Ungdom, kropp og kroppsøving: Videregående elevers syn på egen kropp og erfaringer med ordinær og tilrettelagt kroppsøving

Tema: Ungdom og kroppsøving Bakgrunn: De fleste videregående elever trives godt i kroppsøvingstimene, men likevel er det elever som ikke deltar i kroppsøving, og grunn til manglende deltakelse er usikker. Strengere fraværsgrense har ikke ført til endringer av betydning når det gjelder å redusere frafall i kroppsøving og elever som ikke får karakter i faget. Det bekymringsfulle med at elevene ikke får karakter er at de ikke får vitnemål, og de forhindres i å søke opptak til høyere utdanning. Enkelte videregående skoler har derfor på eget initiativ gitt tilbud om tilrettelagt kroppsøving for elever som strever med deltakelse i ordinær kroppsøving for at de skal fullføre med karakter og få et vitnemål. Formålet med avhandlingen har vært å utforske videregående elevers erfaringer med og tanker om ordinær og tilrettelagt kroppsøving. Del av hensikten har også vært å få kunnskap om kroppsøvingslærernes erfaringer med og syn på å undervise i faget. Metodologi og metode: Studien skriver seg metodologisk inn i en fortolkende tradisjon, der den filosofiske hermeneutikken, slik Gadamer legger den frem, står sentralt, sammen med Ricoeurs tolkningsteori. Avhandlingen har et kvalitativt forskningsdesign og består av 3 delstudier. I studie 1 besvarte 316 videregående elever en skriftlig skoleoppgave, 152 gutter og 164 jenter med gjennomsnittsalder på 17 år. Besvarelsene besto av fyldige beskrivelser og noen ikke fullt så fyldige, men som likevel uttrykte vesentlige aspekter ved kroppsøvingstimene. Studie 2 handler om elevers erfaring med ordinær og tilrettelagt kroppsøving, slik det ble uttrykt i individuelle intervjuer med 4 elever, 3 gutter og 1 jente, gjennomsnittsalder 18 år. Her kom det frem rike fortellinger om elevenes erfaringer og betydninger fortellingene tilskrives av elevene selv. I studie 3 deltok kroppsøvingslærere fordelt i to fokusgruppeintervju, aldersspenn fra 30 til 60 år, gjennomsnittsalder på 49 år og med gjennomsnittlig 19,5 år arbeidserfaring som lærer. Erfaringer om felles tematikk, ulike fortellinger og synspunkter ble delt, nyansert og diskutert i gruppene. Det ble benyttet ulike analysemetoder i de tre delstudiene, henholdsvis tematisk analyse av Braun & Clark (studie 1), en konkretisering av Ricoeurs tolkningsteori (studie 2) og systematisk tekstkondensering etter Malterud (studie 3). Alle analysetilgangene trekker på en hermeneutisk vekselvirkning mellom del og helhet, forståelse og ny forståelse og mellom tekst og kontekst – i en hermeneutisk spiral. Det har blitt lagt vekt på å reflektere over forskerens rolle og posisjonering gjennom hele forskningsprosessen. Resultat: De empiriske funnene er presentert og diskutert i tre separate artikler. I den første artikkelen ses elevenes erfaringer med kroppsøving opp mot læreplanens intensjoner. Hvordan læring fremmes eller hemmes på basis av undervisningsmetode og til dels motstridende perspektiver som påvirker kroppsøvingsfagets innhold og undervisning trekkes frem. Den andre artikkelen løfter frem erfaringer som ligger til grunn for frafall fra ordinær kroppsøving, som, slik elevene har erfart det, har bidratt til manglende selvtillit og mestring, vansker med å prestere og uttalt sårbarhet for de andres blikk. Erfaringer som særpreget tilrettelagt kroppsøving var det å kjenne seg inkludert og oppleve støtte fra lærer, men samtidig føle seg utenfor i det større felleskapet i klassen. I gruppeintervjuene med kroppsøvingslærere kom det frem utfordringer og spenninger knyttet til undervisning, innholdet i timene og til vurderingsgrunnlaget for å gi karakter. Hvordan debatter i fagmiljø og samfunnet ellers påvirker disse spørsmålene og kroppsøvingspraksis er med. Konklusjon: I denne avhandlingen er første-person perspektivet utforsket, elevenes og lærernes, og som har frembrakt innsikter som bidrar til diskusjonen om hva som må til om målsettingen om å stimulere barn og unge til bevegelsesutfoldelse og til fysisk aktivitet, også i et livsløpsperspektiv, skal oppnås. Både elevenes og lærernes erfaringer og tanker har brakt frem viten som tyder på at det er behov for å tenke nytt om kroppsøving. Det vil si om hva som skal være fagets innhold og hvordan det skal undervises i faget, og med det hva som fremmer et godt læringsutbytte og legger til rette for et inkluderende læringsmiljø. Om kroppsøvingsfaget skal være et eget læringsfag, med kroppslig basert læring som en kjerne, eller om faget skal fremme helse og fysisk aktivitet, eller begge deler, er en viktig debatt som reises av lærerne og utdanningsmyndigheter. Debatten berører også hva kroppsøvingsfagets bidrag skal være i samfunnsoppdraget “allmenndanning” i skolen, der forming av den oppvoksende slekt til gode borgere som kan delta aktivt i samfunnet er målet.

