Imagining and experiencing the refugee crisis (IMEX)

IMEX-prosjektet har bestått av to sammenhengende deler; den første undersøker hvordan nylig ankomne asylsøkere og flyktninger har forestilt seg og opplevd Europa. Denne delen av prosjektet baserer seg på observasjoner og dybdeintervjuer som fokuserer spesielt på tiden i Syria, flukten og hvordan opplevelsen av å komme til og etablere seg i Norge har vært. Denne delen av prosjektet undersøker dessuten hvordan den Syriske aktivister i Berlin og Oslo arbeider for å påvirke den politiske og humanitære utviklingen i Syria og hvilken rolle erfaringene under opprøret og krigen i Syria og mottakerkonteksten har hatt for om folk liv og hvorvidt de har fortsatt sin politiske aktivisme. Prosjektet fokuserer på syrere på grunn av deres relativt høye sjanser for å få innvilget asyl. Dette har muliggjort oppfølging og re-intervjuing av en del av utvalget gjennom den første perioden av bosettingsfasen. Analysene viser at også perioden etter flukten er preget av restriksjoner på mobilitet, både tvunget mobilitet mellom mottak og manglende råderett over hvor man skal bosette seg og immobilitet både sosialt og eksistensielt knyttet til en opplevelse av å ikke kommer seg videre i livsløpet. Også dem som får innvilget asyl relativt raskt har en sterk opplevelse av stagnasjon etter ankomst. De høyt utdannede som bidrar til prosjektet har også mange muligheter til å gjenopprette kontroll over sin egen sosiale mobilitet og hverdagsmobilitet. De møter mange byråkratiske begrensninger og hverdagslige begrensninger som fordommer, men også mange formelle og uformelle mulighetsrom til å få brukt sine ressurser og sin utdannelse og oppnå mer autonomi overs sine egne liv. Det politiske engasjementet til Syrerne er preget av hvilke erfaringer de gjorde under opprører mot styresmaktene og hvilket miljø de møter i Europa for å videreføre dette engasjementet. I Berlin er det gode muligheter for videreføring, mens i Oslo overføres engasjementet til andre arenaer av politikk og samfunnsliv siden muligheten for å stå sammen for å påvirke politisk i Syria er relativt begrenset i Oslo. Den andre delen av prosjektet baserer seg på kvalitative intervjuer og kvantitative paneldata om majoritetsbefolkningens opplevelse av og holdninger til migrasjon og mangfold, etter en kritisk hendelse som 'flyktningkrisa'. Også i denne delen av studien har vi fulgt opp lokalsamfunn over tid for å forstå hvordan tilnærmingen til nykommere utvikler seg når kontinuitet tar over for krise og undersøker forskjellen i holdninger på det lokale og nasjonale nivået. Vi finner at forskjellen mellom å forestille seg og oppleve å få asylsøkere og flyktninger til sitt lokalmiljø er nokså stor og at lokalmiljøene opplever et kollektivt lettelsens sukk etter opprettelsene a mottak. I forkant av opprettelsen oppstår det imidlertid mye uro, både frykt knytta til selve mottakene mens også naboene i mellom når svært ulike holdninger kommer til overflaten blant annet under informasjonsmøtene som blir holdt i forkant. De kvantitative funnene viser at holdningene til innvandring til Norge ble mer restriktive i perioden, men at holdningene på lokalt og nasjonalt plan skilte seg fra hverandre i det vi kaller et nasjonalt-lokalt holdnings-gap. Selv om opprettelsen av mottak skjedde lokalt og flyktningene ble bosatt lokalt, opplevde Norges befolkning Flyktningkrisa gjennomgående som en mindre forandring på lokalt enn nasjonalt plan. Både den kvalitative studien om integreringstiltak og den kvantitative delen av studien viser altså at det ser ut til å ligge et større potensial for å inkludere nykommere på lokalt plan sammenliknet med det man går ut ifra med utgangspunkt i holdningsundersøkelser på nasjonalt plan.

Både den kvalitative studien om integreringstiltak og den kvantitative delen av studien viser at det ser ut til å ligge et større potensial for å inkludere nykommere på lokalt plan sammenliknet med det man går ut ifra med utgangspunkt i holdningsundersøkelser på nasjonalt plan. Fokuset både i politikk, media og forskning er ofte rettet mot å forstå motstand og skepsis. IMEX-studien viser at en dypkulturell forståelsesramme om gjensidighet og inkludering er det som i størst grad preger intensjonen asylsøkere og flyktninger møtes med på lokalt nivå i Norge. Flere stakeholders har vært svært interessert i studien og særlig UDI har vært eksplisitte på at de legger resultatene fra prosjektet til grunn i sin planlegging av nye etableringer av asylmottak i norske lokalmiljø.

This project will consist of two interconnected pillars; the first will concentrate on how recently arrived asylum seekers have imagined and experienced Europe. We will pay particular attention to how the decision-making process regarding why, how and where to go is made and how asylum seekers experience arriving and establishing themselves in Norway. The pillar will focus on Syrian nationals, the largest group arriving to Europe and Norway in 2015 and 2016. Syrians relatively high chances of being granted asylum in Norway will allow us to follow people as they settle in Norway throughout, and beyond, the project period. The second pillar of the project will investigate how members of local communities in Norway have imagined and experienced the arrival of the refugee crisis to Europe and to their local communities in Norway. The project will take three different local communities in Norway as its point of departure, focusing on urban and rural areas where facilities for asylum seekers were/are estbalished. The main area of research will be on the west coast of Norway which, during the peak year 2015/2016, offered both relatively large urban facilities and an several rural facilities of different categories and sizes. By studying encounters between local communities and asylum seekers who become settled refugees this project will outline key elements of best- and worst case scenarios of social intergration between newcomers and Norwegians. The particular strengths of the study will lie in i) drawing on a multitude of methods and ii) in taking into account perspectives of both recently arrived asylum seekers/settled refugees and local community members on all sides of the political spectrum in order to piece together analyses and communicate results of high relevance to scholars, policy makers and user groups.