Implementing Collaborative Skill-Based Interventions between State and Community Child-Welfare Services in Norway:Improving Child Well Being

Implementering av Omsorgs- og endringsmodellen (OEM) i barnevernet er et internasjonalt samarbeid med hovedmål å styrke livskvaliteten, mental helse og omsorgstilbudet for barn og ungdom under beskyttelse av barnevernet. OEM legger stor vekt på kompetansebygging for personalet som underbygger bedre samhandling med psykisk helsetjenester i tillegg til å styrke samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern. Barn og unge i beskyttelse av barnevernet har ofte opplevd traume, misbruk og omsorgssvikt. De har oftere psykiske problemer, høyere risiko for selvskading, stoffmisbruk og atferdsproblemer. Forskning viser imidlertid at ferdighetstrening og traumefokuserte intervensjoner er effektive hjelpemidler, både for barna og deres familier, til å redusere psykiske problemer, problematferd samt redusere risikoen for å trenge ytterligere hjelp fra barnevernet. OEM var opprinnelig utformet for ungdommer med psykiske problemer med høy risiko for stoffmisbruk, selvmord eller kriminell atferd. OEM ble tilpasset det norske barnevernet i et samarbeid med University of Washington, Bufetat region nord og Regionsenteret for barn og unges psykiske helse Øst, og Sør. Modellen inneholder systematisk kartlegging, emosjonsregulering og ferdighetstrening, med en høy grad av brukermedvirkning, som har som mål å hjelpe unge og deres familier/fosterhjem i forebyggende arbeid i nærmiljøet samt gi støtte i overføring fra institusjon til nærmiljø. Forskingsprosjektet hadde som mål å evaluere implementeringen av OEM i barnevernet i tillegg til å studere hvilke utfall intervensjonen har for barna og deres familier. Vi fant at implementeringen av OEM synes å være hensiktsmessig for, og akseptert av, barnevernsinstitusjonsbeboere, omsorgspersoner og institusjonsansatte, og ha 2) OEM kan ha en positiv påvirkning på unges psykiske helse og atferdsmessige utfall, og derfor at 3) det er mulig å tilpasse en evidensbasert tilnærming utviklet i USA til det norske barnevernet.

Oppnådde resultater: 1. OEM var gjennomførbart for norske barnevernsinstitusjoner. 2. OEM ble tatt godt imot av ungdom, foresatte og ansatte. 3. Tilpasning av modellen til norsk kontekst var nødvendig for å øke gjennomførbarhet og aksept i det norske barnevernet. Disse tilpasningene inkluderer blant annet oversettelse av materiale, begrepsendringer og større miljøfokus på institusjon. 4. En preliminær innsikt i utviklingen for ungdommer som mottar programmet, på områder som internaliserende og eksternaliserende atferd, evne til følelsesregulering og bruk av ferdigheter tillært i programmet. 5. Innsikt i implementeringsprosessen fra ansattes perspektiv. 6. Identifisering av styrker og forbedringsområder for implementering av modellen til kommunalt barnevern. 7. Konkrete forslag til hvordan modellens implementering kan styrkes, med bruk av implementeringsvitenskap og tjenestedesign. 8. Hvilke hjelpetiltak som eksisterer for ungdom i overgangsfasen fra institusjon, effekten av disse, samt evaluering av kvaliteten på evidensgrunnlaget. 9. Forskningskunnskap om hvilke elementer som brukes i tiltak for ungdom som oppholder seg på institusjon og som har eksternaliserende og/eller internaliserende vansker, og effekten av disse elementene. Resultatene har følgende betydning: 1. Våre resultater tilsier at det er mulig å tilpasse en evidensbasert tilnærming utviklet i USA til det norske barnevernet. 2. OEM, som er en DBT-tilpasning, ble godt mottatt av en hel organisasjon samt brukere. 3. OEMs fidelitet, adherence og aksept ble sikret gjennom jevnlig booster-trening og oppfølging. 4. Det ble utviklet flere nyttige verktøy for å evaluere implementering av OEM i barnevernet, inkludert en forenklet sjekkliste for individuelle sesjoner, miljøbehandlingstrekk og en fidelitetsskala for evalueringen av OEM. 5. OEM synes å være hensiktsmessig for, og akseptert av, barnevernsinstitusjonsbeboere, omsorgspersoner og institusjonsansatte. 6. OEM kan ha en positiv påvirkning på unges psykiske helse og atferdsmessige utfall. 7. Kjennetegn hos barn og unge som mottok hjelp fra kommunalt og statlig barnevern ble kartlagt. 8. Implementeringsprosessen ble ansett som positiv av de ansatte. 9. Styrker og forbedringsområder for implementering ble identifisert. 10. At hjelpetiltak for ungdom i overgangsfasen fra institusjon kan se ut til å ha en positiv effekt.

The implementation project is an international collaboration designed to improve long-term mental health, general well-being and sustainable care of children in protection of the Norwegian CWS through an unique implementation strategy that brings together the staff at the institutions and the municipalities in a collaborative project. Children in CWS often have a history of trauma such as neglect and abuse. They have significantly higher rates of mental problems than the general population and are at increased risk of suicidal behavior, drug use and behavior problems. Research shows that effective transition planning, coupled with skill-focused and trauma-informed interventions for both the children and their families effectively mitigates mental- and behavioral health problems and reduces the risk to re-engage with the CWS-system. Such efforts prove to be highly cost-beneficial over time. The proposed project aims to examine the feasibility and outcomes of a Norwegian adaptation(OEM)of a transition and prevention program (ITM-FIT) which targets skill-building at the institution, and provides preventive tools and transition support to families and foster homes in their home community. This trauma-informed program is designed for youth with mental health related concerns who are at risk for substance use, suicide, or criminal behavior. The therapeutic intervention combines components of family systems therapy, dialectical behavior therapy, motivational interviewing, behavioral parent management, and relapse prevention. The implementation targets the care and treatment CW institutions, foster homes and municipalities in region north. Program evaluation will examine 1)pre and post-treatment effects, 2)staff performance/competence, 3)level of adherence and fidelity. The project let us address critical implementation science questions; a)impact on staff b)mediating organizational and individual factors influence on treatment effect and c)impact of treatment adaptation.