Resultatene fra denne studien er et viktig bidrag til Bergen kommunes folkehelsearbeid. Studien vil brukes både i dialog med videregående skoler, og i det systematiske folkehelsearbeidet til Bergen kommune, blant annet som informasjonsgrunnlag til kommunens nye folkehelseplan som er under arbeid. Videre planlegges det en digital kunnskapslunsj hvor ansatte i Bergen kommune, og de andre kommunene som inngår i Kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest, vil inviteres til å lære mer om funnene i dette prosjektet. Resultatene vil også presenteres på neste års Kunnskapskommunekonferanse som samler kommuneansatte i flere kommuner på Vestlandet sammen med de største FoU-miljøene.

Dette prosjektet fokuserer på ungdom i videregående skole og deres forhold til kropp og kroppsøving. Søkelyset rettes mot ungdommer som deltar i ordinær kroppsøving og ungdom som har situasjonsangst og/eller emosjonelle og sosiale vansker og som får tilrettelagt kroppsøving. Det er lite kunnskap med utgangspunkt i førsteperson-perspektivet i dette feltet, og det er nettopp ungdommenes eget perspektiv som vil bli utforsket i dette prosjektet. I to delstudier med et kvalitativt forskningsdesign, henholdsvis ved bruk av en skriftlig skoleoppgave og dybdeintervjuer, ønsker vi ungdommenes egne fortellinger om kroppsøving, om forholdet til egen kropp og fysisk aktivitet mer generelt. Teoretisk trekker studien på en fenomenologisk forståelse av kropp og helse, samt et samfunnsvitenskapeliog perspektiv knyttet til kropp og selvforståelse, kropp og identitet. Studiens resultater vil være relevante i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Skolen og skolehelsetjenesten er viktige i dette arbeidet, og skolens ansvar på området har i senere år fått et sterkere søkelys på fysisk fostring for å forebygge livsstilsplager. Kroppsøvingsfaget er i videregående skole det eneste faget hvor fysisk aktivitet og kropp står sentralt. I et forebyggende perspektiv er det betydningsfullt at skole og skolehelsetjenesten har kompetanse til å fange opp ungdommer som står i fare for å falle ut av deltakelse i kroppsøving og hjelpe dem til å delta og fullføre faget. Denne studien vil kunne bidra med nyttig kunnskap for fysioterapeuter i deres rolle som veiledere for lærere så vel som elever, for helsesøstre som møter elever som strever med helseplager og for kroppsøvingslærere som er tett på ungdommene i kroppsøvingstimene.