BIODIAL: The Biopolitics of Disability, Illness, and Animality: Cultural Representations and Societal Significance

Prosjektets formål er å undersøke hvordan noen menneskelige og ikke-menneskelige liv blir konstruert som mindre verdifulle enn andre liv. Prosjektet tar for seg hvordan slike konstruksjoner forholder seg til kulturelle, litterære og sosiale fremstillinger av funksjonshemming, sykdom, dyr og mennesker som dyr. Dets interdisiplinære kjerneformål er å forbinde forskning på funksjonshemming, som gjerne inkluderer sykdomsforskning, med studier av dyr og animalitet. Dette forbindelsesarbeidet finner sted innenfor en biopolitisk forståelsesramme. Forskning på funksjonshemminger og forskning på animalitet har tradisjonelt motsatt seg eksisterende, og tydelige biopolitiske koblinger seg imellom. Koblingen av disse to feltene muliggjør ny forståelse av kulturelt forankrede holdninger og dilemmaer knyttet til funksjonshemming, sykdom og animalitet, samt relevante debatter i norsk offentlighet. BIODIAL fokuserer på ulike måter å tenke på hva det vil si å være menneske - i motsetning til dyr - når man analyserer litterære og kulturelle representasjoner av mennesker med funksjonshemninger og sykdommer. Vi har derfor hatt som mål å fremme forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap ved å videreutvikle funksjonshemmingsstudier og dyrestudier og måtene disse nye tverrfaglige granskningsgrenene krysser med sentrale spørsmål om biopolitikk og bioetikk. Biopolitiske spørsmål inkluderer hvilke former for liv som skal få lov til å leve eller dø ustraffet, inkludert befolkninger som kan anses som mer eller mindre verdifulle av staten. Disse spørsmålene knytter funksjonshemming, sykdom og animalitet til kjønn, seksualitet, rase, etnisitet og klasse, samt utdanningspolitikk, arbeidsforhold og lovgivning om spørsmål som diskriminering, tilgjengelighet, dødshjelp, assistert selvmord, abort, helse omsorg, viviseksjon, dyreforsøk, konsentrert kjøttproduksjon, dyrevelferd og veterinærmedisin. Vår metode har først og fremst vært å anvende kritisk diskursanalyse på litterære og kulturelle tekster, analysere representasjoner av funksjonshemming og sykdom i forhold til bredere sosiale spørsmål. Teammedlemmer inkluderer Michael Lundblad, professor i engelskspråklig litteratur (PI), Jan Grue, professor i kvalitative metoder ved Institutt for spesialundervisning (CI), Sara Orning, postdoktor i spesialundervisning og Tom Bradstreet, PhD-stipendiat i engelskspråklig litteratur. Forskning for BIODIAL-prosjektet har (så langt) resultert i et redigert spesialnummer av New Literary History, en akademisk monografi, fem tidsskriftartikler, tre bokkapitler og tre intervjuer med banebrytende personer innen funksjonshemmingsstudier, posthumanisme og dyrestudier. I løpet av prosjektperioden produserte teammedlemmer over to dusin konferansepapirer, seminarer og inviterte foredrag. Lundblad ble invitert til å snakke om forskningen sin i forhold til prosjektet internasjonalt ved universiteter i Sverige, Danmark, England og Taiwan. Finansiering fra forskningsrådet gjorde det mulig for BIODIAL å organisere og arrangere tre store internasjonale symposier ved Universitetet i Oslo og Litteraturhuset, med verdenskjente inviterte forelesere. På grunn av COVID-19-pandemien var det ikke mulig å gjennomføre ytterligere to planlagte hendelser. Teammedlemmer deltok i offentlige fora og bidro til formidling i medier som Morgenbladet, Klassekampens Bokmagasin og NRK P2 radio. En annen sentral form for offentlig kommunikasjon ble presentert i The BIODIAL Blog, opprettet og redigert av BIODIAL -teammedlemmer. Denne bloggen tillot oss å kommunisere forskning fra prosjektet til et utdannet publikum, med 8 blogginnlegg som engasjerte seg i filmer, TV-serier og andre kjente litterære og kulturelle tekster. Siden funksjonshemming eller sykdom til syvende og sist vil påvirke nesten alle på et tidspunkt i livet, og siden så mange mennesker allerede lever med stigmatisering og diskriminering, mener vi at dette prosjektet har bred samfunnsrelevans. Ved å utforske kulturelle holdninger som både gjenspeiles i og produseres av litterære og kulturelle tekster, har vi hatt som mål å komplisere antagelsene som mennesker har når de vurderer hvilke liv - menneskelige eller ikke-menneskelige - som er mer eller mindre verdifulle. Med en mer kompleks forståelse av hva det vil si å være menneske eller ikke, kan vi oppmuntre til mer produktive og respektfulle offentlige samtaler og debatter. Fordelen for samfunnet kan også omfatte bedre sosial politikk for mennesker med ulike typer funksjonshemming eller for ulike former for liv som tidligere har blitt devaluert. BIODIAL -prosjektets inngrep i de akademiske feltene funksjonshemming, posthumanisme og dyrestudier har allerede hatt en enorm innvirkning, spesielt gjennom publisering av spesialnummer i et så prestisjefylt tidsskrift med så fremtredende samarbeidspartnere. Spesialnummer har blitt nominert til Council of Editors of Learned Journals Best Special Issue Award.

Outcomes 1. Increased competence and expertise for team members in the academic fields of disability studies, posthumanism, and animal studies 2. Increased interdisciplinary and international research collaboration 3. More visible contributions to public discussions related to disability, illness, and animality 4. Potential for university administrators, public actors, and politicians to apply this research to the development of new and better policies related to vulnerable forms of life Impacts 1. Increased attention to the significance of how we think about what it means to be human in relation to various forms of human and nonhuman life 2. Increased potential for coalitions among and between advocacy movements related to disability and animality 3. Potential for reducing stigmatization and discrimination related to disability 4. Potential for creating policies that protect and celebrate diverse forms of life

This project will explore various ways of thinking about what it means to be human--as opposed to animal--when analyzing literary and cultural representations of humans with disabilities and illnesses. Thus, it seeks to advance research in the humanities and the social sciences by further developing disability studies and animal studies and the ways in which these new interdisciplinary branches of inquiry intersect with key questions of biopolitics and bioethics. Biopolitical questions include which forms of life should be allowed to live or die with impunity, including populations that can be deemed disposable or less valuable by the state. These questions connect disability, illness, and animality to gender, sexuality, race, ethnicity, and class, as well as educational policies, workplace conditions, and legislation regarding issues such as discrimination, accessibility, accommodation, euthanasia, assisted suicide, abortion, health care, vivisection, animal experimentation, factory farming, animal welfare, and veterinary medicine. We will apply critical discourse analysis to literary and cultural texts, analyzing representations of disability and illness in relation to broader social issues. The project is centered around the collaboration of the primary investigator, an expert in animal and animality studies, and the co-investigator, an expert in disability studies. A series of articles is planned, along with a monograph by the primary investigator, and other sub-projects: a study of the Norwegian public school system's didactic representations of disability and people with disabilities by a postdoctoral fellow in special needs education, a dissertation on representations of disability and illness in literature by a PhD student in the English-language literature program; an edited anthology of literature highlighting disability issues to be used in university-level teaching; and a public blog about cultural texts and representations of illness and disability.