Empirical investigation of the effects of carbon pricing on emissions under cap-and-trade and taxation systems

De fleste eksperter er enige om at å sette en prislapp på utslipp er viktig for å takle menneskeskapte klimaendringer. En prismekanisme kan være en direkte skatt på utslipp, eller bestå av utslippstillatelser som selskaper kan kjøpe av staten eller i et marked. De to kan også kombineres. Den viktigste hensikten ved å sette en prislapp på drivhusgasser som karbondioksid (CO2) er å gi "rene" produkter og virksomheter en fordel i markedet, samtidig som "skitnere" produksjon fases ut. For eksempel, når kraftselskaper må betale for CO2-utslipp, vil vind- og vannkraft bli billigere enn kullkraft, relativt sett. Gasskraft vil også få en fordel over kull, siden kullkraftverk slipper ut dobbelt så mye CO2 som gasskraftverk. På lang sikt vil investorer derfor bygge mer vann- og vindkraft, og bruke mindre kull. Setter man et tak på totale utslipp, og tillater handel med utslippsrettigheter, vil dessuten markedet kunne peke ut de billigste måtene å redusere utslipp på. Dyre og vanskelige kutt kan dermed utsettes. Prismekanismer for CO2 brukes i stadig større grad rundt omkring i verden. Samtidig er det bekymringer om at prisene er for lave til å ha en sterk nok effekt til å nå målsetninger som f.eks. det såkalte togradersmålet. Dette går ut på at de fleste land er blitt enige om at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal øke mer enn to grader dette århundret. Viktige sektorer kan også bli utelatt fra prismekanismene. Vårt prosjekt vil studere trender i bruken av prismekanismer for å redusere CO2 i alle land, byer og regioner som bruker dette virkemiddelet. For å gjøre dette, vil vi bygge en database med årlig informasjon om nivået på CO2-priser, hvilke sektorer som er dekket, og hvilke utslipp de har. Vi vil bygge på vår eksisterende Carbon Pricing Database som er omtalt her . Resultatene vil bli oppsummert i en artikkel for et vitenskapelig tidsskrift. Databasen vil være tilgjengelig på nett.

Emission pricing is seen by most economists as the most cost-efficient mitigation instrument, since the cheapest abatement options are implemented while expensive mitigation options are postponed. At the same time, the 1.5-degree aspirational target agreed in Paris in 2015 requires that more or less all GHG emissions must cease within few decades, a goal thus not limited to the lowest-cost emissions only. Furthermore, rapidly falling prices in renewable energy technology and its increased deployment means that government-imposed carbon price signals may not constitute key investment signals in the future. Nevertheless, carbon emission pricing is spreading across the globe, and is likely to constitute at least a broad-based, background signal from many governments that GHG emissions need to be reduced. Furthermore, new and unexpected methods of emission reductions are often seen under cap-and-trade. This project will accelerate work in progress on the empirical record of emission reductions under carbon pricing schemes (Tvinnereim, 2014a, b). The Center for Climate and Energy Transitions (CET) at the University of Bergen and Uni Research will host the project, which is set to expand the Carbon Pricing Database on which the above work is based. Specifically, we plan to expand the data set to include carbon taxation schemes, new cap-and-trade systems, and additional data from systems already covered in the original work. The analysis work will be finalized by the end of 2016 and an article submitted in time for the IPCC deadline.