Norwegian Burden of Disease Study 2017-2019: regional and socioeconomic patterns in Norway and Nordic comparison studies

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet. Sykdomsbyrdeanalyser er altså komplette ved at de inkluderer byrden fra både dødelige og ikke-dødelige sykdommer på befolkningens helse. Man kan også gjøre beregninger av andelen av sykdomsbyrde som kan knyttes til påvirkbare risikofaktorer. Resultatene fra slike analyser kan blant annet brukes til å identifisere områder som bør prioriteres i folkehelsearbeidet og for forebyggende tiltak, kliniske intervensjoner og forskning, samt planlegging av kapasitet i helsetjenesten. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet - the Global Burden of Disease project (GBD) - er det ledende prosjektet for beregning av sykdomsbyrde globalt. Prosjektet koordineres fra Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington, USA. Det er allikevel en rekke analyser som ikke lar seg gjennomføre i GBD prosjektet, og hvor nasjonale analyser kreves. Her gir den rike datainfrastrukturen vi har i Norge unike muligheter. Hovedmålet med NFR-prosjektet har vært å utvide og komplettere GBDs analyser av dødelig og ikke-dødelig helsetap for Norge og Norden, blant annet ved detaljert bruk av GBDs resultater for Norge og de nordiske landene, og gjennom bruk av sykdomsbyrdemetodikk på norske og nordiske data koblet på individnivå. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: 1) Utvikle regionale sykdomsbyrdeanalyser i Norge; 2) Beskrive sosioøkonomiske gradienter i sykdomsbyrde i Norge; 3) Beskrive sykdomsbyrden i de nordiske landene; 4) Utvikle en database for norske risikofaktordata. Det har vært sentralt for gjennomføringen av prosjektet å videreutvikle samarbeidet med IHME og GBD prosjektet. Vi har også etablert et nordisk nettverk av forskere som jobber med sykdomsbyrdeanalyser. Dette har både gitt tilgang til nye problemstillinger, sammenliknbare analyser basert på nordiske data og utvikling av ny kompetanse hos prosjektmedarbeiderne. I prosjektet har vi jobbet med både norske og nordiske primærdata, og med data produsert av GBD prosjektet. Vi har opprettet en database hvor vi har samlet data fra en rekke norske helseundersøkelser og administrative registre og helseregistre. Prosjektet har resultert i 44 publiserte vitenskapelige artikler, flere artikler som fortsatt er under arbeid, og en rekke oppslag i massemedia. Resultatene har blant annet blitt brukt som kunnskapsgrunnlag i Folkehelsemeldingen (2022-2023), og i folkehelsearbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om fordeling av sykdomsbyrde i Norge og Norden. Vi vil her trekke frem noen hovedfunn: 1) Gjennom prosjektet har de norske fylkene blitt inkludert som egne geografiske enheter i GBD. Analysene viser at forskjeller mellom fylkene i forventet levealder og sykdomsbyrde har blitt redusert i perioden 1990 til 2019, og at det særlig er fylkene som lå dårligst an i 1990 som har hatt en forbedring. Økning i forventet levealder kan særlig knyttes til reduksjon i kardiovaskulær sykdom, kreft og luftveisinfeksjoner. Det er ikke forskjeller mellom fylkene for ikke-dødelig helsetap, men Troms og Finnmark hadde flere tapte leveår enn gjennomsnittet for Norge. 2) Forskjeller i forventet levealder etter inntektsnivå har økt fra 2005 til 2015. Forskjellene i levealder mellom den øverste og nederste persentilen i inntekt er like store I Norge som I USA. Inntektsforskjellene i levealder kan i stor grad knyttes til dødsfall for kardiovaskulære sykdommer, kreft, kols og demens i den eldre befolkningen, og rusbruksdødsfall og selvmord i den yngre delen av befolkningen. 3) Sammenlikninger av forventet levealder og sykdomsbyrde I de nordiske landene viser at islandske kvinner hadde høyest forventet levealder, og finske menn lavest i 2017. Sykdomsbyrdeforskjeller mellom landene kunne i stor grad knyttes til forskjeller i årsaker som bidrar til tapte leveår. Røyking og metabolske risikofaktorer var viktige risikofaktorer i alle land, men røyking og alkoholbruk bidro mer til sykdomsbyrden i Finland og Danmark enn i de andre nordiske landene. Høyest sykdomsbyrde og lavest forventet levealder i regionen var å finne blant befolkningen på Grønland.

- Styrket samarbeid med IHME og påvirkning i GBD prosjektet. - Etablering av en database for å utføre sykdomsbyrdeanalyser som ikke kan gjøres i GBD prosjektet, bla. sykdomsbyrde etter sosioøkonomisk status og nasjonale analyser av sykdomsbyrde etter risikofaktorer. - Etablering av et nordisk sykdomsbyrdenettverk som anvender sykdomsbyrdemetodikk på nordiske primærdata. I løpet av perioden har det vært avholdt 2 tre-dagers workshops (i Bergen og Stockholm), og et to dagers seminar (i Bergen). Det jobbes med nye prosjektsøknader, og vi har fått tilslag på såkornsmidler fra HOD for å jobbe mot å utvide sykdomsbyrdeanalyser til å inkludere urbefolkning i Arktis. - Problemstillingene i prosjektet er utvidet og videreført i andre nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter, blant annet CHAIN (NFR prosjekt 288638), og Cost Action CA 18218 European Burden of Disease Network. - De vitenskapelige resultatene er tatt inn som viktige deler av kunnskapsgrunnlaget i blant annet Folkehelsemeldingen 2022-2023, og i folkehelsearbeidet på fylkes- og kommuninivå.

The Norwegian Institute of Public Health (NIPH) Burden of Disease (BoD) project and team was established in 2013 and as a Centre for Disease Burden in 2015. The project will build on and collaborate with the Global Burden of Disease (GBD). Burden of disease is measured as years of life lost (YLL) and years lived with disability (YLD). Unlike traditional mortality measures, disability-adjusted life years (DALYs=YLL+YLD) also capture disease burden caused by non-fatal chronic conditions and mental disorders, that may be assigned low weight in some priority settings. The project also estimates the disease burden caused by obesity, smoking, cardiovascular and a series of other risk factors. Results from a national burden of disease study should serve as important background information in the formation of national health polices and prevention strategies in public health. We aim to expand activities with a researcher and post-doc candidate that will focus on (1) analysis of burden of disease in the Nordic countries and other comparison countries based on estimates from GBD, (2) subnational BoD analyses in Norway, and (3) BoD in Norway by socioeconomic status. The project will also exploit the rich cohort data sources that exist in Norway to supplement and improve GBD estimates of the burden of major risk factors such as smoking, high blood pressure, physical activity, blood cholesterol, and body mass index. The researcher and postdoc and Norwegian Burden of Disease Centre will collaborate closely with the international GBD project that is lead from the Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME) at the University of Washington. Collaboration will include above research questions, small-area distribution of life expectancy in Norway, trends in mortality compared to other high-income countries, and establishing a data repository for Norwegian risk factor data.