KLIMAFORSK-Stort program klima

I perioden 1992-2009 hadde hele 85 prosent av verdens nasjoner en lav selvforsyningsgrad eller bare et marginalt kornoverskudd og er dermed sårbare for en global reduksjon i kornproduksjonen. Et fåtall land dominerer den internasjonale handelen med korn, som USA for mais og hvete og Thailand for ris. Om de kan opprettholde sin overskuddsproduksjon er viktig for global matforsyning, men samtidig er det en politisk risiko knyttet til lav selvforsyning. For Kina med 7 prosent av verdens matjord og 18 prosent av verdens befolkning er framtidig matproduksjon under endret klima et presserende tema. Flere studier viser at klimaendringer kan gi betydelig reduksjon i kornproduksjonen de neste tiårene. Vi har sett på virkningen av klimaendringer på 140 land ved 3 ulike klimascenarioer - RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5. Disse scenarioene ble utviklet under arbeidet med Det internasjonale klimapanelets 5. rapport og gjenspeiler baner hvor global middeltemperatur ventes å holde seg innenfor rammer av henholdsvis 1.0, 1.4 og 2.0 grader oppvarming rundt år 2050 sammenlignet med perioden 1986-2005. Globalt viser det seg at kornproduksjonen reduseres med 6 prosent i 2050, selv i det laveste klimascenarioet, hvor utslippene holder global oppvarming godt under 2 grader. I det høyeste utslippsscenarioet avtar den hele 10 prosent. For å forstå hva dette kan innebære for matsikkerhet er det viktig å ta høyde for at de samfunnsmessige virkningene ikke direkte gjenspeiler de fysiske effektene på planteveksten og matproduksjon Vi tok utgangspunkt i ulike klimascenarioer og sporet effekten av fallet i produktiviteten i kornproduksjonen på sosioøkonomiske forhold ved bruk av en økonomisk modell. På denne måten fanger vi opp virkninger av tiltak som produsenter og forbrukere gjør for å opprettholdes sin levestandard til tross for reduserte kornavlinger. Når kornproduksjonen reduseres, vil kornprisen øke. Bøndene oppmuntres av økte priser til å demme opp for tapet av avling ved å sette inn mer ressurser som arbeidskraft, innsatsvarer og investeringer. Det er også mulig for bøndene å legge mer vekt på kornslag og andre jordbruksprodukter som er mer robust overfor varmere klima. Forbrukerne kan erstatte eller supplere korn med andre matvarer. Slike tilpasninger gjorde at et globalt avlingstap på 6-10% i 2050 ble dempet til 1-2% (Wei et al 2019). De enkelte landenes selvforsyningsgrad påvirkes i ulik grad, men relativt moderat (-5 til +5 prosentpoeng). Tilpasningen blant bønder som respons på høyere priser motvirker en vesentlig del av de negative virkningene på avlingene. Selv om bønder generelt øker sin inntekt vil mange land oppleve at bruttonasjonal-produktet (BNP) avtar på grunn av økte matpriser som driver opp lønns- og kostnadsnivå. I Nord- Amerika, Vest-Europa Brasil, Sør Afrika og Australia øker BNP med økte priser på eksport av korn til Russland, Øst-Asia, Pakistan, Sørøst-Asia og Latin-Amerika. For småbønder uten adgang til markeder og som produserer for eget forbruk vil klimaendringene slå direkte ut i mattilgangen. Fattige i byene vil møte økte matvarepriser ofte uten kompensasjon i form av økte lønninger. Følgelig er det viktig å sikre utsatte grupper og områder kjøpekraft til å møte klimaendringenes virkning på produktiviteten i matproduksjonen. Økonomisk vekst og inntektsutjevning står følgelig fram som noen av de viktigste tiltak mot virkninger av klimaendringer.

The Project has obtained new knowledge on socioeceonomic effects of climate change on grain production, showing that adjustments through markets by farmers and consumers modify the effect on grain supply caused by reduced productivity in grain production. However, subsistence farmers and poor people in cities are not in the position to adapt. This requires governments to keep a careful watch on income levels and distributional issues to prevent exposure to food shortage.

HIWAVES3 facilitates a dialogue between climate modelers, impact modelers and partners in different geographical regions with knowledge of local societal relevant meteorological events to construct stories of selected high-impact extreme events, simulated for present-day and future climate conditions. The story includes the origin of the extreme event from a meteorological perspective, its inter-regional linkages, its predictability, its societal impact and how climate change affects its magnitude and probability. Such stories are effective communication means, more so than bare numbers about the expected mean temperature increase, precipitation changes in percentage and such. Based on surveys, extreme summer events with large societal impacts, like droughts and floods, will be selected from the recent past for China, India and Europe. Similar events will be identified in large ensembles of global climate simulations. Using empirical methods and process-based models, the impact on crop yields and economy will be estimated as well as the number of premature deaths. Using large ensembles under projected 2050 conditions the effect of climate change on these extremes and their impacts will be analysed. This research material is translated into powerful stories about concrete events that illustrate how climate affects man, man affects climate, how different geographical regions are connected and how extreme the weather might get. The meteorological data of these events will be made available for further impact studies.