Forståelse av materialitet i industriens tidsalder

Målet med prosjektet er å skape ny innsikt i hvordan det materielle «virker i verden». Verden tar i denne sammenheng utgangspunkt i Rjukanbanen. Dette transportsystemet var i mange tiår en av de viktigste forbindelseslinjene til samfunnet rundt og den store verden der ute. Det materielle omfatter en jernbane med stasjoner, tog, båter og en industrihistorisk samling av gjenstander knyttet til driften av anlegget. Siden dette etter 1991 ble forvaltet som et kulturminne og fra 2014 ble til et museumsanlegg, er det viktig å skaffe kunnskap om de verdiene museet forvalter, samtidig som vi ønsker å utvikle metoder for hvordan vi kan bruke samlingene i museumsarbeid på mer generelt grunnlag. Banen er også en del av verdensarven Rjukan-Notodden, noe som gjør det naturlig å diskutere hva det innebærer å bli kulturarv og verdensarv.

Forventede virkninger og effekter: Prosjektet skal gi økt kunnskap og forståelse av materiell kultur på 1900-tallet med utgangspunkt i Norsk industriarbeidermuseums samlinger knyttet til Rjukanbanen. Dette er kunnskap som skal gi nye perspektiver ved bruk og formidling av samlingene. Oppnådde og potensielle virkninger og effekter: Avhandlingen har vist hvordan gjenstander, landskap og mennesker materialiseres i bestemte, lokale og foranderlige praksiser i fortid og nåtid. Dette gir ny forståelse for hvordan det materielle virker i verden. Det gir mulighet for å stille nye spørsmål til samlingene, og på bakgrunn av dette nye måter å formidle og presentere gjenstander på i museene.

Prosjektets mål er å framskaffe ny kunnskap og forståelse for gjenstandenes verdi som kilder til industrikulturen. Det er samlingene til Norsk Industriarbeidermuseum som er studieobjekt, og hensikten er å øke kompetansen ved museet når det gjelder bruk av samlingene i formidlingen. Samlingene er noe av det som konstituerer et museum, men gjenstandene har ofte liten verdi uten informasjonsinnhenting og tolkning. Norsk Industriarbeidermuseums gjenstandssamling består av i overkant av 11 000 registrerte gjenstander, hvorav nesten halvparten er knyttet til industrien. Det er denne delen prosjektet vil konsentrere seg om. Gjenstandene er både kilde og studieobjekt, og det må innhentes informasjon fra mange kilder for å forstå og fortolke de praksiser gjenstandene har vært del av. Dette gjøres gjennom anvendelse av et kulturhistorisk perspektiv. Museet har et planverk for håndtering av gjenstandssamlingene, og er i ferd med å utvikle en FoU-strategi. Det er et ønske om å arbeide med relevante forskningsprosjekter innenfor museet for å bygge opp kompetansen, slik at man kan utvikle både forvaltningen og formidlingen på en bedre måte. Prosjektet vil dermed ha direkte relevans for arbeidet i museet, og vil også ha overføringsverdi til andre museer. Målgruppen er derfor i første omgang fagmiljøet internt og eksternt, men i videre forstand museenes publikum og allmennheten.