Transforming community mental health trough Appreciative Inquiry action Research.

Kommunene har en viktig oppgave i å ivareta velferden til innbyggerne. Når velferdsoppgavene ikke løses på en tilfredsstillende måte, så kan dette føre til motstand og sosiale bevegelser igangsatt av innbyggerne. Initiativ for å skape sosiale endringer i måten det offentlige løser velferdsoppgaver på, kan også skje innenfra tjenestene som har ansvar for innbyggernes velferd. Denne PhD-studien er med på å utforske oppstarten, og utviklingen av, et grasrotbasert endringsinitiativ i de kommunale tjenestene i Re (nå Tønsberg) kommune. Dette initiativet har fått navnet SMART oppvekst. Avhandlingen beskriver hvordan en rekke nye praksiser utvikles i oppvekstarbeidet gjennom SMART oppvekst i en 15-årsperiode (2005-2020). Forskningen er basert på framtidsformende forskning. Slik forskning har som oppgave å skape sosiale endringer i stedet for å beskrive verden som den er. Forskningsprosjektet har blitt utført i samarbeid med en gruppe ansatte og ledere som jobber i ulike tjenester med ansvar for barn og unge i kommunen (medforskere) Studien viser hvordan utvikling av nye praksiser oppstår ved at det skapes et skifte i tenkningen (kulturen) som ligger til grunn for oppvekstarbeidet. I avhandlingen beskrives dette som et skifte fra patologi (problemer) til potensialer, og fra å løse problemer hos individer (individorientering) til å forløse potensialer i fellesskap. ´Drømmeklassen´ og ´SMART språket´ er eksempler på nye samarbeidende praksiser som har blitt utviklet gjennom bidrag fra forskningen. Dette er praksiser der lærere ved skoler og barnehager involverer barna som medskapere av sine egne oppvekstmiljøer. I løpet av forskningsprosjektet har det også blitt utviklet et rekke nye konsepter og metoder som viser hvordan ansatte og ledere med ansvar for barn og unge i en kommune kan involveres i kontinuerlige reflekterende prosesser for å innovere sine egne praksiser fra et framtidsperspektiv. Den samarbeidende forskningen har også bidratt til etableringen av nye hybride møteplasser og nye former for organisering av oppvekstarbeidet hvor frivillige organisasjoner, bedrifter etc. kan involveres i arbeidet med å samskape velferd for barn og unge i kommunen.

Prosjektet har bidratt til å gjøre det pågående utviklingsarbeid SMART oppvekst bærekraftig. Arbeidet har bidratt til å endre den lokale diskursen som informerer hvordan tjenestene samarbeider med barn og unge og de ansatte i tjenestene i å utføre og utvikle praksisen. Over tid har diskursen endret seg fra patologi (problemer) til potensialer, fra problemløsning og individorientert til å forløse potensiale i fellesskapet. Evne til å legge til rette for vedvarende fremtidsrettede endringsprosesser er økt. Utviklet ressurser som bidrar til å øke well-being for barn og unge. Økt kulturell kapital i form av ressurser som stilles til rådighet for praktikere som arbeider med barn og unge, pedagogiske og relasjonelle verktøy. I avhandlingen er det gitt et teoretisk bidrag og utvidet kunnskap om hvordan Ai-baserte endringsprosesser kan gjøres mer refleksive. Avhandlingen har også bidratt til hvordan AI basert endringsprosesser kan tas i bruk sammen med barn og unge i en norsk kontekst.

Re kommune opprettet i 2011 prosjektet SMART oppvekst som et svar på de nye samfunnsutfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse, frafall i den videregående skolen og økende utgifter til barnevernet. Det førte til at kommunen satt i gang et eget omfattende tverrfaglig utviklingsarbeid for å styrke den forebyggende innsatsen overfor barn og unge.SMART står for Styrkefokus, Medvirkning, Annerkjennelse, Relasjoner og Trening. Satsingen er i tråd med mange av de anbefalingene som kommer fra forskningsgjennomgang om hva det er som skal til for å få lykkes bedre i det forebyggende arbeidet. I dette utviklingsarbeid tar vi i bruk en innovasjonsstrategi basert på aksjonsforskning for å skape oppvekstmiljøer der barn og unge gis mulighet til å ta ut sitt potensial.Fokus er på hvordan man kan utvikle nye og bedre måter å gi tjenester til barn og unge på en måte som bygger ressurser med betydning for å ha positiv helse, og resiliens/robusthet.Kunnskapsgjennomgang viser at vi vet mye om hva som skal til, men vi vet ikke hvordan man skal gjøre det. SMART oppvekst er et forsøk på å vise hvordan en kommune kan jobbe systematisk med forebygging på nye måter. Re kommune har derfor tatt i bruk forskning som en strategi for å utvikle ny kunnskap og kompetanse for å styrke og videreutvikle det igangsatte utviklingsarbeidet. Kommune har tatt initiativet til å etablere et forskningsprosjekt, basert på en metodologi innen aksjonsforskning, om hvordan slik forskning kan foregå i egen organisasjon. SMART forskning inngår som et mål i det helhetlige arbeidet med SMART oppvekst i kommunen.SMART forskning har to hovedfokus. Et praktisk spor hvor det utvikles ny kunnskap og kompetanse som kan bidra til å øke kapasiteten til å bygge oppvekstmiljøer som ivaretar og fremmer barns psykiske helse. Videre er det et teoretisk spor hvor forskningen skal bidra til å videreutvikle generativ teori om den betydningen transformative dialoger har i endringsprosesser basert på AI.