupper (som for eksempel privat sektor), kan føre til muligheter for innovasjon og til å få all relevant kunnskap og ekspertise samlet rundt bordet. Involvering av kommersielle aktører i formulering av «best practices» og i planene for gjennomføringen av soft law/best practices, vil sannsynligvis føre til større grad av gjennomføring. - Tilsvarende anbefaler vi større rom for avvikende meninger. Vi anbefaler at arbeidsgrupper bør vurdere former for arbeidsgrupper eller policy-konklusjoner som inkluderer ulike meninger og muligheter for videre diskusjon i rapporter og anbefalinger. - Kontroll og håndhevelse av regler vil alltid forbli en utfordring i arktiske maritime områder og over store avstander. Derfor er gode styringsresultater også avhengig av privat sektors interesse i sterk selvstyring og forpliktelse til implementering. Vi anbefaler at finansieringsorganer prioriterer forskning angående privat sektors bidrag og potensial til å forme miljøstyring i Arktis, og støtter forskere og ikke-statlige aktørers vedlikehold av ulike rangeringssystemer. POLGOV-prosjektet har deltatt i en rekke tiltak for å presentere forskningsresultatene til et bredere publikum, herunder konferansepanel (Arctic Frontiers, Arctic Circle), op-eds, policy-orienterte publikasjoner, media, paneldebatter og seminarer.

-The AERI ranking contributed to the governance of the Arctic environment recognizing companies that are seen to protect the environment, shaming those that do not, and creating the groundwork for a 'race to the top'. -Our research on Arctic policy fields resulted in concrete recommendations. We suggested benefits to be gained by making policy processes around Arctic governance more inclusive, possibly resulting in greater adherence to regulation and soft law/best practices. We also noted changes necessary to accommodate such inclusiveness, including accounting for divergent opinions. We also encourage continued attention to the use of creative, non-regulatory mechanisms (such as rankings) to incentivize adherence to the best possible environmental standards. These have been communicated via written outputs and in stakeholder contact (meetings/roundtables). -consolidated a research team across two institutes, FNI and NUPI.

While many accounts of Arctic governance acknowledge the important role of non-state actors in negotiating regulatory mechanisms at the circumpolar level, we know little about how and when this influence is actually exercised. The role of science and business actors remains surprisingly understudied, given their high visibility in regional politics. Extant literature on the role of science and business actors in other global environmental policy fields finds that such non-state inputs remain highly context-dependent. This means that new empirical work is needed to understand the role of business and science in Arctic environmental politics - we cannot simply extrapolate from the power relations and diplomatic practices of other global environment governance arenas. POLGOV systematically assesses how and why science and business actors' knowledge claims have gained purchase (or failed to do so) in the biodiversity and oil spill prevention/response policy fields. To systematically assess these policy fields, we apply a toolkit of network analysis, qualitative process tracing and classification methods. POLGOV's work also acknowledges that formal regulation at the circumpolar level will not expand indefinitely. There will likely remain enduring 'governance gaps' due to a lack of regulation or failure to implement existing international agreements and national regulation. Noting that concerns for reputation and positive recognition have facilitated 'races to the top' in reaching high standards in several other sectors, POLGOV's ranking exercise - 'the Arctic Corporate Responsibility Index' (ACRI)- takes up the challenge forwarded in the POLARPROG call to produce new tools for Arctic regulation. The innovative cooperation between business and expert actors needed to produce the ACRI also provides us with one further opportunity to reflect on and analyze the potential role of non-state actors in Arctic environmental governance.