The risks we take and the life we make - Effects of positional concerns and bounded rationality on risk taking behaviour

Ulykker skjer oftere enn vi ønsker, det til tross for at vi har mer informasjon, kunnskap, teknologi tilgjengelig enn noen gang og vår mulighet til å forutsi og avverge ulykker er bedre enn noen gang tidligere. Likevel, for noen mennesker ser ikke risiko ut til å være noe man ønsker å minimere. Det virker som at folk helt frivillig utsetter seg for risikoen å skade seg alvorlig, eller til og med dø. Personer som driver med bratt skikjøring, er et godt eksempel. I bratte fjell risikerer skikjørere å bli tatt i snøskred. Målet med prosjektet «White Heat» var å finne svar på hvorfor folk frivillig utsetter seg for skredrisiko. For å ta en god beslutning må vi sammenligne de kostnader og nytte som de ulike alternativene fører med seg. Økonomer ser våre valg som rasjonelle hvis vi bruker all informasjon som vi har tilgjengelig, og hvis vi velger det alternativet som vi forventer vil gi oss høyest mulig tilfredshet i det lange løp. Økonomer ser beslutningsmiljøet som effektivt hvis det tvinger oss til å ta med alle positive og negative virkninger av vårt valg i vår beslutning. Dette er ikke tilfellet i skredterreng. Hvis en skikjører løsner ut et skred kan biler, bygninger, skog og andre skikjørere i utløpsområdet bli truffet. Dette er kostnader som ikke direkte påvirker den som tar beslutningen å kjøre ned et bratt heng. I tillegg har redningsaksjoner og medisinsk behandling store kostnader som til stor del bæres av samfunnet. Til sist er mennesker er sosiale dyr. Vår adferd kan derfor påvirke følelser og adferd hos andre mennesker. Folk som velger å kjøre risikable heng bærer derfor ikke hele byrden av sine beslutninger. Dette gir insentiver å ta mer risiko en hva som er best fra samfunnet sin side. Det er også flere årsaker til at beslutninger i skredterreng ikke alltid er rasjonelle. Mennesker bruker ofte tommelregler for å spare energi. Når vi virkelig ønsker noe, eller når vi opplever sterke følelser, har vi også en tendens å sette søkelys på umiddelbare mål istedenfor mål som ligger lengre fram i tiden, selv om dette kan skade oss. Følelsene våre, i kombinasjon med det fysiske og sosiale miljøet, påvirker også opplevelsen av risiko. White Heat prosjektet analyserer hvordan følelser, sosiale og kognitive faktorer påvirker opplevelsen av, og villigheten å utsette seg selv for, fare i skredterreng. Våre resultater viser at skikjørere er gladere når de står på ski enn når de er hjemme. Det å være glad ser likevel ikke ut å påvirke risikotaking. Vi finner at holdninger til risiko, opplevd fare, evne å håndtere risiko og skredutdanning er de viktigste faktorene bak terrengvalg i vinterfjellet. Deltakere som enten sier seg være villig å ta mye risiko eller som er flinke til å stå på ski, er mer villig å kjøre bratt terreng, mens deltakere som har tatt skredkurs er mindre villig å gjøre dette. Vi tolker disse funnene som at skikjøreres beslutninger i skredterreng stort sett er rasjonelle. Vi har også gjort funn som er mere bekymringsverdige. For eksempel har vi funnet at irrelevant informasjon om tidligere skredfare påvirker opplevd skredfare i dag og forventet framtidig skredfare. Denne effekten forsvinner ikke da folk får detaljert informasjon om skredproblemet. Overraskende nok er effekten sterkest blant folk som har tatt skredkurs. Vi har også funnet indikasjoner på at skikjørere overvurderer kontrollen sin over snøen. Dette er urovekkende da overmot i skredterreng øker risikoen for alvorlige ulykker. Vi kommer til å studere hvordan overmot og det å bruke tid, energi og penger for å komme til fjellet, påvirker risikotakning nærmere. Vår forskning på sosiale faktorer viser at sosiale signaler er viktige. Våre resultater viser at mange av oss sammenligner sine prestasjoner med andres, spesielt når de driver med noe som har en sosial verdi. Gruppepress og sosiale ambisjoner i vinterfjellet øker villigheten til å utsette seg for skredrisiko. Tilstedeværende av en venn som ønsker å kjøre ned et bratt (og potentielt farlig) heng, eller bare det at andre folk kjører brattere terreng, driver mange til å ta mere risiko enn de egentlig ønsker. Våre funn vil kunne brukes for å forbedre naturfarevarsel, utdanning i risikohåndtering og individuell risikohåndtering. Viss type informasjon kan forstyrre opplevelsen av risiko. Det er derfor viktig å evaluere informasjons-innholdet i varslet nøye. Kunnskap forbedrer evnen til å ta beslutninger, men overmot og sosiale faktorer kan forvrenge både vurdering av risiko og insentiver. Dette peker på at det er viktig å inkludere kognitive og sosiale faktorer i utdanning i risikohåndtering.

The project has contributed crucially to the establishment of an internationally renowned interdisciplinary research group on decision-making under uncertainty at UiT. It has further created collaboration with distinguished researchers at e.g., Carnegie-Mellon University, Max-Planck Institute, Montana State University, Umeå University and Helsinki University. These collaborations have provided UiT with world-leading competence in decision-making, snow science, and education. The project has created collaboration between researchers and practitioners at avalanche warning services, resulting in e.g., an automatization of the Avalanche Terrain Exposure Scale. The map layer can be used for research and for risk mitigation in avalanche terrain. The research output has been disseminated to policy makers, practitioners, and recreationalists via e.g., open access publications, avalanche seminars, recorded presentations, and podcasts. Some of the material is now used in avalanche courses.

The questions asked in this research proposal are related to mechanisms behind risk-taking behaviour. More specifically, we aim to analyse how (i) positional preferences (i.e., utility based on social comparisons) linked to social identity, (ii) incidental affect and (iii) the trend in the level of risk affect individuals' perception of, and exposure to, risk. In particular, these questions will be applied to a context of risky behaviour in avalanche terrain. To answer our research questions, we will develop new theory and test our derived hypotheses empirically. The main challenges to achieve our goals are to: 1) identify and rank social identity, 2) create a valid measure of risk-taking behaviour, and 3) to compile a sufficiently large and representative dataset of backcountry recreationists. The cross-disciplinary composition of our research group, with expertise in snow science, economics, psychology and geography, along with our location in Tromsø, Norway, and Bozeman, Montana, USA, and our access to a large global dataset on backcountry ski tours, provides us with a unique capacity to face these challenges and reach our goals. The knowledge produced by the research proposed is valuable for policy makers in a number of settings. If risk-taking behaviour is linked to positional preferences and social identity, this implies that the level of risk-taking behaviour is inefficiently high and that the effectiveness of policy may be improved if targeted at certain groups rather than individuals. If incidental moods or trend in the level of risk affect risky decisions, then policy that target rational decision-makers may not work as planned. Our special application on risk-taking behaviour in avalanche terrain will produce knowledge that can be directly applied to avalanche education and forecasts services.