Myths about Language in the Middle Ages

Formålet med dette prosjektet har vårt å undersøke hvordan myter om språk ble brukt I middelalderen til å forklare hvordan enkeltspråks opphav, og hvilken rolle de hadde i historien. Disse mytene hadde en viktig rolle i fremveksten av folkespråkene. Dette prosjektet har særlig undersøkt hvordan slike myter ble bruk i Irland og på Island. I dag kan man buke ens eget språk til alle formål. Slik har det ikke alltid vært. I middelalderen ble latin og gresk regnet som de kultiverte og lærde språkene, men disse var også fundamentalt ulikt dagligtalen. Ved å undersøke myter og opphavshistorier, kan finne ut hvordan middelalderens lærde skapte autoritet for sine egne folkespråk. Dette var nødvendig for at de skulle kunne bruke å bruke folkespråkene til høykulturelle og administrativ funksjoner som vi i dag tar for gitt. Mange av middelalderens lærde trodde at latin aldri hadde eksistert som et ekte språk, og at det var en akademisk oppfinnelse. Fordi det var en oppfinnelse, kunne man forklare hvorfor latin hadde grammatikk og regler. Folkespråkene ikke hadde det, og ble ansett som barbariske og anarkiske. Middelalderens lærde hadde derfor et behov for å skape autoritet for deres eget språk, og ofte måtte man låne denne autoritet fra andre kilder. Argumentene var gjerne at deres språk var kulturbærere, og gjerne med et mytisk opphav som stammet fra Troja, fra Babels tårn, eller at Hieronymus eller Adam og Eva hadde snakket deres språk. Målet med dette prosjektet har vært å forske på hvordan middelalderens intellektuelle selv forklarte argumenterte for denne legitimiteten av folkespråkene. Prosjektet startet opp i august 2017. Åpningskonferansen "Language Myths in the Middle Ages c. 400-1400" ble arrangert ved UiO 16-18 august. På konferansen deltok det 15 internasjonale forskere med egne innlegg. En doktorgradsstipendiat og en postdoktor har vært tilknyttet prosjektet med sine egne prosjekter. I 2018 har prosjektet arrangert den internasjonale konferansen "The Dating of Old Norse and Celtic Texts" i Oslo, og prosjektgruppen deltatt med funn i på "Vernacular Languages in the Long Ninth Century", University of Kent. I 2019 ble ble det et arrangert et fagseminar med temaet Latin-Norse Translation , der Michael Herren bidrog som foreleser. Prosjektgruppen har også holdt et plenar på 94th Annual Meeting Medieval Academy of America. I 2020, arrangerte prosjektet en av sine siste konferanser, "Germano-Celtic Learned Culture c. 600-1100" i Oslo. Ved utgangen av prosjektet har forskerne publisert sine funn i som doktorgrad og i flere monografier, her iblant "The Poetic Genesis of Old Icelandic Literature" som i 2020 ble gitt ut på forlaget Walter de Gruyter. Prosjektet ble avsluttet i januar 2021.

The project's academic impact influences the fields of Old Norse and Irish philology in particular. The PI's monograph The Poetic Genesis of Old Icelandic Literature has presented the field of Old Norse with a synthetic and methodologically rigorous reassessment of Old Norse literary developments and perceptions of language in the period c. 850-1400. PhD Fellow Engesland's dissertation represents a breakthrough in the study of the most important text on any vernacular language 'the Auraicept na nÉces' from the Early Middle Ages, and Engesland's prospect for impacting the field of Irish philology are considerable. His project has also laid the groundwork for a new edition of this invaluable text, that is famous among medieval scholars generally, but that is poorly understood by most, since it suffers from a lack of an accessible and relevant presentation.

In medieval Europe, those who wished to defend the use of their native language often did so by presenting a myth about its origin. They argued that their particular language was the best of all that had been present at the Tower of Babel, or that the pagan gods had spoken their language, or that a particular Church Father had translated the Bible to their idiom. The importance of such narratives to the emergence of the vernaculars has, however, passed largely unnoticed in modern research. A study of medieval myths about language promises to enhance our understanding of the evolution which would eventually result in the full functional scope of the modern European languages. This is of particular importance since the Middle Ages was the formative period for developing the vernaculars languages into workable tools for all levels of discourse, a necessary prerequisite for our modern society. Myths are the most promising sources for understanding how medieval authors themselves conceptualized what they were doing when they used their own language for literature and scholarship, something which we today take for granted but which was a problematic proposition at the time. The project will study these developments in Europe at large, and the project leader will here collaborate with a team of 15 international specialists to cover the many languages and literatures involved. The project leader will himself conduct a focused study of Iceland and Ireland, where myths about language were used in particularly creative ways. The project will also address the issue of how myths can serve as explanations by presenting concrete narrative about the abstract entity of language. Based on perspectives developed within linguistics, a theoretical framework will be worked out which allows for a focused analysis of myths, but also of images, as a means to explain abstract entities in terms of concrete narrative or of pictorial motifs.