MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

Hovedmålet til ECOAST-prosjektet har vært å identifisere, utvikle og teste nye metoder for romlig og temporær forvaltning av fiskerier og akvakultur i kystområder. Ved hjelp av programvaren GRID har prosjektet vurdert synergier og konflikter mellom forskjellige menneskelige sektorer i sju studieområder i Europa: 1) Adriaterhavet, 2) det Ioniske hav, 3) Svartehavet, 4) det Tyrrheniske hav, 5) Østersjøen, 6) norske fjorder og 7) den nordøstlige atlanterhavskysten i Portugal. I de fleste av disse studieområdene har ECOAST vurdert påvirkningen fra fiskerier og akvakultur på kystnære økosystem, inkludert verneområder og viktige fiskehabitater som oppvekstområder. For fiskerier har det blitt utviklet et modelleringsverktøy, DISPLACE, for vurdering av kostnader og fordeler ved alternative marine arealplaner. DISPLACE har nå blitt utvidet til å kunne inkludere andre sektorer i tillegg til fiskerier, som for eksempel dynamikken i produksjon og inntjening fra akvakultur, dynamikken i energiproduksjon fra vindmølleparker, og fotavtrykket til skipsleder. DISPLACE er utviklet for å fremskrive sannsynlig inntekt fra forskjellige fiskeaktiviteter i tid og rom, og for å følge økonomiske indikatorer som brukes for å beskrive utviklingen i nasjonale fiskeflåter i Europa. Verktøyet gir nå scenario-baserte vurderinger og framskrivninger av inntjeningen fra nasjonale fiskeflåter per måned, kvartal og år, så lenge nødvendige inputdata er tilgjengelige. Prosjektet har produsert gode resultater for spesielt studieområdene i Adriaterhavet og det Ioniske hav. Når det gjelder akvakultur, så har det blitt utført studier for å bestemme lokale og regionale effekter av tilførsel av organisk materiale til bunnhabitater. I det norske studieområdet har tokt blitt gjennomført flere ganger gjennom produksjonssyklusen til lakseoppdrettsanlegg. Tilsvarende tokt har blitt gjennomført også i studieområdene i Adriaterhavet, Svartehavet og i det Tyrrheniske hav. Målet med prøveinnsamlingen var å kvantifisere eventuelle forandringer i tilførselen av organisk og uorganisk materiale fra oppdrettsanlegg, og videre undersøke eventuelle forandringer i det bentiske samfunnet som kan føre til nedsatt økosystemfunksjon nær produksjonsområder. Den geografiske fordelingen av kjemikalier ble brukt til å vurdere både langsiktige og kortsiktige effekter av oppdrett på det omkringliggende miljøet. Et av målene med ECOAST var å identifisere nye redskaper og metoder for å overvåke antropogene forandringer i kystmiljøet. Selv om konvensjonelle metoder for å dokumentere påvirkning på det marine miljø er informative, så viser våre resultater at et mål på reaktiviteten til organisk materiale i sedimentet utgjør en bedre metode for å kunne spore slikt materiale tilbake til oppdrettsanlegg. Vi har samlet offisielle forvaltningsmålsetninger for fem av studieområdene (Adriaterhavet, Svartehavet, det Ioniske hav, norske fjorder, og den nordøstlige atlanterhavskysten). Videre er det laget kart over disse studieområdene som viser områder satt av til forskjellige menneskelige aktiviteter som oppdrett, skipsleder og militære øvingsområder, i tillegg til verneområder. Identifisering av begrensninger og muligheter for sameksistens av fiske og akvakultur i tid og rom i de fem studieområdene ble gjort ved hjelp av arbeidsmøter og intervjuer av stakeholdere. Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av et kartbasert og nettbasert spørreskjema som ble utviklet gjennom ECOAST. De fem studieområdene er forskjellige når det gjelder utviklingen av akvakulturnæringen. I noen av områdene finnes det kun et par spredte anlegg, mens i andre områder er næringen høyt utviklet og teknologisk avansert. Vi intervjuet stakeholdere fra fiskerisektoren, oppdrett, forvaltning, handelsorganisasjoner og NGO?s. Konkurranse om sjøareal mellom fiskeri og oppdrett fantes i omtrent alle studieområdene. I alle studieområdene hersket det også en nærmest unison enighet om at fiskerisektoren vil minke i årene som kommer, mens akvakulturnæringen vil vokse. Dette mente man også i områder som i dag er totalt dominert av fiskerier. ECOAST har bidratt til økt bærekraft i kystnære fiskerier og oppdrett i de forskjellige studieområdene, og har utviklet og testet ut forskjellige modellverktøy for soneinndeling, håndtering av arealkonflikter og vurdering av potensielle miljøpåvirkninger. Intervjuer og arbeidsmøter ble gjennomført for å høre hva stakeholdere mener om fremtidig utvikling og integrering av fiske og akvakultur i de utvalgte studieområdene.

ECOAST has increased the competence at IMR in InVEST, which is a tool for ecosystem service modelling designed to quantify and map the total amount of a given ecosystem service resulting from different scenarios. The on-line and map-based questionnaire developed as part of the data collection framework for data-poor coastal fisheries has now, in a modified version, been implemented as a tool for data collection on the shrimp fisheries and shrimp stock along the whole Norwegian coast. The on-line and map-based questionnaire developed as part of the data collection of stakeholder perceptions on conflicts and synergies of coastal fisheries and aquaculture may prove useful in future stakeholder surveys on similar questions. The international collaboration established during the almost 4-years long project will be strengthened by the co-operation in writing a peer-review article on the results from the stakeholder survey conducted WP6.

ECOAST aims to identify, develop and test new methodologies for spatial and temporal management of fisheries and aquaculture in coastal areas. The overall approach will assess the impact of fisheries and aquaculture on coastal ecosystems, including essential fish habitats and conservation priority habitats, as well as synergies and conflicts between human activities. Building on previous methodologies and experiences the project will evaluate marine spatial planning in seven coastal case study areas having different ecological and socio-economic characteristics: 1) Adriatic Sea (ADR), 2) Ionian Sea (ION), 3) Black Sea (BLK), 4) Tyrrhenian Sea (TYR), 5) Baltic Sea (BAL), 6) Norwegian Fjords (NOR) and 7) NE Atlantic Coasts (ATL). The project outcomes will produce case specific evaluation of the ecological footprints of aquaculture and fisheries in coastal areas, maps of optimal areas for fisheries and aquaculture, evaluation of compatibility between fisheries, aquaculture and other human activities in coastal areas, as well as implementation of holistic methods and an operational modelling framework to evaluate and predict stakeholder responses to coastal spatial management options covering marine cross sector occupation of space. Several methodologies already exist to assess the impacts on the ecosystem and the socio-economic effects of some spatial management measures, as well as to spatially manage some cross sector marine activities, but none of them integrate all relevant management aspects for coastal areas. Therefore, the holistic methodology will cover in a single system different approaches and management aspects, identifying realistic spatial and temporal potentials and limitations for the integration of fisheries and aquaculture in coastal areas, in order to allow policy makers and stakeholders to evaluate management measures from different points of view and share decisions in a transparent manner on case specific basis.