Developmentality and the anthropology of partnership

DevAnt-prosjektet har utforsket hvordan etablerte utviklingsdiskurser og bistandsrelasjoner endres og utfordres i case-spesifikke kontekster i Etiopia. Slike endringer drives fram av at nye aktører, ideer og praksiser i økende grad vokser fram og påvirker det internasjonale bistands- og utviklingsfeltet. Eksempler på dette er Kina og andre framvoksende økonomier, filantropier, sosiale medier og private aktører som gjør sitt inntog i afrikanske land, og som opererer i utviklingens navn på tross av at de ikke er forpliktet til å følge etablerte praksiser og prinsipper for tradisjonell bistand. Dette gir bistandsmottagere større valgmulighet og potensiell frihet, samtidig som det også fordrer at de etablerte og vestlige utviklingsaktørene tilpasser seg og gjør endringer for å bevare relevans. Gjennom etnografiske studier har prosjektet studert slike endringer i praksis, med et spesielt fokus på hvordan partnerskapsrelasjonen mellom donor- og mottagerorganisasjoner endres og utfordres i praksis. Casestudiet av partnerskapet mellom en norsk NGO og en internasjonal gjødselprodusent viser de praktiske problemene med å forene private aktører med etablerte bistandsaktører: aktørene har forskjellig institusjonell identitet, mandat og målsetninger. Bistandslogikkens altruisme, deltagende og inkluderende praksiser, og den doble ansvarligheten ‘nedover’ til mottagere og ‘oppover’ til donorinstitusjoner kommer fort i konflikt med privat sektor-logikken og dets ansvar ovenfor eiere og investorer. Casestudien av den rurale Awra Amba-landsbyen viser hvordan lokale praksiser om kjønn, likestilling og bærekraftig utvikling 'går viralt' og blir adoptert av eksterne bistandsaktører som en universell modell som kan anvendes andre steder. Casestudiet av partnerskapet mellom trosbaserte, frivillige organisasjoner viser hvordan religiøse aspekter på den ene siden former identitet og bygger legitimitet, samtidig som religiøse aspekter i det stille formes og blir det av den sekulære og byråkratiske bistandssektoren. Samlet så viser de forskjellige casestudiene hvordan internasjonal bistands- og utviklingspolitikk i praksis endres nedenfra, i spesifikke kontekster og som svar på endrede empiriske forhold – og ikke nødvendigvis som et resultat av sentrale direktiver. Forskningen viser til mangfoldet av praksiser som utspiller seg i utviklingens og partnerskapets navn, samt hvordan disse praksisene er forskjellige og kontekstspesifikke tross de alle sorterer under det samme partnerskapsbegrepet. Således, og gjennom mikrostudier, viser forskningen til større prosesser tilknyttet global styring, makt og sosial endring som former verden i dag.

Developmentality and the anthropology of partnership (DevAnt)-prosjektet var et Unge forskertalent-prosjekt og finansiert av FRIPRO. I det ligger det at prosjektet i første rekke var rettet mot grunnforskning, med et spesielt fokus på prosjektleders rolle og utvikling. Prosjektets overordene mål har vært å studere hvordan etablerte, vestlige utviklingsdiskurser er i endring, og hvordan dette i praksis – ved bruk av etnografisk metode, og inspirert av teori og litteratur fra sosialantropologi og utviklingsstudier – spilles ut i utvalgte case-studier i Etiopia, med et fokus på partnerskapsrelasjonen mellom giver- og mottakerorganisasjoner på bistandsfeltet. For prosjektets deltagere – her forstått som forskerne og institusjonene – så har det for prosjektleder gitt uvurderlig prosjektledererfaring, veiledningserfaring på PhD-nivå, og mulighet til å forske på et spesifikt fagfelt og publisere på et høyt internasjonalt nivå. PhD-komponenten har bidratt til vitenskapelig rekrutering og kapasitetsbygging. Involvering av internasjonale forskere har bidratt til å bygge og konsolidere faglige nettverk. Institusjonelt har prosjektet vært viktig for et av NUPIs faglige kjerneområder, bidratt til instituttets tverrfaglighet, kompetanseheving og internasjonale nettverk. For prosjektets potensielle brukere – her forstått som aktører innen utviklings- og bistandsfeltet – så har prosjektet brakt innsikt i hvordan internasjonale og vestlig dominerte utviklingsdiskurser endres og spilles ut i praksis. Tross prosjektets orientering mot grunnforskning og feltarbeid, så har prosjektet relevans for utviklingsaktører og bistandspraksis. Prosjektet framviser og analyserer kontemporære praksiser og endringer, mangfold og dynamikk i utviklingssektoren. Flere av prosjektets informanter er også praktikere innen dette feltet, og noen av disse har regelmessig deltatt i diskusjoner om forskningsfunn og analyser – både for å sikre gjensidig relevans og overføring av kunnskap, men også som en kilde til videre empiri. Prosjektet viser hvordan slike praksiser og endringer artikuleres og ser ut nedenfra, fra perspektivet til aktørene som er satt til å implementere internasjonal bistandspolicy. Således viser prosjektet variasjonen, kompleksiteten, dynamikken og eventuelle uintenderte effekter i hvordan utviklingsdiskurser praktiseres og forstås av aktørene selv. Noen operative løsninger til hvordan å forbedre bistand og partnerskapsrelasjoner bidrar DevAnt derimot ikke direkte med, da det hverken har vært noen målsetning eller i tråd med prosjektets vitenskapsteoretiske orientering. Gjennom etnografiske mikrostudier, viser forskningen til større prosesser tilknyttet global styring, makt og sosial endring som former verden i dag og som er relevant for forståelse av utviklingsprosesser og bistandsdynamikker.

The project of international development and its constituent idea and practice of partnership have been in a period of transition during the last decade. Current aid partnerships are affected by new actors entering the development domain. This gives aid recipients in need of external assistance greater autonomy and a wider spectrum to choose from. This affects established discourses and practices of partnership. Against this backdrop, this project will explore the ideas, practices and effects of partnership at different levels of aid in Ethiopia: the multilateral sector, NGO-relations and public-private partnership. This enables a comparative approach to contextual renderings of partnership. The project critically extends on the PI's previous research on 'developmentality', being a concept emerging from his 2005/6 study of the World Bank-Uganda partnership. The concept holds that the donor's ability to frame the partnership discourse constitutes a form of indirect, tacit governance structuring aid relations and policy. Studying the formation of partnership in contemporary Ethiopia adds both a temporal and spatial comparative dimension to the dynamics of developmentality. This project goes beyond the structuring effects of developmentality to explore the practice of partnership in particular cases. Based on anthropological fieldwork it assumes an actor-oriented approach to the contextual renderings of partnership. The aim is to explore what partnership means and does to those responsible for operationalising it; what its effects are in the particular cases; and how the policy idea of partnership are converted into practice. This includes exploring how the notion of partnership is adopted, resisted or translated in concrete cases - and how these processes are affected by the overall changes to international development. The project will provide new and detailed, empirical knowledge of how partnership relations and the dynamics of developmentality work.